ANNONSE

Du store verden

Pompeii

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 11.10.2014

Det bodde rundt 20.000 mennesker i Pompeii, da Vesuv fikk utbruddet sitt i år 79.


Pompeii (italiensk Pompei) var 
en romersk by i Italia, liggende 
23 kilo­meter sør for Napoli 
i regionen Campania, ved ut­løpet til elven Sarno. Byens navn er avledet av det oskiske ordet ­pompe 
(= fem), liksom guttenavnet ­Pompeius, som også har oskisk opprinnelse. Pompeii ble inn­lemmet i Romerriket i år 89 f.Kr. Etter vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 lå byen under seks meter aske helt frem til forrige århundre.

Byen lå på et flak av lava fra et av ­Vesuvs forhistoriske utbrudd, kanskje det som fant sted ca. 1800 f.Kr. Her var ­bebyggelse fra senest 900 f.Kr, og ­oskernes og samnittenes bymurer ble reist ca. 600 f.Kr.

Den gamle veien langs murene markerer byens pomerium, den hellige bygrensen. Døde fikk ikke begraves ­innenfor. Pompeii ble bygd som havne- og handelsby, men elven Sarno endret sitt løp etter vulkanutbruddet i 79.

Byen ble formet av en rekke kulturer – oskisk, gresk, samnittisk og etruskisk. Dette gjenspeiles i arkitektur og ­utsmykninger. En av de eldste ­bygningene – et dorisk tempel viet 
til Herkules – ­stammer trolig fra 
ca. 600 f.Kr.

Flere kriger fikk betydning

De eldste beboerne i Pompeii var oskere. I år 420 f.Kr. ble byen erobret av krigerske samnitter fra fjellene lenger øst. Erobringen slo ut positivt for byens omsetning, og etter hvert ble Pompeii en betydelig handelsby i regionen. Under samnitterkrigene (342-290 f.Kr.) kom byen formelt under Romas herredømme, men beholdt i realiteten selvstyre. En ­senere innblanding i Forbunds­fellekrigene i starten av 1. århundre førte til at Pompeii i 89 f.Kr. ble ­beleiret av Sulla, og måtte godta at en ­romersk garnison ble stasjonert i byen. En såkalt veterankoloni under ledelse av P. Sulla – diktatorens nevø – ble anlagt under navnet Colonia Cornelia Veneri ­Pompeii. (Veneri viser til at Pompeii var gudinnen Venus’ by.)

Kummerlig uten kjøkken

Fra da av ble byen en vanlig romersk provinsby. Innbyggerne var i stor grad velstående. Her er ca. 500 atriumhus for velstående, mot ca. 600 toetasjes småhus for fattige. Pompeii var en tettbefolket by, noe som førte større ødeleggelser ­etter det voldsomme jordskjelvet i år 
62 e.Kr. enn ute på landsbygden.

De fattige bodde kummerlig, uten bad eller kjøkken. De måtte ty til elven eller fontenene når de skulle vaske seg, og måtte spise på kneiper. De mange bakeriene er et tegn på at en stor del av befolkningen ikke kunne lage seg mat hjemme. Den nye akvedukten fra Serino muliggjorde imidlertid tre offentlige bad, noe som tyder på en sterk overklasse

Vulkanutbruddet i år 79

Byene Pompeii og Herculaneum ble begravet da den nærliggende vulkanen Vesuv hadde et utbrudd den 24. august 79. Pompeii ble først rammet av et jordskjelv. Rundt middagstid begynte vulkanutbruddet, som varte i to dager. Pompeii ble ikke rammet av lava, men begravd under seks meter med aske­nedfall grunnet en pyroklastisk strøm fra vulkanen. Dette gjorde at byen ikke ble ødelagt, men bevart som et enestående vitnesbyrd om livet i Romerriket, ­sammen med nabobyene Herculaneum og Torre Annunziata.

Disse tre arkeologiske funnstedene ble i 1997 erklært som verdensarvsteder av UNESCO. Da utbruddet skjedde, lå innbyggertallet på mellom 10.000 og 20.000. Minst 2000 av disse mistet livet.

150 års utgraving fortsetter fremdeles

1748 ble byen gjenoppdaget, og i 1861 begynte en systematisk utgravning av byen. Det spesielle ved utgravningen av Pompeii er avstøpningene av de som døde under utbruddet. Innbyggerne ble begravet i aske, som dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etterhvert bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrom med gips og en fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet under askelaget. Etter at utgravningene begynte, fikk funnene fra Pompeii og Herculaneum stor innflytelse på europeisk kunst samt kulturliv.

En rekke av funnene fra Pompeii kan sees i Napoli arkeologiske museum.

Neste gang: Nilen


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no