ANNONSE

VITENSKAP

Slik rives store bygg

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

Kilde: Gjennomføring av rivearbeider, SINTEF Byggforskserien


Publisert: 13.09.2014

KONTROLLERT SPRENGNING: Philipsbygget var i 2000 det første bygget i Norge som ble revet ved hjelp av kontrollert sprengning. FOTO: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB scanpix 


Når bygningene i regjeringskvartalet skal rives, skjer det trolig ved at de klippes opp av store jernsakser.

– Denne skal rives allerede til høsten, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, og peker mot den plastkledde S-blokka i regjeringskvartalet. Statsbygg er byggherre når Y-blokka, S-blokka og R4 skal rives. Rivingstidspunkt for de to siste bygningene er ikke bestemt ennå.

Etter lang tids opprenskning er det nå så å si bare skallene som står igjen, ifølge Nikolaisen.

– Byggene er strippet helt ned innvendig og utvendig slik at det kunne tas et valg om å rive eller bevare, forteller han.

Dermed er også en viktig del av rivingsjobben allerede gjort.

Innvendig omfatter en rivingsjobb generelt å fjerne alt av 
inventar, rive ikke-bærende 
vegger, himlinger og fjerne 
belegg og tepper. Vanskelige, risikofylte konstruksjoner kan rives med riverobot (en mindre gravemaskin som fjernstyres).

Støvsugde ark

Hvert vindu tas ut ved å demontere listverk og kappe eller skru ut det vinduene er festet med. Himlingsplater fjernes, og veggfester løsnes med brekkjern. For å rive trapper brukes håndkraft eller en minigraver og skjærebrenner.

Materialgjenvinning vil ofte kreve at maling eller belegg fjernes fra forurensede overflater, for eksempel ved å sandblåse, slipe eller høytrykksspyle med vann. Miljøskadelige materialer krever spesiell omhu. Ifølge Byggteknisk forskrift (TEK 10) skal minst 60 prosent av avfallet kildesorteres på byggeplassen.

I regjeringsbyggene ga kombinasjonen hemmeligstemplede papirer som skulle tas vare på, og mye asbest, ekstra mye jobb.

– Papirer måtte enkelte steder støvsuges ark for ark, forteller Lars Henrik Moe, prosjektsjef i Norsk Gjenvinning Entrepenør AS.

Sammen med tre andre firmaer har de, på oppdrag fra Statsbygg, tømt bygningene innvendig. 
Firmaet kommer også til å delta i anbudsrunden for å få rive 
byggene.

Tygger betongen

Moe tror den mest sannsynlige rivemetoden vil være å kjøre gravemaskiner med lang arm og store, hydrauliske sakser inn på plassen.

– Når man river store bygninger, bruker man som regel gravemaskiner med sakser som klipper bygget ned i småbiter, sier han.

Gravemaskinarmene kan rekke 30-40 meter opp i været. Jern- og betongsaksene tygger i stykker betongen. Innerst på saksen 
sitter en slags knipetang som klipper armeringsjern.

På gravemaskinene kan det eventuelt monteres pigg, skuffe eller sorteringsklype, avhengig av behov. Trolig vil flere benyttes samtidig: Saks til å klippe i stykker, sorteringsklype til å putte i riktig container og skuffe til å få materialene opp på lastebiler.

Statsbygg-direktøren påpeker at det kan bli aktuelt å sikre gater i nærheten under rivingen. 
Bygninger og folk i området vil bli berørt av både riving og bygging.

– Dette kommer til å være en byggeplass i flere år, med masse anleggstrafikk. Det vil bli støv. Det vil bli støy, sier han.

Sprenging uaktuelt

Andre måter å rive en stor bygning på kan være å sage den i deler, heise delene ned med kran og demontere dem videre nede på bakken. Eller å demontere 
deler oppe i høyden for så å heise dem ned. Det går også an å velte skorsteiner, tanker og andre høye konstruksjoner, men da stilles det store krav til planlegging og plass.

Mest spektakulært er kanskje kontrollerte sprengninger. Det 15 etasjer høye Philipsbygget på Majorstuen i Oslo var i 2000 det første av svært få rive-
prosjekter der man benyttet kontrollert sprenging i Norge. Ifølge SINTEF er det både kostbart og teknisk og sikkerhetsmessig 
utfordrende. I Regjeringskvartalet taler både historien og beliggenheten imot å vurdere det som et alternativ.

– Med så mye folk, brann-
stasjon og tunneler i nærheten – å sprenge noe slikt ville være helt galimatias, mener Moe i Norsk Gjenvinning Entrepenør AS.

Avfallshierarkiet

Jon Larsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, påpeker på generelt grunnlag at det er 
veldig energi- og ressurskrevende å rive et bygg og erstatte det med et nytt.

– De som river bygningene i regjeringskvartalet, bør i 
utgangspunktet prøve å være i toppen av avfallshierarkiet, sier han. Det hierarkiet er som følger:

Å hindre at avfall oppstår, å bruke materialer om igjen,
 materialgjenvinning, forbrenning med energigjenvinning, og forbrenning uten energigjenvinning. Helt til slutt deponering.

Nikolaisen i Statsbygg sier de vil sette strenge miljøkrav til
rivingen. Han ser fram til å komme i gang med å skape et nytt regjeringskvartal. Og hvis det skulle være noen tvil:

– Det er lettere å bygge opp enn å rive ned, sier han.

Rekkefølge i en riveprosess

1. Prosjektering og planlegging inkludert miljøkartlegging, utarbeidelse av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse

2. Klargjøring av bygning

3. Miljøsanering: Fjerne helse- og miljøskadelige stoffer og komponenter

4. Demontering av bygningsdeler

5. Riving av ikke-bærende konstruksjoner og bygningsdeler

6. Etablering av åpninger og hulltaking

7. Riving av konstruktive bygningsdeler

8. Avfallshåndtering, -sortering og -levering

Kilde: SINTEF: Gjennomføring av rivearbeider, Byggforskserien


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no