ANNONSE

VITENSKAP

Når mat blir hat

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 11.10.2014

SOSIALT: Allergier og annen overfølsomhet kan være utfordrende sosialt. Det gjelder å få riktig diagnose, slik at man ikke unødvendig kutter ut matvarer, mener overlege og ­forfatter Roald Bolle ved UNN. (FOTO: Maskot / NTB scanpix) 


Maten noen hiver i seg med stor appetitt, er som gift for andre. Mye tyder på at matoverfølsomhet er et problem som vokser.

Matallergi og annen over­følsomhet for matvarer er så utbredt at det kalles et folke­helseproblem.

En firedel av alle voksne sier at de har reagert på matvarer. En tredel av barn under to år har ­reagert på mat, ifølge boka «­Allergi og matintoleranse».

– Vi har gode holdepunkter for å si at allergiske sykdommer har økt de siste par generasjonene. Dette kan henge sammen med nye matvaner, stress, klima­endringer og andre ting – den moderne måten å leve på og det vi utsettes for, sier overlege Roald Bolle ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Men mat får også urettmessig skylda for en rekke plager, mener Bolle. Han har spesial­kompetanse på allergier og er medforfatter for boka.

– Når vi sliter med noe, vil vi gjerne finne en forklaring. Siden vi spiser og drikker hver dag, er det lett å tenke at «det må være noe i maten». Det kan det være, men det kan også hende det ikke er det, fortsetter Bolle.

Forsvaret angriper

Matoverfølsomhet er et stort og komplisert felt, og det er lett å gå seg vill i begreper som allergi, ­intoleranse og irritabel tarm.

Hos den som er allergisk, har immunforsvaret utviklet antistoffer som reagerer på ting vi naturlig omgir oss med. Hos matallergikere er det vanligvis proteinene kroppen anser som uønskede inntrengere. ­Reaksjonen kan skje i tarmen, huden eller luftveiene.

Egg, melk, nøtter, peanøtter, soya, fisk, skalldyr og hvete står for omtrent 90 prosent av alle matallergier. For noen allergikere er det veldig lite som skal til før de reagerer – som støv fra ei nøtt som knekkes. Andre kan tåle en halv nøtt, men får en ­allergisk reaksjon hvis de spiser fem.

– Slike ting er viktige å finne ut av. Det kan være en utrolig ­lettelse å oppdage at du likevel kan spise mat som «kan inneholde spor av nøtter», sier Bolle.

Ikke allergisk, men ...

Man kan imidlertid reagere på mat uten å være allergisk. Dette er cøliaki og laktoseintoleranse ­eksempler på. I likhet med allergi kan disse plagene diagnostiseres på bakgrunn av under­søkelser og prøver.

Cøliaki er en kronisk overfølsomhet mot gluten. Glutenholdig mat gir betennelse i tarmen, noe som påvirker for­døyelsen. Laktoseintoleranse betyr at man har nedsatt fordøyelse av melke­sukker.

Mange har mageplager der det mistenkes at mat har en finger med i spillet, uten at man finner svar i prøver. Det anslås at rundt 10 prosent av voksne nordmenn har såkalt irritabel tarm. Diag­nosen kan stilles når prøver utelukker at det er snakk om allergi eller andre kjente sykdommer.

Årsakene til irritabel tarm er både sammensatte og uklare. Plagene kan ha med kosten å gjøre, eller at tarmens motorikk ikke fungerer som den skal. Sammensetningen av bakterier i tarmen spiller sannsynligvis større rolle for sykdommen enn man tidligere har trodd. Psykologiske faktorer spiller også ofte inn, ifølge Bolle.

Matoverfølsomhet som ikke involverer immunforsvaret, blir på folkemunne ofte kalt matintoleranse – det er «noe» i maten kroppen ikke takler helt som den skal. Begrepet intoleranse er imidlertid upresist, mener Bolle. I fagmiljøet er det forbeholdt enkelte tilstander, deriblant laktoseintoleranse.

Ingen kur

Det finnes ingen behandling mot matoverfølsomhet, så den eneste «kuren» er å holde seg borte fra mat man ikke tåler. Cøliaki og medfødt laktose- og fruktose­intoleranse er kronisk, men generelt øker vår toleranse for matvarer når vi blir eldre. Rundt 90 prosent av barn med kumelk­allergi er kvitt allergien før de begynner på skolen.

Mange mennesker har feilaktige ­diagnoser på matoverfølsomhet, ifølge Bolle. Det finnes useriøse aktører som mer enn gjerne stiller diagnoser, og en del mennesker trekker også konklusjoner på egen hånd.

Diagnoser resulterer ofte i dietter der flere matvarer fullstendig fjernes fra ­kosten, noe som i verste fall kan føre til feilernæring eller underernæring.

– Ofte er det snakk om unødvendige restriksjoner. Dietter kan i tillegg være dyre, det tar mye tid å følge dem, og de går utover trivselen, sier Bolle.

– En pasient kom med en liste over 104 matvarer han hevdet han ikke tålte. Under­søkelser viste at han hadde cøliaki. Da han fjernet gluten fra kosten, viste det seg at han egentlig tålte alt annet, sier Bolle.

Overfølsomhetsreaksjoner


Overfølsomhet: Gjentatte symptomer som utløses av definerte stoffer som ­mennesker normalt tåler. 


Allergi: En overfølsomhets­reaksjon som skyldes immunologiske mekanismer, enten via antistoff eller ­celler. De fleste allergiske reaksjoner skyldes lgE-­antistoffer som gir straks-allergi (type 1-allergi).


Ikke-allergisk overfølsomhet: En betegnelse på over­følsomhetsreaksjoner der immunologiske mekanismer ikke kan påvises.


Intoleranse: Begrep som tidligere ble brukt som et samle­begrep om over­følsomhet som ikke skyldes allergi. I fagmiljøet brukes det nå for enkelte til­stander, blant annet laktose- og fruktose­intoleranse.


Kilde: «Allergi og matintoleranse – Håndbok for et godt liv», 
Kom forlag, 2014


Kasteball


Pasienter som mener de reagerer på mat, men som ikke får svar gjennom legenes undersøkelser, kan lett bli kasteballer i behandlingsapparatet. Hvis det ikke er det ene, må det jo være det andre? 


Ofte må det en tverrfaglig vurdering til for å finne roten til ­problemene. Helsemyndighetene har besluttet at det skal opprettes såkalte allergisenter ved alle universitetsklinikker, og arbeidet er i gang. Allergisenter er tverrfaglige senter der ­allergologer (spesialister i allergisykdommer), organspesialister og psykologer samarbeider tett.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no