ANNONSE

VITENSKAP

Bataljen i ­Bannockburn

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 27.09.2014

BANNOCKBURN-FESTIVAL: Dette er noe av det man kan se på ­Bannockburn Live, festivalen som markerer 700-årsjubileet for ­slaget som fant sted i nærheten av Stirling Castle. Bannockburn Live er en av årets største begivenheter i Skottland. (FOTO: Gareth Easton / ­VisitScotland) 


Skottene knuste engelskmennene ved Bannockburn for 700 år siden. Nylig pågikk en ny kamp, som kunne endt med at Skottland løsrev seg fra unionen med England.

Slaget ved Bannockburn minnes som en av Skottlands fremste historiske hendelser. Tusenvis av menn mistet livet i løpet av de to dagene kampene pågikk, nærmere bestemt 23. og 24. juni i 1314.

De engelske styrkene, ledet av kong Edvard II, var i klart flertall. Krigerne til Skottlands konge, Robert Bruce, vant likevel. Og med den skotske seieren var den første krigen om skotsk uavhengighet i praksis over.

Om tre måneder er det folkeavstemning i Skottland. Skottene skal avgjøre om landet skal løs­rive seg – eller ikke løsrive seg – fra den britiske unionen.

– Dette slaget i 1300-tallets Skottland har i dag en viktig symbolverdi for veldig mange skotter, uansett om de er for ­eller imot løsrivelse fra England. ­Slaget anses som Skottlands mest sentrale seier over storebror ­England. Og kong Robert Bruce er en av skottenes store helter, forteller Jan Erik Mustad, ekspert på politikk, historie og samfunnsforhold i Storbritannia.

Fra krig til familiefestival

Lørdag 28. og søndag 29. juni markertes 700-årsjubileet for slaget ved Bannockburn med en egen festival, Bannockburn Live. Den ble avholdt der hvor slaget fant sted. Det vil si i utkanten av tettstedet Bannockburn, som ligger like ved byen Stirling i ­Skottland.

I dag er dette et minnested, Bannockburn Heritage Centre, som ligger i en åpen eng. Minne­monumentene består av en rund hall hvor det skotske flagget vaier fra en flaggstang. Og utenfor ­hallen står en stor statue av ­Robert Bruce til hest.

Folk har valfartet til dette ­stedet i flere århundrer. De siste tiårene har det også blitt arrangert liksomkamper som skal forestille slaget som fant sted der i 1314. Det skjedde i år også.

Under festivalen, på gress­lettene rundt minnesmerkene, skildret krigskledde menn og kvinner slaget på nytt. Her ble det også en musikkscene hvor mer enn 300 musikere opptrådte. Bannockburn Live bød ellers på teater, standupshow, historie­fortelling, mat og drikke. I tilleggble det satt opp en middelalder­leir hvor man kunne se og lære hvordan folk bodde og levde i Skottland på 1300-tallet.

– Bannockburn Live er en ­festival for hele familien. Dette blir en av årets største begivenheter i ­Skottland, med tusenvis av deltakere og mange flere besøkende, forteller Kim Henrik Løvlie, turist­sjef for VisitBritain i Norge.

En del av skotsk identitet

Slaget ved Bannockburn er viktig for skottene, men det betyr ikke så mye for engelskmennene, ifølge Jan Erik Mustad.

– Folk i Skottland, Irland og Nord-Irland markerer ulike seirer i historiske kamper mot England, som de alltid har sett på som en slags stor stygg ulv. I England bryr folk seg naturlig nok lite om det som for dem kan kategoriseres som forgangne nederlag. Men skottene er flinke til å skape internasjonal interesse for alt som har med skotsk identitet å gjøre. Det gjelder også slaget ved Bannockburn, sier Mustad, som er førstelektor ved Universitet i Agder.

