ANNONSE

MAT & DRIKKE

Tid for vin

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 27.09.2014

LØVETANN: Simen Kvaal laget løvetannvin i mai. Den skal stå til lagring i 10-12 måneder før den er klar for å drikkes. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix 


Å lage egen vin er lettere og billigere enn å lage øl. Råvarene kan være nesten hva som helst.

Simen Kvaal var allerede en relativt dreven ølbrygger da onkelen hans fortalte om en hjemmelaget fikenvin han hadde funnet igjen i kjelleren etter 15 år.

– Den hadde blitt bedre med årene og var visst helt sublim, forteller Kvaal.

Han fikk lyst til å prøve selv. Den første vinen han laget, var av ­rabarbra.

– Det er noe av det enkleste man kan lage og få til bra, sier han.

Tilbakemeldingene fra dem som fikk smake, var gode. På kontoret hjemme har han også en vinballong stående, med en klargul væske: Løvetannvin, ­basert på saften av 700 løvetannblomster.

– Løvetannvin får en mild ­floral aroma, sier han.

Det er ennå et drøyt halvår til han kan smake på denne tappingen. For vinlegging er en tid­krevende prosess.

– Det handler om å ha god tid, være renslig og å ha gode råvarer, sier Kvaal.

Plommer fra Hardanger

De beste råvarene gir den beste vinen. Derfor står nå kurver fulle av lilla plommer, nylig innkjøpt på ferie i Hardanger, på Kvaals kjøkkenbenk. Han kutter dem opp og fjerner steinene. Legger dem i en vindunk av plast, og heller kokende vann over til de er dekket.

Når væsken er avkjølt, er det tid for å ha i 1/8 teskje sulfitter.

– Sulfitter er et slags konserveringsmiddel som dreper villgjær og bakterier. Villgjæren er som regel uønsket siden den kan ­produsere mange underlige ­smaker og et uforutsigbart resultat, sier han.

Det er mulig å lage vin uten sulfitter, slik de gjorde for flere tusen år siden. Tradisjonell vin- og siderproduksjon utnytter villgjæren som finnes naturlig i skallet på de fleste frukter og bær, og som du kan se som et tynt, hvitt lag.

Blandingen får også en teskje pektolase – et enzym som bidrar til at fruktkjøttet løser seg opp. Deretter lar Kvaal det hele stå i 24 timer, før han tilsetter gjær og gjærnæring. Han må røre i vinen hver dag i omtrent sju dager. Da har gjæringen stoppet, og han kan sile av frukten, tilsette sukker­lake, helle vinen i vinballong og la det gjære videre i et par måneder. Deretter lagres vinen i et års tid. Vinsyre og tanniner, gjæringsstopp – og eventuelt mer sukker – tilsetter han under tappingen.

Alkoholloven

Under gjæringen spaltes sukkeret til alkohol og karbondioksid. Hvor mye alkohol det blir i vinen, avhenger av sukkermengden. Så er heller ikke gjær bare gjær, understreker Kvaal og viser fram ulike typer gjær som er tilpasset alkoholinnholdet på drikken.

– Vingjæren jeg bruker, tåler 15-17 prosent alkohol. Over det, røyner det på, sier han.

Ifølge alkoholloven kan man lage vin til eget forbruk, så lenge alkoholprosenten ikke når 22 prosent.

Kvaal har også gode erfaringer med å lage eplesider, med lavere alkoholinnhold.

– Man kan lage vin på det meste. Det særeste jeg har sett er vin av rødbete, gulrøtter og eike­blader, sier Kvaal.

Ifølge Kvaal er en av de vanligste feilene innen vinlegging knyttet til manglende renslighet, slik at det kommer bakterier i vinen.

– I seksjonen for nybegynnertabber finner du også for tidlig tapping og for tidlig drikking, sier han.

Hvis man blir misfornøyd med vinen, anbefaler han å ta vare på den.

– Tiden gjør underverker. Man kan også blande med senere ­batcher.

God vin med vinsett

Prisen du må betale for hjemme­laget vin, er betydelig lavere enn i butikken. For plommene har Kvaal betalt ­cirka 200 kroner. Vin­ballongen er kjøpt på loppemarked, og det er lite ekstra tilbehør du trenger, mye mindre enn til øl­brygging.

– Jeg betaler kanskje 250 kroner for ti liter hjemmelaget plommevin, anslår han.

Det er også mulig å kjøpe vinsett bestående av pulver eller en konsentrert fruktsirup, samt gjær, som blandes ut med vann.

– Med de beste vinsettene kan du absolutt lage god vin, sier Jens Davidsen, leder i ­Norbrygg.

Likevel tror han det blir svært vanskelig å skulle konkurrere med de beste vinene på Vin­monopolet.

– Det er vanskeligere å lage en veldig god vin, enn å lage en veldig god øl, sier han.

Mens ølbryggermiljøet har fått en kraftig oppsving de siste årene, er det ikke samme blest om vinlegging. Kvaal tror det vil komme.

– Ettersom ølbryggerne ­begynner med avansert øl, som de også må la stå i flere måneder, vil de tenke: Ja, jeg har tid til dette.

Vinleggerens sju bud

• Vær renslig

• Bruk førsteklasses råvarer

• Vær nøyaktig

• Bruk riktig utstyr

• Før loggbok

• Ha kjærlighet til din hobby

• Ha tålmodighet


(Fra: «Vinlegging som hobby» av Ole Strøm og Peer Heltberg Winsnes)


Utstyr

• Gjæringsbøtte i syrefast, hvit plast

• Klede av lin/bomull

• Sleiv i syrefast, hvit plast

• Minst to vinballonger av glass eller «better bottle» i PET-plast

• Gummihette med gjærlås (settes oppå vinballongen)

• Hevert med hevertlås

• Trakt med filter

• Bærsil eller saftklede

• Termometer

• Litermål

• Oechlevekt (måler sukkerinnholdet i mosten)

• Flaskekorker av ekte korkeik og korkmaskin for å få korket flaskene

• Tomme vinflasker

• Gjær

• Gjærnæring

• Vinsvovling/sulfitter

• Vinenzym

• Klaringsmiddel

• Sukker

• Protokoll


(Kilder: Simen Kvaal og «­Vinlegging som hobby» av Ole Strøm og Peer Heltberg Winsnes)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no