ANNONSE

VITENSKAP

Det kribler i hjernen

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 08.11.2014

SNODIG: Linn Marita Vågø har opplevd kriblinger i hodet av visse lyder siden barndommen. – Det er jo ­snodig. Men jeg synes det er for deilig til at det er flaut, sier hun. FOTO: Ned Alley / NTB scanpix 


Hva slags fenomen er ASMR – også kalt hjerneorgasme – som gir tusenvis av mennesker verden over kribling i hodet av hvisking, negletapping eller personlig oppmerksomhet?

Linn Marita Vågø har rigget opp video­kameraet på kjøkkenbordet. Hun har også funnet fram et ark, blyanter, penner, tusjer og pensler.

– Penslene kommer til å gi en veldig fin børstelyd, sier hun.

Hun setter seg ned ved bordet, skrur på kameraet og lener hodet helt inntil mikrofonen mens hun hvisker introen til ASMR (autonom sensorisk meridiansk respons)-videoen hun skal lage til YouTube i dag.

– Hi you guys, this is Linni Whisper.

Hun forteller hva hun skal gjøre. Tegne litt for publikummet. Håper de vil like det.

Så tar hun opp en pensel og lar busten stryke mikrofonen. Deretter fører hun den over arket, i rolige sirkelbevegelser. Siden tusjen, som hun langsomt tegner bølgestreker med. Poenget er lyden, den friksjonen mellom tusj og papir er det tusenvis av mennesker som oppsøker på YouTube. Der ligger over 2,7 millioner ASMR-videoer, den mest populære har snaue sju millioner visninger.

I butikken

Den uvitenskapelige nettsiden The ASMR Research and Support website beskriver fenomenet som «En fysisk opplevelse ­karakterisert av en behagelig kribling som typisk begynner i hodet og ofte beveger seg ned ryggraden og gjennom kroppen».

Hva som utløser opplevelsen, varierer fra person til person, men YouTube-­videoene inneholder blant annet myk hvisking, lyden av negletapping, håndklær som brettes, aviser som blas om, eller rollespill der seeren får ansiktsbehandling, medisinsk undersøkelse eller massasje.

Steven Novella, nevrolog og assisterende professor ved Yale University, tror fenomenet er reelt og påpeker at triggerne har noe til felles.

– De synes alle å engasjere de samme nettverkene i hjernen, den delen av oss som interagerer forsiktig og omtenksomt med miljøet eller andre mennesker. Det er noe beroligende med slike ting, skriver han på bloggen sin.

Dopamin

Geir Bråthen, avdelingssjef ved avdeling for nevrologi og ­klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs ­hospital, synes fenomenet er ­interessant.

– Det må nødvendigvis innebære forbindelser mellom emosjonelle stimuli og et fysiologisk reaksjonsmønster, som går via sentralnervesystemet og ut i det autonome nervesystemet. En viktig del av denne mekanismen kan være hjernens belønningssystemer, hvor noe som oppleves som nytt, spennende eller sterkt positivt, fører til økt dopaminfrisetting i visse sentrale – mesolimbiske – hjerneområder, sier han.

Bråthen tror de fleste av oss har erfart det.

– Det at man ved sterk inter­esse for noe, ved hvisking om noe spennende nytt, eller ved lett berøring eller utvist interesse fra en betydningsfull person, opplever kroppslige reaksjoner, som for eksempel regional gåsehud og en behagelig kropps­opplevelse, er godt kjent, sier han.

Hjerneorgasme

Likevel er ASMR lite beskrevet medisinsk.

Psykologspesialist Jan Ole Hesselberg påpeker at man ikke kan garantere at alle som beskriver følelsen snakker om det samme.

– Det er vanskelig å forske på det når man ikke vet hvordan man skal definere det, sier han.

ASMR er blant annet beskrevet som hjernemassasje, hjerne­kribling, hodekribling, ryggradskribling, hjernegjesp og hjerneorgasme. Hesselberg er skeptisk til å knytte opplevelsen av ASMR til en orgasmisk opplevelse.

– Da tror man at det handler om noe seksuelt. Det ligner mer på ro, avslapning, sier han.

Han kan selv kjenne igjen følelsen. Ikke fra videoer, men fra når han går i butikker og ekspeditøren blir altfor omstendelig og nøye.

– Det er en rar greie, for jeg blir likevel irritert, sier han.

Ser videoer hver dag

Linn Marita Vågø følte allerede som liten spesielle opplevelser av visse lyder. Først for et halvt års tid siden oppdaget hun ASMR-betegnelsen, etter å ha søkt en del på avspenningsmusikk og -­videoer på internett. Nå ser og hører hun på ASMR-lyder hver dag. På bussen til og fra jobb, på kvelden for å slappe av.

– Noen ganger kjennes det så sterkt at jeg må borti hodet med fingeren for å få det bort, sier hun.

Hun forstår de som synes det er rart.

– Det er jo snodig. Men jeg ­synes det er for deilig til at det er flaut, sier hun.

Vanlige ­utløsere av ASMR

• Langsom tale, gjerne med aksent.

• Å se undervisnings – ­eller instruksjonsvideoer og forelesninger.

• En sterk empatisk eller sympatisk reaksjon.

• Kunst eller musikk.

• Å se en annen person utføre oppgaver, ofte dedikert, med stor ­oppmerksomhet.

• Nær, personlig ­oppmerksomhet fra en annen person.

• Hårklipp, eller annen berøring fra en annen på hodet eller ryggen.


Kilde: The ASMR Research 
and Support website 
(www.asmr-research.org/)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no