ANNONSE

VITENSKAP

Mer Montessori

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 11.10.2014

PRAKTISK: Siden starten har praktiske aktiviteter vært en viktig del av montessoripedagogikken. Her barn som leker husarbeid ved å rydde og vaske, fra en montessoriskole i London, cirka 1920. (FOTO: Between The Wars / Topfoto / NTB Scanpix) 


På 25 år har antallet montessoriskoler økt fra to til seksti. Hva skiller dem egentlig fra offentlige skoler?

Når prins Sverre Magnus ­begynte på Montessoriskolen 18. august, ble han et av omtrent 2500 ­norske «montessoribarn». De er fordelt på 60 grunnskoler, hvorav de første to ble opprettet i Oslo og Bergen i 1989.

I tillegg finnes det 39 montessori­barnehager i Norge.

Bevegelsesfrihet

Montessoriskolene er godkjente som privatskoler med en alternativ pedagogikk. Lærerne må ha tilleggskompetanse i montessoripedagogikk, en ettårig videreutdanning som tas etter fullført allmennlærerutdanning. Montessoriskolene følger en egen læreplan, som er godkjent av Utdanningsdirektoratet.

– Montessoriskolen har aldersblandede grupper. Vanligvis er det tre årstrinn i samme gruppe. I tillegg er det utstrakt bruk av konkret læringsmateriell – montessorimateriellet – en annerledes lærerrolle, individuelle arbeidsplaner for det enkelte barn, uforstyrrede arbeidssykluser. Og barna har full bevegelsesfrihet i klasserommet, sier Marie Lexow, daglig leder i Norsk Montessoriforbund.

Ifølge Det internasjonale montessori­forbundet (AMI) skal læreren, i stedet for å være en aktiv giver av informasjon, legge forholdene til rette slik at barnet kan guides til selv å finne ut det de trenger.

Kerstin Signert, universitetslektor ved Göteborgs universitet og med doktorgrad på montessori­pedagogikken, ­skriver at Maria Montessoris hovedbudskap var alltid å vende oppmerksomheten mot barnet – å følge barnet.

Grendeskoler

Forskningen på montessoripedagogikken- og skolene er imidlertid svært beskjeden.

– I Norge er det omtrent ingenting, sier Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han har studert de mange offentlige grendeskolene som gjenoppstår som montessoriskoler etter å ha blitt lagt ned. Det kan skje som følge av en åpning i privatskoleloven.

– Over halvparten av de 60 montessoriskolene er slike skoler. Folk søker det som er mest likt offentlig skole. Da søker de montessori, sier han.

Av 45 søknader til Utdanningsdirektoratet om nye privatskoler fra 2015, gjelder 14 montessoriskoler.

Beck tror montessoriskolene treffer en tidsånd.

– Byråkratiet og testkjøret i offentlig skole er i ferd med å nå sitt endepunkt, mener han.

Filosofien bak

Sentralt i montessoriskolen står det fysiske miljøet i klasserommet. Universitetslektor ved Stockholms universitet, Eva-Maria Tebano Ahlquist, understreket betydningen av dette i sin doktorgradsavhandling fra 2012.

– Montessoris pedagogikk bygger på en filosofisk antakelse om at kropp og hjerne er en integrert helhet. Det er grunnen til at miljøet er utformet for aktivitet, sier hun.

Montessorimateriellet varierer med barnas alder.

– I barnehagen trenes hele sanseapparatet, med materiell for å ta på ulike underlag, kjenne ulike lukter, høre ulike lyder, sortere ulike farger. I grunnskolen er fortsatt mye fysisk, men det abstrakte blandes mer inn, sier hun.

Hennes eneste kritikk mot montessoriskolene er at lærerne ikke alltid forstår hvorfor de skal gjøre som de gjør.

– Det er svært viktig at lærerne forstår filosofien bak, ellers blir det de gjør mekanisk. Etter å ha besøkt mange montessoriskoler, ser jeg at pedagogikken ikke alltid implementeres, sier hun.

En masteroppgave fra Universitetet i Oslo fra 2008, beskriver minimale forskjeller mellom undervisningen på en montessori- og offentlig ungdomsskole. Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes syntes montessoripedagogikken var såpass lik offentlig norsk skole at den kunne innlemmes der. Derfor burde ikke montessoriskoler godkjennes som privatskoler, mente han.

Praktisk arbeid

Marie Lexow er uenig i at det ikke er noen nevneverdig forskjell på en offentlig skole og en montessoriskole, og trekker som et eksempel frem et fag fra ungdomsskoletrinnet som heter «Arbeid». Det utgjør 627 timer, og landbruk står sentralt.

– Arbeid innen landbruket er godt egnet for direkte erfaringer med tilknyttede fag som matematikk og naturfag, og gir også mange muligheter til å uttrykke seg via språk, kunst og håndverk. Montessoriungdomsskolen handler altså ikke bare om teoretiske studier, men også om praktisk arbeid, sier hun.

Maria ­Montessori

• Født i Chiaravalle i Italia i 1870, døde i Noordwijk i Nederland i 1952.

• Italias første kvinnelige lege. ­Senere småbarnspedagog.

• Etter å ha observert barn i deres skolemiljø, fant hun tre ting som spesielt viktige for undervisningen: Miljøet, læreren og friheten.

• Startet sitt pedagogiske arbeid med et daghjem for fattige barn i Roma (Casa dei Bambini). Det ble en suksess og tiltrakk seg inter­nasjonal oppmerksomhet.

• La vekt på såkalte sensitive ­perioder, knyttet til utviklingsstadiet barna er på, der de viser spesiell interesse for å lære visse ting.

Kilde: Store norske leksikon, 
«Maria Montessori: Läkaren som blev ­pedagog» av Kerstin Signert



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no