ANNONSE

HUS & HAGE

Lys i mørket

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 13.09.2014

KVELDSKOS: Nordmenn er i verdenstoppen, kanskje bare slått av nederlenderne, når det gjelder bruk av levende lys hjemme. Men lysene kan være laget av så mangt. Noen soter mye og gir dårlig inneklima. 


Nordmenn er storforbrukere av levende lys. Det gir stemning i stua, men tenker du over hva lysene er laget av?

200 millioner ­høres veldig mye ut, men det er så mange telys nordmenn ­tenner og brenner hvert år. Da er altså ikke andre typer levende lys – som stakelys, kubbelys og krukke­lys – tatt med i regnestykket.

Bare i norske dagligvare­butikker selges det cirka 40 millioner lys i løpet av julemåneden ­desember, opplyser Grønn 
Hverdag.

Tente lys er vakkert og stemnings­fullt, særlig når høst- og vintermørket senker seg over Norge. Men Brita Haneberg, miljørådgiver i Grønn Hverdag, jubler ikke over at nordmenn er i verdens­toppen når det gjelder bruk av levende lys. Hun 
mener vi bør beholde kosen, men begrense bruken – og kjøpe lys med høy kvalitet som brenner lenger.

Stearinlys av parafin

De billigste lysene er sjelden merket med hva de er laget av, men ifølge Haneberg er de fleste «stearinlys» laget av parafin – ikke stearin.

– Parafin utvinnes av råolje, og dermed slippes det ut klima­gasser ved brenning. Ekte stearin er ikke nødvendigvis noe bedre. Stearin lages stort sett av palme­olje. Mesteparten av verdens palme­olje produseres i Sørøst-Asia, og dyrking av oljepalme er en viktig årsak til at regnskog blir hogget ned, forklarer hun.

Miljørådgiveren legger til at rene stearin­lys er problematisk selv om man bruker andre oljevekster, som raps. Dersom alle lysene på markedet skulle produseres ved bruk av vegetabilske oljer, ville det lagt beslag på enorme områder med verdifull matjord.

Brenning av lys slipper også ut kjemi­kalier og partikler i innemiljøet. Og jo mer parafin det er i lyset, desto mer kjemikalie­utslipp. Bruk av tungmetallet bly i veken er også vanlig i mange lys, og da særlig i telys.

Stiftelsen Miljømerking, som for­valter Svanemerket, anslår at utslipp ved brenning av parafinlys i Sverige tilsvarer utslippet fra 15.000 biler. Ifølge tilgjengelige tall for Norge skulle brenning av parafinlys her til lands tilsvare utslippet fra cirka 11.000 biler.

– Vi anbefaler svanemerkede lys, stearin­lys laget av stearin­rester eller lys av bivoks. En gene­rell regel er å kjøpe kvalitetslys med lang brenntid. Det er ­dyrere, men bedre for miljøet, sier Brita Haneberg, som legger til at lyset brenner lenger hvis det står unna trekken.

Anbefaler soyalys

Signe Schineller, blogger og interiør­stylist, er ikke av dem som vil ha ned bruken av levende lys. Hun er derimot svært opptatt av at lysene hun tenner – og anbefaler via sin blogg – skal være av god kvalitet.

– Problemet med billiglysene er at de består av mye parafin og noe bly i veken. Disse lysene brenner fort opp, de forurenser innemiljøet, og de soter. Jo mer giftstoffer i lysene, desto mer sot. Duftelys med kunstig parfyme er også noe jeg fraråder. Har man astma, er det ikke bra med billig­lys. Selv får jeg vondt i hodet av sånne lys, forteller Schineller.

Nå sverger hun til lys produsert av soyaolje, og med ren bomullsveke. ­Lysene kan gjerne være tilsatt naturlige, eteriske parfymedufter.

– Soyalys brenner ved lavere varme, de brenner lenger og de soter minimalt. Det lille som blir av sot, kan lett vaskes vekk fordi soya ikke sitter så godt som ­parafin eller palmeolje. Jeg går for miljøvennlige merker som Beautea, Barr-Co, Lucia, Skeem og k. hall designs.

– I tillegg til at lysene er 100 prosent vegetabilske og brenner i opptil 50 timer, er de fine å se på. De kan utgjøre en del av ­interiøret. Et eksempel Barr-Cos lys støpt i gamle apotekerglass. Et annet er k. hall designs' fine krukker som kan brukes som telys­holder, eller til noe helt annet, når lyset er brent opp, legger hun til.

Hun nevner også merket ­Vance ­Kitira. Disse lysene er riktignok laget av parafinvoks, men av den typen raffinert kvalitets­parafin som brukes i matvarer.

Tid for levende lys – unngå brann

• Forlat aldri et rom med levende lys.

• Tente lys må ikke plasseres for nær brennbart materiale. Unngå derfor bruk av brennbare lyse­staker og lysmansjetter.

• Sørg for at stakelyset står ­stødig i lysestaken, og at kubbelys står på et stødig og varme­bestandig underlag.

• Telys skal stå på noe som tåler høy temperatur. Ikke plasser telys direkte på bordet eller en duk. Og unngå bruk av telys laget med plastbeholder.

• Telysholderen skal være åpen og ikke for høy og trang. Flammen må ha litt luft. Tette holdere kan føre til overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel.

• Hvis telyset flammer opp, skal man aldri helle vann på det. Forsøker man å slukke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, for eksempel med en lyseslukker – ikke blås.

Kilde: Norsk brannvernforening



Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no