Skottene kjempet to uavhengighets­kriger mot ­England – i periodene fra 1296 til 1328 og fra 1332 til 1357. Men Skottland var i det store og hele et uavhengig kongedømme fra Bannockburn-­slaget i 1314 og fram til 1603, da kong James av Skottland også ble konge av England.

Fra union til uavhengighet?

Den skotsk-engelske ­unionen, Storbritannia, ble riktignok ikke formelt opprettet før i 1707. Nå kan unionen gå i oppløsning.

18. september gikk igjen skottene gå til valglokalene for å svare ja eller nei. Spørsmålet var enkelt og greit som følger: «Bør Skottland bli et ­uavhengig land?».

Med knapp margin vant nei-siden flertall. 55,3 prosent av skottene ønsket at Skottland fortsatt skal være en del av Storbritannia.

Fakta om ­slaget ved ­Bannockburn


• Fant sted 23. og 24. juni 1314 ved den lille elva Bannockburn, som i dag er et lite tettsted ved Stirling (40 kilometer nordøst for Glasgow).


• Stirling Castle, som opp­rinnelig ble bygget tidlig på 1100-tallet, var en viktig festning for engelsk­mennene. De hadde ­invadert Skottland i for­bindelse med den første skotske uavhengighets­krigen som startet i 1296.


• Skottene gjorde flere forsøk på å ta Stirling Castle fra engelskmennene. Om våren 1314 ble det gjort en avtale mellom den skotske kongens yngre bror, Edvard Bruce, og Stirling Castles guvernør, skotske Philip de Mowbray. De ble enige om at festningen skulle gis til den skotske kongen dersom ikke engelskmennene gikk til kamp for å beholde den. Det måtte skje innen 24. juni 1314.


• Kong Edvard II av England hadde en styrke på mellom 13.700 og 25.000 menn da han red nordover for å sikre at Stirling Castle forble i engelske hender.


• Skottlands konge, Robert Bruce, hadde en styrke på mellom 5000 og 10.000 menn.


• Tallene er usikre, men ­mellom 400 og 4000 ­skotske krigere døde under slaget. Engelskmennene mistet mellom 4700 og 11.700 menn.


• Bannockburn Live er en ­festival som markerer 700-årsjubileet for slaget. Den avholdes 28. og 29. juni.


• Les mer: www.battleofbannockburn.com og www.bannockburnlive.com


Norsk prinsesse i stridens kjerne


Den første skotske uavhengighetskrigen startet i 1296. Døds­fallet til en liten, norsk jente – prinsesse Margrete, også kjent som «jomfruen av Norge» – resulterte i at denne krigen brøt ut. Det hele er en komplisert, men interessant historie.


Margrete var datter av Norges konge Eirik II Magnusson og Margaret av Skottland. Kongen var bare 14 år da Margrete ble født, 9. april 1283. Og dronningen, som var datter av kong ­Alexander III av Skottland, døde i barsel.


Allerede før prinsesse Margrete ble født, var det bestemt at ­barna til kong Eirik og dronning Margaret kunne arve den ­skotske tronen dersom kong Alexander ikke hadde noen ­gjen­levende arvinger selv. Den skotske kongen hadde to sønner, den ene døde i 1281 og den andre i 1284.


Og i 1286, da prinsesse Margrete bare var tre år, døde kong Alexander. Det var uro blant de skotske klanene, og flere ønsket å overta tronen, men Norges konge presset på med sin ­kontrakt med kong Alexander. Han avtalte derfor med kong Edvard I av England at Margrete som sjuåring skulle gifte seg med den ­engelske kongens sønn, Edvard II av England (født i 1284).


Dermed ville Margrete ha blitt dronning av både Skottland og England. Men slik gikk det ikke. Sju år gamle Margrete døde på Orknøyene mens hun var på vei til Skottland. Det førte til kamp om den skotske tronen, og kong Edvard I av England benyttet denne anledningen til å prøve å bli Skottlands overherre. Etter noen år med forhandlinger og krangler, brøt det ut krig mellom England og Skottland i 1296.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no