ANNONSE

HUS & HAGE

De fanger sol

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix


Publisert: 11.10.2014

VEDRIFULLE SOLSTRÅLER: Håkon Borch installerte sine tre rammer med solfangere på hustaket i 2011. I dag sparer han tusenvis av kroner i strømutgifter. (FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix / NTB scanpix) 


Med solfangere på taket sparer ekteparet Håkon Borch og Eli Lindberg bortimot 8000 kroner i året på strømregningen.

 

 

Solfangeranlegget, som ­Håkon Borch delvis monterte selv i 2011, kostet om lag 75.000 ­kroner. I tillegg kom en regning på noen tusenlapper fra rør­leggeren. Han brukte et par dager på å koble rør, blant annet fra solfangerne på ­taket til vann­tankene i ­kjelleren.

– Det tar nok ti-tolv år før denne investeringen lønner seg for oss. Men jeg er sikker på at dette anlegget kan leve i 50 år uten at det trengs noe kostbart vedlikehold. Her er det ingen slitasjedeler som kommer til å ryke, sier Borch.

Både solfangere og solceller benytter seg av solas stråler, men solceller omdanner solenergi direkte til elektrisitet. I boliger brukes solfangere til å varme opp vann, for eksempel til dusjen, kjøkkenvasken, radiatorer og vannbåren gulvvarme.

 

Lite utbredt i Norge

Håkon Borch og Eli Lindeberg bor i Moss. Deres bolig er en av ytterst få i Norge med solfangeranlegg.

Til tross for at Enova kan gi opptil 10.000 kroner i støtte til dem som får solfangeranlegg installert i boligen sin, er det hittil bare blitt utbetalt støtte til 294 boligeiere. Hvor mange som har solfangeranlegg uten å ha fått Enova-støtte, er ukjent. Men det er sannsynligvis et fåtall, ifølge Enova.

Siden ordningen ble opprettet i 2010 har om lag 1500 nordmenn søkt støtte til å installere sol­fangere. De fleste har fått ja, opp­lyser Anna Barnwell, markedssjef for bolig hos Enova.

Hun vet ikke sikkert hvorfor bare 22 prosent av dem som har søkt og fått ja, faktisk har gjennomført installasjonen av deres planlagte solfangeranlegg. Solfangst er faktisk det desidert minst populære boligtiltaket blant dem Enova gir støtte til.

– Sammenlignet med andre tiltak er ikke solfangere noe ­dyrere. De som har installert solfangeranlegg, er veldig fornøyde, og undersøkelser viser at sol­fangerne er gode og effektive. Vi håper flere nordmenn får øynene opp for denne måten å utnytte solenergien på, sier Barnwell.

 

Idealister med teknisk innsikt

I land som Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike er solfangeranlegg mye mer utbredt i boliger enn de er i Norge. Her i landet har derfor ikke rørleggere – eller andre montører – fått anledning til å opparbeide seg den kompetansen som trengs for å installere anleggene.

Åshild Lappegard Hauge, senior­rådgiver i SINTEF Byggforsk, har sett nærmere på hvem eierne av solfangeranleggene er. Hun forteller at det dreier seg om ressurssterke miljøidealister med teknisk innsikt og spesiell interesse for ulike energiløsninger.

– Vi intervjuet sju eiere av hus med solfangere, og fant ut at nesten alle eierne hadde så god teknisk kunnskap at de kunne kontrollere at rørleggerne gjorde jobben riktig. Noen av huseierne måtte sågar ­bistå montørene med instal­lasjonen, fordi det var innviklet og nytt for dem, forteller Hauge.

Noen systemer er dessuten ganske kompliserte å håndtere etter installasjon. Men dette er tydeligvis i ferd med å endre seg. Flere produsenter har nå begynt å selge solfangere i pakke­løsninger der alle de nødvendige komponentene er inkludert. ­Disse systemene skal være enklere både å installere og bruke.

