ANNONSE

HUS & HAGE

Gamle malingstradisjoner

Tekst og foto: Anna Lefvert



Publisert: 27.09.2014

BRED PENSEL: Man kan gjerne bruke rulle til eggoljetemperaen, men Milis Ivarsson synes det går like greit å bruke pensel.


Jord, vann, egg og linolje. Det er de fire elementene som trengs for å blande malerfarge.

Eggoljetempera er en eldgammel fargetype som nå er på vei tilbake – i hvert fall i vårt naboland Sverige, der Milis Ivarsson har trukket den fram fra glemselen.

I hjemmeverkstedet hennes brummer stavmikseren lavt. Det dufter overbevisende av linolje. Fargepigment og vann blandes sammen med egg og olje til noe som ligner pannekakerøre. Og vips, så er malerfargen ferdig.

Rett i vasken

Eggoljetempera er ikke noe nytt påfunn, tvert imot. Store 1400-tallskunstnere som Botticelli brukte fargetypen i sine bilder. Og skraper man et gammelt vindu, er det ikke umulig at det innerste malinglaget er av egg­oljetempera.

Nå som mange blir stadig mer skeptiske til alle kjemikaliene hverdagen vår er fylt av, er eggoljetemperaen interessant, ettersom den er så miljøvennlig. Man kan blande den selv hjemme på kjøkkenet og uten problemer helle restene ut i avløpet. Har man derimot kjøpt miljømerket, allergivennlig, vannbasert farge i en vanlig fargehandel, er restene i spannet å regne som spesial­avfall.

En ferskvare

Milis Ivarsson er ekspert på eggoljetempera, og antakelig den personen som har hatt størst betydning for den nyvakte interessen for malingstypen i Sverige. Hun har brukt et helt liv på å forske på hvordan ulike jordpigmenter fungerer og reagerer sammen.

I et gammelt tømmerhus på landsbygda utenfor Örebro har hun sitt atelier, og her viser hun gjerne fram prosessen.

– Jeg var nok bare et par år gammel første gang jeg kom i kontakt med fargen. Min morfar lærte meg tidlig å blande farge på egen hånd, forteller Ivarsson.

Hun kikker ned i bøtta, der jordpigmentet har skilt seg litt fra vannet, akkurat slik vanlig blåleire ville gjort.

– Farge må dufte godt. Det gjelder både pigmentet og binde­middelet, som er en ferskvare i ordets rette forstand, sier hun.

Fargen kan altså ikke stå i et spann i garasjen i et år og vente på at man skal få tid å male.

– Utfordringen ligger kanskje i at man må tørre å blande fargen selv. Man kan ikke bare åpne et spann og sette i gang å male umiddelbart.

Bergtatt

Jordpigmentene har en varmere fargeskala enn andre pigmenter. Og det var egentlig der det begynte for Ivarsson. Hun sier selv at hun ser verden gjennom form og farge, og mener å ha et slags absolutt gehør for kulør­er og farge­setting. Da hun som 17-åring besøkte Firenze og for første gang opplevde Botticellis malerier, ble det et slags vendepunkt.

– De enorme maleriene hadde verken pansret glass eller egne vakter på den tiden. Jeg fikk møte dem helt alene, og ble – hva skal jeg si – nærmet slått i bakken. Bergtatt. Det var sånn jeg ønsket at mine egne malerier skulle føles, sier hun.

Vel hjemme kunne hun konstatere at Boticellis fargetype var eggoljetempera, men det fantes veldig lite kunnskap om hvordan man skulle blande den for å få fram de riktige egenskapene og nyansene.

– Da man på 1800-tallet begynte å bruke andre fargetyper og pigmenter med tung­metaller, strebet­ man etter en kraftigere­ fargeskala. Malerier med varmere­, mer finstilte nyanser forsvant. Og senere fikk man jo de syntetiske pigmentene.

Detektivarbeid

Etter et par års kunststudier i Lund ga hun seg i kast med å studere­ farge og fargepigmenter på egen hånd, og å jakte på kunnskaper som i stor grad var glemt.

I dag er det riktignok ikke som kunstner hun svinger penselen. Kunstnerskapet kom i bakgrunnen for hennes egen forskning på mineralogi og det detektivarbeidet det var å finne tilbake til de gamle pigmentene.

I dag, når Milis Ivarsson har passert pensjonsalderen, er det fargesetting av hjemmemiljøer hun er mest engasjert i. Gjennom familiefirmaet Av Jord, som hun startet i 2005, selger hun fargepigmenter og holder kurs.

– Jeg er opptatt av å hjelpe mennesker med å skape vakre rom. Det handler om skjønnhet i hverdagen.

Eggolje­tempera – ­fordeler og ulemper

Fordeler:

• Helt miljøvennlig, kan spyles ned i avløpet eller slenges på komposten.

• Kan brukes til alt som skal males, ute og inne, bare man grunner først. Til treverk, tidligere malte flater, mur, tekstil.

• Hindrer utslipp fra tidligere lag med mindre miljøvennlig maling.

• Kan males over så mange ganger man vil.

• Verken flasser eller ­smitter av.

• Eldes vakkert. Glansen i fargen øker med alderen. 

• Kan males i tjukke strøk, oksiderer tvers igjennom uten å bli skrukkete. Kan også brukes som sparkel hvis man blander i jordarten kiselgur.

Ulemper:

• Er en ferskvare som må brukes innen et par dager fra den blandes.

• Må blandes hjemme, og med en viss nøyaktighet.

• Finnes ikke i alle nyanser, for eksempel ikke de aller klareste og skarpeste nyansene.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no