ANNONSE

VITENSKAP

Vilt vær

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 25.10.2014

ØDELEGGENDE: Orkaner er mindre hyppige her til lands enn i tropiske strøk. 
I 2011 traff imidlertid ekstremværet «Dagmar» Norge. Her fra ødeleggelser i Molde. (FOTO: Wikimedia) 


Endringer i atmosfæren gir oss både ettermiddags­byger, lett bris og tropiske stormer. Og regnbuer og doble soler.

– Det villeste været får vi nå om høsten og vinteren, sier drama­tiker, kunsthistoriker og for­fatter av boka «For et vær», Tommy Sørbø.

– Og det er skiftene i været, de tydelig observerbare forandringene, som fascinerer oss mest, mener han.

Selv er Sørbø mest glad i ettermiddagsbyger, og skal vi tro drama­tikeren, er disse bygene like fengslende i Norge som i ­Italia eller Canada.

– Jeg liker dramaturgien i ettermiddags­bygene – de mørke tordenskyene som rumlende samler seg og til slutt kulminerer i dunder og brak og styrtregn. Før det hele glir forbi og for­svinner like fort som det dukket opp, beskriver han malerisk.

– Dette er jo en type dramatisk oppbygning vi kjenner både fra litteratur og musikk!

Universell interesse

Været har opptatt mennesker i all tid og over hele kloden. ­Avlinger og fiske – menneskers livs­grunnlag – er avhengig av været, og mange værfenomener har forklart ellers uforståelige hendelser eller gitt årsak til ymse begivenheter.

– Været har sågar forandret historien. En storm har kanskje avbrutt et slag, eller et vær­fenomen har vært oppfattet som tegn og varsel, og på den måten hatt innvirkning på historiens gang, påpeker Tommy Sørbø.

I alle verdens hjørner har man knyttet været til religion og ­guders vrede eller gunst.

– «Tor med hammeren», fra norrøn mytologi, forklarte torden­skrallene for vikingtidens ­troende, mens «dommedag», kjent fra vår kristne tradisjon, blant annet skal varsles med «hagl og ild fra himmelen», sier Sørbø og tilføyer:

– Det er ikke så rart at vi er opptatt av været. Vi sanser det – vi kjenner vinden og ser ­lynet og hører tordenen. Været er den ­tingen i naturen vi virkelig ­erfarer forandringer i, men som vi ikke kan kontrollere.

Sola som motor

Været kan endre seg kraftig fra dag til dag, og fra time til time. Forandringene registreres av ­meteorologer, som måler fuktig­het og lufttrykk, temperatur, vind og nedbør. Og i dag vet vi at det er sola som forårsaker disse endringene.

– Vær defineres som korte målbare tilstander i atmos­færen. Og disse tilstandene skifter fordi sola skaper forandringer i tempera­turen, forklarer ­Kristian Gislefoss, meteorolog hos ­Meteorologisk institutt i Oslo.

Det er store temperatur­forskjeller på natt og dag, og jorda har ulik fordeling av land­masser og hav. Dette gjør at ­kloden varmes opp ujevnt.

– Land varmes fortere opp enn hav på dagtid. Den varme lufta stiger, og «ny» kjølig luft fra ­havet kommer inn over land som solgangsbris, forklarer Gislefoss og ­utdyper:

– Det er temperaturforskjellene som skaper vindsystemene, og store temperatur­forskjeller vil dermed ­skape sterk vind.

Ekstremt sterk vind – orkan – oppstår oftest i varme tropiske strøk, hvor havtemperaturen ligger på rundt 26 grader Celsius. Disse vindsystemene er kjent som tropiske sykloner, og selv om de avtar når de møter land, kan de gjøre stor skade før de stilner helt.

Optiske og fysiske fenomener

Mange værfenomener gjør skade på natur og mennesker. En orkan kan blåse deg på sjøen, og lynet kan slå ned i huset ditt. Haglkorn kan bli flere centimeter store – og bulke bilen din, mens ekstrem nedbør kan forårsake oversvømmelse.

– Alle disse tilstandene er faktiske og fysiske. Storm er luft i sterk ­bevegelse, mens et lyn er en gnist forårsaket av sterk spenningen mellom om­råder med positiv og negativ ­elektrisitet i atmos­færen, opplyser Kristian ­Gislefoss.

Andre værfenomener er ­imidlertid optiske fenomener. En regnbue skyldes for eksempel sollysets brytning når det treffer vanndråper i ­atmosfæren. Luftspeilinger oppstår når lufttemperaturen bøyer av lysstråler og ­lager opp-ned-bilder av fjerne objekter, mens en «halo», eller solring, skyldes sol- eller månelysets brytning gjennom iskrystaller.

– En annen type lysbrytning i iskrystaller kalles «bisol». Fenomenet kan observeres som en dobbelt sol – du ser en ekstra sol ved siden av den virkelige sola, forteller meteorologen, som trives best med å varsle solfylt vær:

– Det er kjempegøy å varsle finvær. Men personlig er det jo morsommere å oppleve skikkelig storm og uvær, sier han, og understreker:

– Men du bør ikke være ute når det blåser orkan. Ikke utfordre været – vær forsiktig!

