ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Vaksiner for framtida

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 13.09.2014

BARNEVAKSINER: De fleste barn i vestlige land blir i dag vaksinert. Hvilke sykdommer det vaksineres mot, varierer imidlertid noe fra land til land. (Foto: Science Photo Library/ NTB scanpix)


Nye vaksiner utvikles stadig, mens andre forsvinner fra det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Om noen år vil vi kanskje kunne vaksineres mot influensa en gang for alle.

Siden koppevaksinen ble påbudt i 1810, har vi hatt et barne-
vaksinasjonsprogram i Norge. Etter den tid har stadig nye vaksiner blitt introdusert, og det 
anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder nå vaksiner mot ti sykdommer. Til høsten introduseres den ellevte: rotavirus-vaksinen. Rotavirus er en vanlig årsak til diaré og oppkast hos små barn.

– Hvilke vaksiner som skal 
ntroduseres i barnevaksinasjonsprogrammet, er til sjuende og sist en politisk avgjørelse, sier overlege ved avdeling for vaksine ved 
Folkehelseinstituttet, Synne Sandbu.

For at en vaksine skal tas inn i programmet, må den for det første være ferdig utviklet og 
testet. Er den det, settes det ned en arbeidsgruppe som vurderer om sykdommen er så alvorlig og utbredt at vaksinering er 
hensiktsmessig, og om vaksinen egner seg for barn.

– En annen arbeidsgruppe vil så gjøre en kostnad-nytte-analyse, før det blir opp til politikerne å avgjøre. På den måten har 
rotavirusvaksinen fra høsten av blitt et tilbud til alle barn, og samme prosess lå til grunn da HPV-vaksinen ble introdusert i 2009, forteller Sandbu.

Droppet vannkoppvaksine

Selv om en vaksine er tilgjengelig, er det ikke gitt at den blir 
tilbudt alle gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

– I enkelte vestlige land tilbyr man alle barn vaksine mot vannkopper. Den vaksinen er foreløpig ikke tatt inn i vaksinasjons-
programmet i Norge, både fordi det er tvil om den gir god nok beskyttelse, og fordi det kan 
diskuteres om vannkopper er et så stort helseproblem at alle bør vaksineres, sier Sandbu.

Enkelte vaksiner har også blitt tatt ut av programmet – koppevaksinen forsvant på 1970-tallet fordi sykdommen var utryddet, mens BCG-vaksinen ble tatt ut i 2009 fordi risikoen for å bli smittet av tuberkulose i Norge var så lav.

– En del vaksiner, deriblant BCG-vaksinen, anbefales kun for risikogrupper, sier Sandbu.

Samtidig som det finnes 
vaksiner man ikke tilbyr alle 
norske barn, har Sandbu flere vaksiner på ønskelista, som foreløpig ikke er utviklet.

– Jeg skulle gjerne sett en vaksine mot norovirus, som gir mage- og tarminfeksjon både hos barn og voksne. Og mot RSV, en luftveissykdom som små barn kan bli nokså medtatte av. Det hadde også vært fint med en vaksine som beskytter mot alle former for influensa, sier hun.

– På verdensbasis skulle man dessuten gjerne hatt en bedre 
tuberkulosevaksine og vaksine mot hiv og malaria, fortsetter hun.

Norsk vaksineforskning

Vaksinene Sandbu etterspør, kan potensielt bli utviklet i Norge. I fjor ble K.G. Jebsen-senter for forskning på influensavaksiner opprettet. Senteret forsker 
primært på influensavaksiner, men arbeider også med vaksiner mot hiv og tuberkulose. Til 
høsten vil man også starte opp et prosjekt som retter seg mot malaria.

Ett av områdene senterets forskere arbeider med, er å 
utvikle en influensavaksine som virker år etter år, mot alle typer influensavirus.

– Problemet med influensa-viruset er at det endrer seg hele tiden. Løsningen kan derfor være å lage en vaksine som 
angriper en bestanddel av 
viruset som ikke endrer seg, men som viruset trenger for å virke, forteller professor i immunologi og leder for senteret, Bjarne Bogen.

DNA-vaksine

De fleste vaksiner som gis i dag, består av bakterier eller 
virus som er døde eller svekket. Den konvensjonelle influensavaksinen dyrkes i egg, og dette er både kostbart og tidkrevende. Bogen og hans forskningsgruppe jobber i stedet med å utvikle DNA-vaksiner.

– DNA som sprøytes inn, tas opp i noen av det vaksinerte individets celler. Disse cellene vil avlese DNA og skille ut vaksineprotein. Vaksineproteinet er designet slik at det oppsøker viktige celler i immunsystemet, og setter i gang kraftige 
immunsvar, forklarer han.

– Dette er et vaksineprinsipp som potensielt ikke bare kan brukes på influensavaksiner, men også mot sykdommer som hiv og malaria, forklarer han.

Foreløpig har de fått det 
såkalte Vaccibody-prinsippet til å fungere på mus. Det kan imidlertid ta tid før en slik vaksine når ut til folk flest.

– Utfordringen vår er nå å få til en vaksine som har effekt også hos større dyr og mennesker. Det vil nok ta en god del år før vaksinen både er ferdig utviklet og ikke minst testet så man vet den er trygg, påpeker han.

Barnevaksinasjonsprogrammet

I Norge har man et eget vaksinasjonsprogram for barn. Vaksinasjon foregår på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten, og begynner vanligvis når barnet er 3 måneder gammelt.

Tidligere var enkelte vaksiner påbudt, men alle vaksiner er nå kun et tilbud. De aller fleste velger å vaksinere barna sine – over 90 prosent av norske barn blir vaksinert. 

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet inneholder for øyeblikket vaksiner mot ti forskjellige sykdommer: Difteri, stivkrampe, kikhoste, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), 
pneumokokksykdom, poliomyelitt, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV). Fra høsten av vil også vaksine mot rotavirussykdom inngå. I tillegg tilbys noen barn vaksine mot tuberkulose og hepatitt B.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)


Programvaksiner 
i Norge

• Koppevaksine: Ble innført i 1810, og var påbudt til 1976. Vaksinen er praktisk talt ikke brukt etter 1980, da kopper ble erklært utryddet. 

• BCG-vaksine (BCG = Bacille Calmette Guérin, vaksine mot tuberkulose): Innført i 1947. Den var påbudt fram til 1995, deretter frivillig. Allmenn vaksinasjon av ungdomsskoleelever ble avsluttet i 2009. Nå tilbys vaksinen bare til barn i definerte risikogrupper.

• DTP-vaksine (D = Difteri, T = Tetanus (stivkrampe), P = Pertussis (kikhoste)): Ble innført i barne-
vaksinasjonsprogrammet i 1952, men det tok noen år før vaksinen var i bruk i alle landets kommuner. 

• Poliovaksine: Innført skoleåret 1956/57. 

• Meslingvaksine: Tatt inn i vaksinasjonsprogrammet i 1969. 

• MMR-vaksine (M = Measels 
(meslinger), M = Mumps (kusma), R = Rubella (røde hunder)): Har blitt tilbudt alle barn siden 1983. Vaksine mot røde hunder har vært tilbudt jenter i ungdomsskolen fra 1978.

• Hib-vaksine (Haemophilus 
influenzae B): Kom inn i programmet i 1992. 

• Pneumokokksykdom: Tatt inn i vaksinasjonsprogrammet fra 2006.

• HPV-vaksine (vaksine mot livmorhalskreft): Tatt inn i vaksinasjonsprogrammet i 2009.

• Rotavirusvaksine: Kommer inn i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2014.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no