ANNONSE

VITENSKAP

Tang er tingen

Tekst og foto: Axel Sandberg


Publisert: 11.10.2014

Det finnes rikelig med liv rett under havflaten. Her ser vi sagtang, 
som stikker opp fra store mengder rødalger, der blant annet rekeklo og gaffelgrenet havpryd er representert. 


Tangen har vært en del av norsk landbrukskultur i årtusener. I dag blir den hyllet av både matelskere, helsefriks og industrien.

– Kast raken så langt du kan! roper naturveileder Anne Lise Bekken til Preben Isnæs (9).

Barna fra Billingstad skole i Asker er på skoletur med Oslofjorden Friluftsråd, og Anne Lise deler både praktisk og teoretisk kunnskap om tangens allsidige egenskaper.

– Disse blir gode i tang­suppen, sier hun når de har dratt opp en passe stor klase som hun studerer med fingrene og hiver i en bøtte. I dag ble det grisetang, blæretang, sagtang og havsalat.

Elevene renser og kutter ­tangen, og putter tuppene oppi den store gryta sammen med fisk og grønnsaker.

– Det smaker jo godt, ­proklamerer Louise Sætersdal (10) når de noen minutter senere kan forsyne seg med suppe.

Vikingmat

I uminnelige tider har man langs kysten gjort det samme som ­barna i dag får oppleve på Ommen i Oslofjorden. Tang er en ressurs vi nordmenn alltid har visst å benytte oss av, lenge før vi hadde hørt om sushi og spist makiruller.

Blant bruksområdene er ­dyrefôr, gjødsel, medisin og vitamin- og mineraltilskudd. Tangen kan også brukes som tyknings­middel, og asken fra tangen har vært benyttet i glassproduksjon.

– At alger ble brukt i maten, er det skrevet om så langt tilbake som Snorre. Og selv i dag brukes de blant annet som alginatkilde, altså i matproduksjon som tykningsmiddel. Norge er faktisk verdens nest største alginat­produsent, forklarer professor i marinbiologi Stein Fredriksen, som har jobbet i 30 år med tang og tare. Han trekker fram saue­tang, spiraltang, blæretang, grise­tang og remtang som blant de vanligste å bruke.

Ikke giftig

Sauetang og grisetang fikk sine navn fordi de ble brukt i fôret til disse dyrene. Der sauer beiter fritt langs kysten, kan man fortsatt være vitne til at de går ned i fjæra på tangjakt. Som menneske­mat er det særlig i salater eller supper tang benyttes, men mange steder er tang også blitt brukt til å sette en spiss på kokt torsk eller til og med som mel til brødbaking.

– Men er det bare å dra opp en klase og gumle i vei?

– Ingen tang er giftig, men man skal være obs på å ta de ­nyeste skuddene, da gamle alger har en tendens til lagre diverse tungmetaller.

Vidundermiddel

Dagens helsekostindunstri har også oppdaget tang, og er med på å spre ideen om tang som vidunder­middel – eller såkalt «superfood», hvilket muligens skal tas med en klype havsalt. Det er imidlertid gjort undersøkelser som antyder at tang i kosten kan bidra til vekt­reduksjon og ha en positiv effekt på visse kreft­former. I Irland er det en gammel tradisjon å ha tang i bade­karet, da dette sies å være en kur for en rekke hudplager.

– Riktig nok inneholder tang rikelig med grunnstoffer, og er dermed et mineraltilskudd, blant annet. Men i stedet for å kjøpe et lite glass, kan du jo sanke selv, tørke og male det – helt gratis, påpeker forskeren.

Før du fyller alle kjøkken­glassene med tang, bør det legges til at tang inneholder jod – ­hvilket i store mengder ikke er bra for kroppen.

Hardfør vekst

Det er imidlertid ikke mye annet å være bekymret for ved denne utbredte veksten. Selv om det ikke anbefales å sanke tang innerst i havnebassenget i en storby, er det lite som forringer kvaliteten på tang. Den er en svært hardfør – den tåler bølger som skyller over den døgnet rundt, ferskvann fra regn eller stekende sol når det er lavvann, varmt sjøvann om sommeren og kulde og is om vinteren. Tang overlever det meste, med unntak av store mengder næringssalter.

– Da man introduserte vannklosettene i Oslo i 1910, for eksempel, forsvant mange tangarter lenger og lenger ut i fjorden. Med nytt renseanlegg på midten av 1980-tallet, kom de imidlertid tilbake, sier Fredriksen.

Utbredelsen og overlevelsesevnen gjør også at forskere spør seg om tang kan bidra til å løse noen av klimautfordringene verden står overfor. Bioenergi som produseres av for eksempel korn og mais møter kritikk fordi det går utover matproduksjon til mennesker. Tang, som vokser svært hurtig – opptil 40 prosent av sin egen størrelse per dag – kan være en tilnærmet uendelig ressurs hvis man finner måter å effektivisere både sankingen og behandlingen på.

Tangsuppe med fisk

Hvis du vil utforske det fjæra har å by på av alger, har Anne Lise Bekken i Oslofjorden Friluftsråd oppskriften som fungerer hver gang.


Ingredienser til suppa:

1 purre/vårløk

1 løk

2-3 fedd hvitløk

2 ss smør

2 ts karri 

3 ss maisenna

1 liter vann

2 fiskebuljongterninger

3 laurbærblad, 3 gulrøtter

1 ts salt

hvit pepper

fisk

sagtang (eller grisetang)

havsalat.


Framgangsmåte:

Friske alger samles inn. Algene må ikke plukkes for nær båt­havner eller andre bynære områder. Sagtang, grisetang og havsalat egner seg utmerket. Bruk kun den ytterste delen av «bladene»på sagtang, dette er årets skudd, og de er friske og gode. 


Rens fisken og skyll algene godt i kaldt ferskvann. Del fisken i passe store terninger, og riv/kutt opp algene. Skjær opp purre, løk, hvitløk og gulrøtter. Ha i krydderet, smør, maisenna og fiskebuljong. (Tips: Mens ingrediensene kuttes opp, kan vannet kokes opp i en annen kjele. Det kokende vannet helles deretter over i kjelen med suppeingrediensene). La suppa småkoke i 10-15 minutter eller til gulrøttene er møre. Fisken legges i de siste 
2 min. før servering.


Nå dufter det deilig karri og hvitløk over hele stranda! 
Som skje bruker vi tomme, halve blåskjell.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no