Værfenomener


Fysiske fenomener:

• Orkan: Betegnelse på vind med styrke 12 på Beaufort-skalaen, noe som tilsvarer en vindhastighet på 32,6 m/s (117,7 km/t) eller ­høyere. En tropisk syklon er en orkan som oppstår i tropiske strøk. Disse roterer mot klokka på den nordlige halvkule, og med klokka på den sørlige halvkule. Tropiske sykloner er det generelle navnet på slike vindsystemer, men de har forskjellige navn etter styrke og geografiske posisjon, som for eksempel ­orkan, tyfon, tropisk storm eller tropisk lavtrykk.

• Tornado: En roterende, kraftig luftsøyle som synker fra cumulonimbusskyer til bakken. De fleste tornadoer har en vindstyrke på under 50 m/s (180 km/t). Luftsøylene er gjerne rundt 75 meter brede og beveger seg et par kilometer i løpet av noen minutter før de dør ut. De kraftigste tornadoene kan imidlertid ha en hastighet på over 130 m/s (480 km/t), være større enn 1.500 meter brede og flytte seg over 100 km på få timer.

• Hagl: Nedbør i form av ispartikler eller is­klumper. Dannes av underkjølte vanndråper som fryser rundt en kjerne, som et støvfnugg eller en annen haglpartikkel. Haglkorn kan ha en størrelse på et par millimeter til ekstreme 10-15 centimeter. Verdens tyngste registrerte hagl falt i Bangladesh i 1986 og veide over én kilo, mens det største registrerte falt i Nebraska i 2003, med en diameter på 17,8 centimeter.

• Lyn: En stor elektrisk utladning som løper gjennom lufta. Drivkraften er en elektrisk spenningsforskjell som oppstår ved at luftens molekyler omdannes til ioner. Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10.000 ampere.


Optiske fenomener:

• Fata morgana/ luftspeiling: Dette optiske ­fenomenet kan oppstå ved temperatur­inversjon – det vil si når temperaturen øker med høyden i stedet for å minke, som den ­vanligvis gjør. Øyer, skip og isfjell, eller annet som sees i horisonten, fremstår da som strekt og opphøyet, og i rolig vær kan den ­varme lufta over kald luft nær overflaten fungere som en linse som skaper et opp-­ned-bilde. 

• Halo: Optisk fenomen som sees som ringer, buer eller lysende punkter på himmelen. 
Årsak er sollysets brytning i iskrystaller som svever i atmosfæren.

• Bisol: Optisk fenomen som skyldes sol­lysets brytning og refleksjon i iskrystaller i øvre troposfæren, som oftest i forbindelse med cirrus-skyer og halo.

• Regnbue: Optisk fenomen som skyldes sollysets brytning når det treffer vanndråper i atmosfæren.


Skalaer for vindstyrke

• Beaufort-skalaen:
Denne brukes til å bestemme vindstyrke og ble utviklet og ­oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis ­Beaufort ­tidlig på 1800-tallet. Den opprinnelige skalaen hadde ­beskrivelser av den effekten vind hadde på seilføring – fra «­akkurat nok til styrefart» til «det som ingen seil kan tåle». I dag ser skalaen slik ut:
0 = Stille (0,0-0,2 m/s eller 0-1 knop)
1 = Flau vind (0,3-1,5 m/s eller 1-3 knop) 
2 = Svak vind (1,6-3,3 m/s eller 4-6 knop)
3 = Lett bris 3,4-5,4 m/s eller 7-10 knop)
4 = Laber bris 5,5-7,9 m/s eller 11-16 knop)
5 = Frisk bris 8,0-10,7 m/s eller 17-21 knop) 
6 = Liten Kuling 10,8-13,8 m/s eller 22-27 knop)
7 = Stiv kuling 13,9-17,1 m/s eller 28-33 knop)
8 = Sterk kuling 17,2-20,7 m/s eller 34-40 knop) 
9 = Liten storm 20,8-24,4 m/s eller 41-47 knop)
10 = Full storm (24,5-28,4 m/s eller 48-55 knop)
11 = Sterk storm (28,5-32,6 m/s eller 56-63 knop) 
12 = Orkan (over 32,7 m/s eller over 64 knop)

• Fujita-Pearson Tornado Intensity Scale Scale: 
Denne skalaen brukes når amerikanske meteorologer anslår vindhastigheter knyttet til tornadoer. Skalaen ble utviklet av Ted Fujita i 1971, og han baserte den på hvor mye en tornado ødela. De amerikanske uttrykkene for ødeleggelser er beholdt:
F0 = Light (opptil 32 m/s)
F1 = Moderate (33-50 m/s)
F2 = Considerable (51-70 m/s) 
F3 = Severe (71-92 m/s) 
F4 = Devastating (93-116 m/s) 
F5 = Unbelievable (117-142 m/s) 
F6 = Out of this World! (143-170 m/s)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no