ANNONSE

MAT & DRIKKE

Hjerne-snacks

Tekst: Tine M. Sundfør 

Kilde: 5 om dagen

Foto: Colourbox


Publisert: 08.11.2014

Good mood food? Ja, det er faktisk slik at visse matvarer piffer opp humøret og gjør deg lettere til sinns!

Bestemte typer mat kan få deg til å føle velbehag, rett og slett fordi mat påvirker hjernens kjemi! Det er mye som tyder på at vi ofte ubevisst velger matvarer som kan påvirke humøret. De senere årene har forskerne blitt langt mer oppmerksomme på at hjernens funksjon og humør i stor grad er avhengig av det vi spiser. Og vi vet nå stadig mer om hvordan ulike næringsstoffer påvirker både konsentrasjon, hukommelse og velvære.

Akkurat som alle andre organer i kroppen trenger hjernen energi for å fungere. Både sammensetningen av det man spiser og måltidsrytmen påvirker konsentrasjonsevnen og humøret vårt.

Det viktigste er å passe på at blodsukkeret holder seg stabilt. Blodsukkeret vårt blir påvirket av hva vi spiser. For å holde det stabilt må man spise regelmessig og ikke la det gå lenger enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Her er det mange som slurver og lar det gå altfor lenge mellom måltidene. Da blir man ofte sugen på noe og tyr til sukkerrike produkter.

Raske karbohydrater som sukkerholdig drikke (saft, brus, iste og nektar), fint brød og baguetter, kaker, boller og godteri, vil for de fleste være ugunstig med tanke på jevn konsentrasjon og stabilt humør. Når vi spiser mat med mye sukker eller mye siktet hvetemel reagerer blodsukkeret med å ha store svingninger, noe som igjen gjør at man får humørsvingninger og dårligere ­konsentrasjon.

Spiser man derimot langsomme karbohydrater med mye fiber som grove kornprodukter, bønner, linser, grønnsaker og frukt, i kombinasjon med protein fra magert kjøtt, fisk, fugl, egg og/eller magre melkeprodukter, samt litt sunt fett i form av nøtter, frø, fet fisk, avocado eller olje, vil blodsukkeret stige jevnere, holde seg stabilt frem til neste måltid og gi de beste forutsetningene for jevn konsentrasjon og overskudd gjennom dagen.

Spis deg lykkelig

Evnen til å føle glede, velbehag og ro påvirkes av elektriske impulser som hjernecellene sender til hverandre. Hjernecellene kommuniserer ved hjelp av en rekke signalstoffer som produseres og skilles ut av hjernecellene.

Slike stoffer heter også nevrotransmittorer og eksempler er serotonin og dopamin. Særlig serotonin ser ut til å ha en viktig rolle i reguleringen av humøret, og mange såkalte lykkepiller som f.eks. Fon-tex og Cipramil, er såkalte serotonin reopptakshemmere (SSRI) som virker nettopp ved å øke mengden serotonin i hjernen slik at den kjemiske prosessen vi føler som glede, kan fungere bedre.

Sukker gjør deg 
ikke klar i toppen

På dager da man virkelig skal prestere enten det er eksamen, deadline for et prosjekt/rapport eller annen form for en «mental styrkeprøve» er det lett å tenke at godteri og brus er det man trenger for å holde seg våken og klar i hodet. Dette er en klassisk felle. Det beste er å gi kroppen jevn tilførsel av mat som gir stabilt blod­sukker og overskudd.


Energgivende ­mellommåltider

Det kan ofte gå både fem og seks timer mellom hovedmåltidene våre og da er det viktig å sørge for å få i seg bra mellommåltider for å holde energinivået stabilt. Frukt og eller grønnsaker, gjerne sammen med noen usaltede nøtter eller mandler, både smaker godt og gjør godt. Frukt og grønnsaker inneholder masse fiber og nøtter og mandler inneholder mye sunt fett som bidrar til en jevn blodsukkerstigning og god metthetsfølelse.


Spis frokost!

Viktigheten av å spise frokost kan aldri understrekes for ofte. Det er nemlig spesielt viktig å spise om morgenen siden kroppen har gått igjennom en lang faste i løpet av natten. Da har leveren et lavt innhold av glykogen som skal opprettholde et jevnt blodsukkernivå. Uten frokost vil mange oppleve dårlig humør, redusert metthetsfølelse utover dagen (les mer småspising utover ettermiddagen og kvelden) og redusert konsentrasjonsevne.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no