ANNONSE

KULTUR

Velkommen til åpen dag om slektsgransking

Tekst: Pål Larsen

Foto: Privat


Publisert: 11.10.2014

Sissel Torkelsen og Gunn Egelandsdal fant ut at de er i slekt med ­kjendiser. Kanskje er du det også?


Stadig flere blir bitt av basillen og engasjerer seg i jakten på personer fra fortiden. Med litt flaks kan du omtrent fra sofakroken spore slekta helt tilbake til middelalderen.

– Vi inviterer alle interesserte til å komme på vår store slekts­granskerdag den 25. oktober på Sola Kulturhus, sier Jan ­Gulliksrud som er leder for DIS i Rogaland. Her vil du kunne få hjelp til å finne slekten din av erfarne granskere som vil gi deg et innblikk i hvilke muligheter som finnes. Samtidig blir det også et spennende foredrag med fokus på den store Norske immi­grasjonen til USA.

Få med deg et spennende foredrag

DIS får besøk av forfatteren Sverre Mørkhagen som nylig har gitt ut sin tredje og avsluttende bind i hans storslåtte verk om den norske utvandringen til Amerika. Foredraget vil være av stor interesse for alle som er opptatt av den store norske immigrasjonen til USA.

– Totalt var det 1 million nordmenn som dro til USA og ­Canada, forteller Sverre ­Mørkhagen til Lokalavisen. Det norskamerikanske samfunnet blomstrer på begynnelsen av 1900-tallet. Vern av norsk språk og norske tradisjoner er et samlende motiv, og patriotismen når sitt høydepunkt ved 100-års­jubileet for den norske innvandringen i 1925. Med den økonomiske verdens­krisen blir alt tøffere. USA innfører innvandringsrestriksjoner, den amerikanske drømmen blir med ett fjernere, og stadig flere lengter hjem. Faktisk er det rett å si at nordmenn generelt greide seg bedre enn de fleste andre nasjonaliteter, men historien kjennetegnes av at nordmennene ­kranglet mye innbyrdes. På ­mange vis tok de med konfliktene og ulikhetene hjemmefra. Det medførte blant annet at i 1910 var det dobbelt så mange kirker reist av norske immigranter, sammenlignet med antall kirker i Norge. De norske greide ikke å samle store menigheter, men holdt seg mye til seg selv i små enheter.

Fin dag å begynne

Er du nysgjerrig og har lyst til å lære mer? Da skal du ta deg tid til å komme til Sola Kulturhus på slektsgranskerdagen. På denne spesielle dagen er det mange utstillere som hjelper deg med å vise kilder, data-programmer for slektsforsking, og svarer på spørsmål du måtte ha. Fokus vil rettes mot alle som har vansker med å finne sine respektive slektninger eller andre personer. Fint om du tar med deg så mange opplysninger som mulig. Dette gjør muligheten større for å finne rett person. Det vil være godt kvalifiserte personer som vil veilede, samt ha tilgang til store tunge databaser i utlandet. Og det beste av alt er at det koster ingen ting. Gratis adgang for alle.

Samlet 70 amerikanere 
til Fidjeland

– Jeg begynte med slektsgransking i 1997, og ble medlem i Dis i 2000, opp­lyser en svært engasjert Tone Tjens­vold Barstad. Min far var død, og jeg begynte å søke etter informasjon om min farmor som døde allerede når jeg var 6 år. Jeg hadde et godt minne om henne, og husket henne godt, men visste alt for lite.

På jakten etter hennes bakgrunn, og med god suksess i å spore mine røtter til Larvik, ble jeg raskt helt hekta. Søket dro meg til Fidjeland i Sirdal, hvor jeg fant ut at 3 av 4 søsken til min farmor hadde immigrert til Amerika. Det gjorde at jeg i 2005 reiste til Sør Dakota for å møte deler av min slekt som dro fra Norge. I løpet av få dager ble det invitert til slektstreff som samlet fjerne slektninger fra 7 forskjellige stater. Kjempesuksess og svært interessant. Overraskende nok fant jeg ut at ingen hadde vært i Norge, og det måtte vi gjøre noe med. I 2008 kom hele 70 amerikanere til Sola for 1 ukes opphold i Norge. Få Fidjeland samlet vi 160 deltakere til et stort slektstreff hvor de amerikanske fikk treffe de som bor i Norge.

– Det er utrolig fascinerende å finne ut mer om røttene dine, forteller en engasjert Tone, som også er leder av Sons of Norway avdeling Sandnes og Jæren. Det er kjekt å treffe de nålevende, og formidle historien videre. Det er som et spennende puslespill, hvor du finner bitene bit for bit. Jeg har blant annet funnet ut at mine foreldre var 10 menninger, og jakten har gitt meg mange interessante historier. Jeg har til og med funnet avisutklipp hvor det stilles spørsmåltegn om min oldefar døde naturlig, eller om han ble utsatt for vold. Han kom blødende inn til naboen, ble lagt i seng, og døde under mystiske omstendigheter i 1920. Jeg lurer fremdeles på hva som kan ha skjedd. Så langt har jeg kommet tilbake ca 700 år.

Jakten på slekta, hvem de var, hva de gjorde er spennende lesestoff og forskning, avslutter regnskapsføreren fra Bryne.