 

Nye løsninger kommer

John Rekstad, tidligere professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, har i 40 år forsket på energi og solvarme. I dag er han daglig leder i Aventa Solar, et firma som blant annet produserer solfangere i Holmestrand og selger solfangere til boligeiere.

– Det er riktig at Norge har hatt et svært begrenset markedet for solfangere sammenlignet med våre naboland, og at det her til lands bare har vært noen få montører som har kunnet installere de anleggene som fantes. Men nå kommer det enklere og mer moderne løsninger som også ­arkitektene liker, sier han.

Aventa Solar henvender seg først og fremst til det store, inter­nasjonale markedet når det gjelder de norskutviklede sol­fangerne. Men han har stor tro på at både solceller og solfangere kommer til å bli mye mer vanlig i Norge i årene framover.

– Utnyttelse av solenergi er ikke bare for land i sørlige og mer solrike strøk. Det skjønner man når man ser at det i Sverige er mer enn ti ganger så mange solfangere som i Norge. Vi kommer nok etter, mener Rekstad.

Det tror også Håkon Borch, som er svært fornøyd med husets solfangere.

– I månedene fra april til oktober er nesten all vannoppvarming gratis. I årets kaldeste måneder må vi ha litt hjelp fra en vedkjel og en nyinstallert luft til vann-varmepumpe. Varmtvann utgjør en stor del av energiforbruket i et hus, men vi har redusert strømforbruket betraktelig takket være solfangerne. Det er det helt sikkert mange andre som også ­ønsker å få til, ­bemerker han.

Noen fakta om solfangere

• Solfangere i boliger bruker solenergi til vannoppvarming: Til tappevann, vannbåren varme eller begge deler.

• Det er to hovedtyper av solfangere, en med vakuumrør og en flat type som ser ut som et solcellepanel. Den flate typen, også kalt plane solfangere og flatkollektorer, kan brukes integrert i hustak eller yttervegg.

• Enova gir støtte på 20 prosent av totalkostnaden til en solfanger, men ikke mer enn 10.000 kroner.

• Siden 2010 har cirka 1500 nordmenn søkt støtte til å installere solfangere, ifølge Enova. Hittil har 1333 huseiere fått ja, men bare 294 av dem har gjennomført tiltaket og fått utbetalt støtte.

• Et komplett solfangeranlegg for tappevann fra varmtvannstank koster fra 30.000 kroner og oppover.

• I en brukerundersøkelse gjennomført av SINTEF Byggforsk og Norsk Solenergiforening, gjort på oppdrag for Husbanken, forteller huseierne at deres solfangeranlegg kostet mellom 40.000 og 100.000 kroner. De fleste huseierne opplyser dessuten at solfangerne produserer mer energi enn eierne trodde på forhånd.

• En undersøkelse gjort av Universitetet i Oslo viste at solfangere er mer effektive enn varmepumper. Kort link til sak i Teknisk Ukeblad: http://bit.ly/1nwDqsh

• Les mer her: www.enova.com, www.solenergi.no

Solfangst i tak og vinduer
Dør- og vindusprodusenten NorDan har i samarbeid med Aventa Solar utviklet en solfanger som ser ut som et vindu. Navnet er NorDan Solar. Man kan ikke se gjennom det. Dette er en energi­produserende solfanger, i en vindusramme bak et speilglass. Solfangeren kobles via rør til en varmtvannsbeholder.

NorDan opplyser at NorDan Solar-»vinduet» kommer for salg i løpet av høsten. Det kan da produseres i flere ulike størrelser.

Aventa Solar, og andre produsenter, har ellers spesialisert seg på å lage solfangere som utgjør hele tak eller deler av et tak. Det vil si at man har solfangere istedenfor tekke som takshingel, takpanner eller takstein.

Slike integrerte solfangere utgjør takene på rekkehusene i ­Steinbråtlia på Mortensrud i Oslo, som er et nytt passivhusprosjekt fra OBOS. De 34 rekkehusene er ferdige i midten av november, opplyser prosjektleder Egil Wahl i OBOS.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no