ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Trenings­avhengighet

Tekst: Marthe Lein

Foto: Colourbox


Publisert: 25.10.2014

Etter hvert har negativ avhengighet av mosjon fått mer oppmerksomhet, der treningsadferden utvikler seg til et misbruk med fysiske, psykiske og kognitive symptomer.

Å være avhengig av å trene, høres kanskje ikke så dumt ut – men i enkelte tilfeller kan avhengigheten bli sykelig.

Hva skjer når vanlige mosjonister lar treninga styre livet?

Å bli avhengig av trening kan sammenlignes med å bli av­hengig av rusmidler. Treningsavhengighet er overdreven og ukontrollert treningsadferd, og det gir en form for abstinens hvis man ikke får trent. Dette betyr at treningen fyller hele livet og ­fører til risiko for tap av sosiale relasjoner, overbelatsnings­skader og ensidig fokusering på kropp og prestasjoner.

Forskning om mosjons­avhengighet startet på 1970-­tallet, men da var det kun snakk om positiv avhengighet, og hvilke effekter trening har på kropp og sinn.

Etter hvert har negativ av­hengighet av mosjon fått mer oppmerksomhet, der treningsadferden utvikler seg til et misbruk med fysiske, psykiske og kognitive symptomer.

- Er man pårørende til noen som er avhengig av trening, skal man fortelle om sine ­bekymringer. Gjør det på en omsorgfull måte - ikke for­dømmende. Fortell hva du ser og hva du savner ved personen, sier Mia Beck Lichtenstein på ­Syddansk ­Universitet i Danmark til NHI.no.

Hun har utgitt boken «Besat af træning». Hun har forsket på treningsavhengige i fitness- og fotballmiljøet, og har skrevet en PhD-avhandling om temaet.

I denne studien deltok 600 personer som ble rekruttert fra fitness- og fotballmiljøet og ble bedt om å svare på spørsmål der de svarte ved å gi ulike poeng. Av de nær 600 deltagerne, viste det seg at 34 hadde så høy skåre at de ble definert som trenings­avhengige.

Hun forteller at den som er avhengig av trening, gjerne avviser at dette er et problem.

- Men hvis den trenings­avhengige får samme beskjed fra både kolleger, venner, familie og treningskammerater, kan det være et første skritt i retning av en erkjennelse. Man kan ikke skape endringer, hvis man ikke synes det er noen grunn til det. Motivasjon er avgjørende for om man lykkes å redusere treningen og gjenfinne en sunn balanse, sier hun.

Når blir sunt til usunt?

Symptomer på trenings­avhengighet kan være psykiske symptomer som kontrolltap – det vil si at treningen styrer hele livet og blir tvangspreget. ­Fysiske symptomer kan være over­belastning – som en følge av stadig mer ­trening.

Lichtenstein skriver i artikkelen «Når sunnhet blir sykdom» (publisert i det danske tids­skriftet Psykolog nyt) at trenings­avhengighet rammer en liten gruppe mennesker. For denne lille gruppen endrer den sunne livsstilen seg til å bli en ­sykelig besettelse av mosjon – og de får aldri trent nok.

Men dette er bare for en liten gruppe mennesker. Det er viktig å understreke at de fleste trener for de synes det er artig, de ­ønsker å ta vare på helsa si, holde vekta og bevare utseende.

Lichtenstein skriver at grensen mellom sunt treningsvett, risiko­adferd og overtrening (som ­reduserer livskvaliteten) er flytende. Studier i utlandet har vist at blant folk som driver idrett, vil 60 prosent utvikle risikoadferd i perioder, mens 5-10 prosent får et slikt forhold til trening at mosjonen får en dominerende betydning og at den ikke lenger er sunn.

- Det eksiterer ikke noen ­offisiell grense for når sunn og hyppig treningsadferd blir til ­sykelig overtrening. Hvis vi setter ­grensen for lav, vil noen mosjonister føle seg sykeliggjort. Hvis vi unnlater å sette en grense, blir vi ikke i stand til å oppspore og tilby behandling til de alvorlige følgene av mosjonsavhengighet, skriver hun.

Faresignaler

Treningsavhengighet er ­ingen ­diagnose, men tilstanden ­deler ­symptomer med andre former for adferds­avhengighet. I artikkelen «Når mosjon blir til misbruk» i det danske fysioterapitidsskriftet Krop og fysik , gir Lichenstein eksempler på faresignaler og symptomer på trenings­avhengighet:

• Hvis trening oppfattes som det viktigste i livet og alt annet settes til side.

• Hvis man fortsetter treningen til tross for sykdom og skader.

• Hvis man øker treningsmengden stadig og blir ikke helt tilfreds.

• Hvis man blir irritert og rastløs hvis man mister en treningsøkt.

• Hvis man ikke klarer å redusere treningsmengden.

• Hvis treningen gir konflikter med familien og venner - de blir bekymret og tilsidesatt.

• Hvis man øker mengden av trening, men blir likevel aldri helt tilfreds.

• Hvis man trener mye, ofte daglig eller flere ganger om dagen.

Forebygging

Det danske Vidensråd for fore­bygging har nylig gitt ut en rapport som ­heter «­Supermosjonistene 3». Her er ­Lichtenstein en av forfatterne.

Symptomer som indikerer risiko for treningsavhengighet, er ifølge rapporten i internasjonale studier funnet hos 3 til 10 prosent i forskjellige idrettsgrupper. I den generelle befolkningen er forekomsten på omtrent 0,5 prosent.

Det finnes så langt lite forskning om forebygging og behandling av trenings­avhengighet. Men som mosjonist og ut­øver er det flere faresignaler man kan være oppmerksom på.

Et ledd i forebyggingen kan være å gi seg selv mulighet til hvile, restitusjon og plass til andre aktiviteter enn trening som også gir glede og energi.

I artikkelen i tidsskriftet Krop og fysik skriver Lichtenstein at trenings­avhengige ofte er perfeksjonistiske, de setter seg høye mål og har høye forventninger til seg selv2. Hvis en som er avhengig av ­trening får en skade, vil han eller hun ­desperat forsøke å få hjelp slik at treningen kan fortsette. Det vil også være vanskelig å ta det rolig mens skaden heler seg.

Hun skriver også at hos enkelte kan avhengig­heten ses i sammenheng med psykiske problemer som krise i par­forholdet, særlig selvtillit eller en ­depresjon. I disse tilfellene vil det være kun én måte å håndtere ubehaget på: nemlig trening. Da kan det være bruk for profesjonell hjelp til å finne alternative måter å takle livet på.

Lichtenstein har følgende råd til mennesker som føler seg avhengige av trening:

• Lytt til kroppen - skru ned treningen hvis du har smerter.

• Merk forskjell på lyst og tvang. Har jeg lyst til å trene?

• Verdier. Hva er viktig i ditt liv?

• Skift treningsmiljø. Søk vekk hvis du blir smittet av prestasjonspress og kroppspress.

• Les om treningsavhengighet og snakk om det med andre.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no