ANNONSE

Kunstens verden

Domenico Veneziano

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 27.09.2014

Madonna med barn (omkring 1445) – Nasjonalmuseet i Serbia, Beograd.


Domenico Veneziano (født omkring 1400, død 15. mai 1461) var en italiensk maler fra tidlig renessanse, mest sannsynlig født i Venezia, hvorfra han hadde tilnavnet Veneziano. Som utøvende kunstner oppholdt han seg for det meste i Perugia og deretter Toscana.

Som ung mann flyttet Veneziano til ­Firenze rundt 1422 og ble der elev av Gentile da Fabriano. Han skal også gått i lære hos Pisanello i Roma i årene etterpå. Bildene hans var påvirket av stilen til Benozzo Gozzoli.

Venezianos arbeider er vesentlig kjent for sin bruk av farge og perspektiv. I 1445 malte han fresker for hospitalet i Santa Maria Novella, Firenze – disse er for det meste ødelagt, men fragmenter er bevart i National Gallery, London.

Vasari – berømt biograf

Giorgio Vasari (1511 – 1574) var en italiensk maler, arkitekt og kunsthistoriker – særlig kjent for sine berømte biografier av italienske kunstnere.

Venezianos mesterverk anses å være «Sankt Lucia»-alteret (1445, tempera på panel), som viser en så uvanlig palett for denne perioden at Vasari skrev at alteret hadde blitt malt med oljefarve. Alteret lå opprinnelig i Santa ­Lucia dei Magnoli i Firenze, men er blitt flyttet til Uffizi.

Det finnes bare to signerte arbeider av Veneziano – altertavlen med ­Maria og helgener (Galleria degli Uffizi, ­Firenze) og Tronende Maria med Gud ­Fader (­National Gallery, London).

Venn av den mektige Medici-familien

Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Slekten omfatter til og med tre paver (Leo X, Klemens VII og Leo XI), et stort antall herskere i ­Firenze og i tillegg noen franske kongelige. Slekten hadde stor betydning for den italienske renessansen – bl.a. ved å gi flere viktige oppdrag til så vel billedkunstnere som arkitekter.

Money talks!

Slekten fikk sin første maktstilling gjennom bankvirksomhet. Medici-banken var en av de rikeste og best respekterte i Europa. Med banken som basis skaffet familien seg også politisk makt. Til å begynne med var innflytelsen i Firenze, senere i Italia og utover i Europa.

I et brev fra Veneziano til ­Piero de’ Medici, datert Perugia i 1438, er det tydelig at kunstneren har et nært forhold til Medici-familien. Blant hans mest kjente kunstverk er et rundt panel av «Kongens tilbedelse» (1439 – 1441), som sannsynligvis var ment for Medici-palasset. ­Panelet er nå i Berlin.

Nytt luftperspektiv

Veneziano gav landskapene dybde­virkning ved et til da ukjent luftperspektiv med svakt avtagende farger mot horisonten. En påvirkning fra nordeuropeisk (nederlandsk) kunst er i den henseende mulig.

I Venezianos malerier forenes lys og landskap i en lyrsik stil som setter ham i en særstilling blant ungrenessansens kunstnere. Han malte også portretter.

De førnevnte bio­grafen ­Vasari har også skrevet at ­Veneziano ble myrdet av ­Andrea del Castagno, men dette er høyst usannsynlig, da Castagno døde omkring 1457, altså fire år før Veneziano.

Neste gang: Piero della Francesca

Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middelalderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til renessansens gjennombrudd. Renessansen var opprinnelsen til den individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom et vindu. 

Ledende malere i Ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no