ANNONSE

KULTUR

Illusjons­mesteren

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 11.10.2014

KORT: Rune Carlsen konkurrerer i såkalt nærtrylling, og kort er hovedsjangeren. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix 


Rune Carlsen løper tre mil i uken, men blir mer utkjørt av to timer intens trylling. Snart skal han delta i EM.

Det begynte med bestefarens korttriks.

– Han gjorde slik: Kanskje det er dét kortet, eller det, sier Rune Carlsen (40) og sniffer på noen av kortene han holder i en fane i hendene, i stuen sin på Fetsund.

Carlsen var omtrent sju år og kunne ikke forstå hvordan kortet han valgte fra bestefars kortstokk på mirakuløst vis dukket opp igjen på bordet når han helt sikkert hadde lagt det inn i bunken. Og bestefar ville ikke avsløre det.

– Det irriterte meg. Jeg måtte finne ut av det på egen hånd, sier han.

Han fikk etter hvert flere tryllesett, tryllebøker og tryllevideoer. Da han med tiden ble student i Trondheim, kom han inn i et miljø og skjønte at det faktisk går an å drive seriøst med trylling i underholdningsbransjen.

Nå har han fem NM-titler, er to ganger Nordisk mester, og har i tillegg til flere premier i internasjonale konkurranser. I år fikk han dessuten innpass i Fechter's Finger Flicking Frolic (FFFF), som er den gjeveste internasjonale foreningen for tryllekunstnere. Han har alltid FFFFs ­jakkemerke på når han tryller.

– Ellers får jeg reprimande og bot. FFFF er et lukket selskap, det kan sammen­lignes med losjen, sier han.

Finner opp trylling

I slutten av september skal han, som ­eneste nordmann, delta i EM i trylling. Han deltar i sjangeren close-up, også kalt nærtrylling eller bordtrylling. Til konkur­ransen har han forberedt et nummer, eller en rutine, som han har funnet på selv. Det er en selvfølge at gode tryllekunstnere finner på egen trylling.

– Jeg starter med å finne ut hva slags opplevelse jeg ønsker å skape. Deretter må jeg finne ut hvordan jeg skal få det til. Å få en dame til å sveve kan gjøres på et utall ulike måter, sier han.

Nesten hver helg har han en trylle­opptreden for næringsliv og private selskaper. Da er tryllekofferten fylt med blant annet flere kortstokker, noen svarte lommebøker, en giftering, bilnøkler og kakerlakker i plast. Han liker å underholde, til tross for at han har fått kniver og gafler slengt etter seg, spontant kastet av frustrerte folk som ikke forstår hvordan trikset er mulig.

Til daglig jobber han også som IT-leder i en bedrift i Oslo.

– Når jeg presenterer meg som IT-leder og tryllekunstner, glemmer folk med en gang de ledergreiene og går rett på ­tryllingen, sier han.

Derfor lures vi

I tillegg til nærtrylling kan trylling være salongtrylling, scenetrylling og illusjoner – sjangrer som krever større scener og mer tilrettelagte forhold.

Den landsomfattende trylleforeningen Magiske Cirkel Norge samler folk som kan dokumentere kunnskap om og interesse for trylling. 320 medlemmer har gjort det, i tillegg teller foreningen Den ­Magiske Ring cirka 40 medlemmer.

– Trylling er først og fremst ­illusjon. Det skaper forbløffende synsbedrag, og det umulige blir til, sier Stene Sulesund, president i Magiske Cirkel Norge.

Sulesund mener verdens mest spektakulære trylletriks er utført av David ­Copperfield.

– Han gjorde sine stunt gjennom TV med utbryting fra ­Alcatraz, gikk gjennom den ­kinesiske mur og over Niagara­fallene, sier han.

Ifølge psykologspesialist og magientusiast Jan-Ole Hesselberg lures vi i all hovedsak av trylling på grunn av to årsaker:

– Oppmerksomheten vår er veldig begrenset, vi klarer ikke å følge med på to ting samtidig. For det andre er hjernen laget for å forutse hva som skal skje i ­verden rundt oss. Hvis noen kaster en ball, vil hjernen forutse hvor den lander. De gode trylle­kunstnerne er utrolig flinke til å lede oppmerksomheten dit det ikke skjer noe spesielt, og de ­spiller på forventninger som ­skapes i hjernen, sier han.

Mer slitsomt enn løping

Før EM skal Carlsen ha øvd ­gjennom rutinen noen tusen ganger. Det tar på.

– Jeg løper kanskje tre mil i uken, men etter to timers øving på trylling, er jeg helt utkjørt, sier han.

Å være konkurransetryller kan sammenlignes med andre konkurranse­idretter, mener han.

– Du må være veldig dedikert og målrettet.

I tillegg må man ha en personlighet som fungerer på scenen, og man må skape god, interessant og ny trylling.

– Du må klare å skape både underholdning og magi, en ­følelse av at «dette skal da ikke være mulig».

Slik tryller du med kort

– Her bruker jeg et av de mest grunnleggende ­elementene i trylling: Nøkkelkort­prinsippet. 
Jeg ser på kortet som 
ligger ved siden av, forteller Rune Carlsen.


1) Be noen om å blande kortstokken. Når du tar den tilbake, ta en titt på bunnkortet.


2) Be noen om å velge et kort.


3) Før det legges tilbake, tar du en såkalt sving cut, der du deler bunken i to med den ene hånden. Kortet legges oppå den ene bunken. Så legger du bunken med det nederste kortet oppå det ­returnerte kortet.


4) Når du da blar gjennom bunken, vil du finne kortet «ditt» ved siden av det som ble valgt ut.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no