«Nybegynner» fra Randaberg

– Min farfar døde i 1941 og ble bare 30 år, sier Sissel Berg. ­Tuberkulose var diagnosen. Som voksen har jeg blitt mer og mer opptatt av slekta mi, og for 3 år siden begynte jeg virkelig å granske. Da har det vært fantastisk å kunne treffe likesinnede i foreningen DIS, og jeg får utrolig mye hjelp. Jeg begynte å spørre mor, men ingen visste noe særlig, og det gjorde meg nysgjerrig. Fikk slektstavlen av min olderfar, og det så svært interessant ut og gjorde at jeg ville finne ut mer. Så langt er jeg kommet tilbake til 1700 tallet, men føler at jeg bare så vidt har begynt. Jeg jobber som maler til daglig, og har hektiske dager. Men store deler av fritiden min, bruker jeg til å granske slekten min. Det er veldig interessant.

I slekt med kjendiser

På slektsverkstedet i Statsarkivet møter Lokalavisens utsendte to damer som begge har hatt sin yrkesbakgrunn På Madla Handelslag. Sissel Torkelsen og Gunn Egelandsdal har blitt ivrige ­jegere på jakt etter sin opprinnelse og gode historier. – Min interesse har vart lenge, og det startet med at jeg var nysgjerrig på min fars side, forteller Sissel. – Han døde tidlig. Og jeg fant mye spennende. Har egentlig hatt noen års pause, men den teknologiske utviklingen har gjort at det nå er utrolig mye lettere å finne spor om dine forfedre og familie. Det er faktisk ekstremt spennende. Jeg jobber bredt utfra begge mine besteforeldre. Det viktigste for meg er ikke nødvendigvis å finne navnene. Jeg er faktisk mer interessert i å finne ut hvem de var, hva de gjorde, og forstår sammenhengen på hvorfor det skjedde. På jakten har jeg funnet ut at jeg både er i slekt med en kjent håndballspiller, programleder av Newton og ikke minst Kjell Magne Bondevik.

Som adoptert er jakten spesielt spennende

Gunn Egelandsdal forteller at hennes biologiske foreldre døde svært tidlig og at hun er adoptert.

– Nylig har jeg gått av med pensjon og slektsforskning har tatt stadig mer av min tid. Har sporet opp min mor fra Bryne og har jobbet meg bakover. Når immigrantene reiste til Amerika og Ellis Island ble det smittsomt. Mange dro, og det er av og til vanskelig å følge sporene. Nå er jeg skikkelig bitt av basillen, og synes det er virkelig kjekt. Men det er klart at det er vanskelig å følge alle når en vet at noen generasjoner tilbake var det vanlig å ha både 10 og 12 barn. I den ene slekten har jeg kommet tilbake til 1500 tallet, og har oppdaget at jeg er i slekt med flere kjente personer.

To amerikanske damer kom til ­Stavanger

– Som leder av foreningen i Sør-Rogaland kommer jeg ofte i kontakt med ­mennesker som er søkende i forhold til sin slekt, forteller Jan Gulliksrud til Lokalavisen. – De har alle sine forskjellige grunner og bakgrunn, men søker det samme. Hva er røttene mine? Hvor kommer familien min fra? Behovet for å vite mer, og få kjennskap til historien er svært sterk. For noen uker siden kom det to damer på en slektskveld som vi nå har fast hver onsdag på Statsarkivet. De var fra Oregon og den som jaktet på sin familie var en godt voksen dame på 84 år. Sammen med sin niese hadde de hatt en 12 dagers tur med Hurtigruten, og var nå kommet til Stavanger for å se om de kunne plukke opp noen spor. De var yre av forventninger, og jeg følte nok at de hadde for store forventninger til hva vi kunne utrette på noen få timer. Men av og til lykkes vi godt. I løpet av et par timer greide vi å spore opp stadig flere deler av familien, og når vi kom til Sukka-slekta i Suldal, gikk det ikke lang tid før vi fant linjen helt tilbake til 1500 tallet. Damene var kjempefornøyd, leide bil og dro til Suldal for å møte deler av familien sin.


Dette er DIS 

– DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor data­behandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre ­kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge. 

– Det er 20 lag i hele Norge og disse dekker alle landets fylker, alle medlemmer er tilknyttet et lag. Lagene står for den lokale aktiviteten i foreningen, de arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt framgår av hjemmesiden for det enkelte lag. I Rogaland er det 
ca 550 medlemmer.


Statsarkivet i Stavanger

– Vi har over 15 km med dokumenter, opplyser Statsarkivar Inger Messmer til Lokalavisen. Statsarkivet lagrer dokumenter fra den statlige forvaltingen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500-og 1600-talet. Mesteparten av materialet er fra 1750 og framover. Rogaland har blant annet de eldste bevarte tingbøkene i landet. Statsarkivet har mer enn 1650 store og små privatarkiv. De største privatarkiva omfatter hermetikkindustrien, skipsrederlag og petroleumsindustrien. Alt materialet bevares og systematiseres i arkiv, slik at det blir mulig å gå tilbake og finne opplysninger om hva som er blitt gjort tidligere. I arkivene våre kan du finne korrespondanse, møtereferater, regnskapsmateriale, notater og rapporter. Arkivene kan også inneholde andre typer dokumentasjon som kart, tegninger, fotografier og lydbånd. I samarbeid med DIS arrangerer vi slektsverksted hver onsdag fra kl 1600 – 1900. Da kan hvem som helst komme og få veiledning og hjelp til å finne slekten sin. Statsarkivet holder åpent alle hverdager og vi er svært opptatt av å prøve å hjelpe publikum med å finne hva de jakter på.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no