ANNONSE

HUS & HAGE

Ta grep om høsthagen

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Tri Nguyen / Scanpix 


Publisert: 13.09.2014

VÅTT: Etter den våteste sommeren gartner og landskapsarkitekt Gro Jørgensen kan huske, har syrinhortensiaen blitt brun før tida. Men vanligvis står blomstene fint utover høsten.


Forbered deg på vinter ved å gjøre det beste ut av høsthagen og starte planleggingen av neste sesong.

– På denne tida kan du sette i gang små­prosjekter, slik som å plante hardføre roser slik jeg har gjort her. Disse skal etter hvert dekke det hele, sier gartner, landskaps­arkitekt og hage­bokforfatter Gro ­Jørgensen.

Mellom noen små ­busker i ­bedet står noen ganske ­ny­plantede historiske roser. De er ennå ikke store vekstene, men om en tre års tid skal de ha vokst seg staute og vakre.

En runde i den fire mål store hagen til Jørgensen bekrefter mistanken om at en hageeier langt ifra blir arbeidsledig av at sommer blir til høst.

Del og let

Ønsker du å forberede en ny hagesesong, er det mye du kan gjøre om høsten. I tillegg til å sette løker for å sikre fargerike vårtegn, kan du anlegge bed og fylle dem med snadder fra både egen og andres hage.

– Du kan dele og flytte de fleste stauder nå, med unntak av dem som blomstrer om høsten. Bruk en spade for å dele ­røttene. ­Hosta, iris og lungeurt er ­stauder som egner seg til dette, sier Jørgensen­.

– Stokkroser, primula og revebjeller selvsår seg. Du kan derfor gå på jakt etter små planter rundt morplanten og flytte dem dit du vil, sier Jørgensen.

Mangler du egne planter, men har en snill hagenabo, kan du spørre pent om å få låne med deg noen staudedeler eller små­spirer. Kanskje trives de like godt på din side av gjerdet?

– Og gå for all del på høstsalg. Selv om staudene ser begredelige ut nå, kommer de seg fort, sier Jørgensen.

Ta kontroll

Også i de mer matnyttige ­delene av hagen er det rom for forandring nå. Gro Jørgensen står i jordbæråkeren og røsker opp noen voksevillige utløpere.

– Disse kan du bruke til å lage nye planter. Men lar du ut­løperne vokse fritt, gror jordbæråkeren igjen, og de stjeler næring, sier hun.

Høsten er også tiden for å få kontroll på kvist og kvast som har fått boltre seg gjennom en hel sesong eller flere. Bær­buskene har det bedre uten ­grener som har nådd fem års alder.

Kirsebær- og plommetrær skal beskjæres og tynnes om høsten, ikke om våren. Og helst etter at bladene har falt av. ­Beskjæres de om våren, blør de, det vil si at de blir tappet for sevje. Dette gjelder også bjørk. Også hardføre prydbusker og hekker kan med fordel be­skjæres om høsten.

– Men det som blomstrer på gammel ved, må få stå, sier ­Jørgensen.

– Dette gjelder først og fremst prydbusker som blomstrer om våren, slik som skjærsmin, ­syrin og rhododendron. ­Knoppene er allerede laget i grenene og venter på våren. Vil du ha blomstring hvert år, må du vente med å klippe dem ned til rett etter blomst­ringen, sier redaktør Tommy Tønsberg i Norsk Hagetidend.

Grådige rådyr

Ennå står purre, gulrøtter, ­potet, grønnkål og rosenkål godt i ­jorda. Grønnsakene kan høstes nå, men tåler også litt frost.

– Det som står i jorda, tåler litt nattefrost. Kulda trenger ikke ned i bakken med en gang, sier Tønsberg.

Men har du rådyr i nærområdet, er grønnkålen likevel i faresonen. De saftige bladene er fristende føde for dyra når det begynner å skorte på andre godbiter.

– Noe frukt tåler litt frost, men det kommer an på sorten. ­Meste­parten bør høstes før det har blitt kaldt. Det er spesielt viktig hvis frukten skal lagres, sier ­Tønsberg.

Frostnettene har kommet ­snikende, og løvet har så smått begynt å falle. Ta fram riva og rak bort løvet etter hvert, så blir ikke jobben så tung, er rådet fra Gro Jørgensen.

– Og til slutt, hvis det er lite løv igjen på bakken, kan du kjøre over med gressklipperen. Da blir det næring til jorda, sier ­Jørgensen.

Fine ­høststauder

Høstasters

Oktoberbergknapp

Høstfloks

Høstanemone/ Kinasymre

Astilbe (flere typer)

Høstprimula

Solhatt (flere typer)

Kransvakkerøye

Søyleblomst

Dvergslirekne

Duehode

Cimicifuga

Storstjerneskjerm

Tistler


Vern om ­ungtrærne

Rådyr liker å feie geviret sitt på trær, slik at barken flerres av. Unge trær risikerer å bli helt ødelagte og få greiner knekket, og det er derfor lurt å beskytte dem med hønsenetting. – En plastmansjett rundt stammen beskytter mot mus og små­gnagere gjennom vinteren, sier gartner og landskapsarkitekt Gro Jørgensen.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no