ANNONSE

HUS & HAGE

Aronia – hagens kinderegg

Tekst: Sølvi Svendsen, Hageselskapet


Publisert: 08.11.2014

Både aronia i blomst, med bær og bladverk er en fryd for øyet.

Aronia har store hvite blomsterklaser på forsommeren og flammende høstfarger når kveldene blir mørkere. Da får den også store mørkeblå, nesten svarte bær.

Også utenom blomstringen og høstprakten har den flott bladverk med litt læraktige, mørkegrønne, glatte og glinsende blader uten ­torner eller tagger.

Voksested

Aronia kalles også svartsurbær ­eller surbær og tilhører rosefamilien og blir en til to meter høye. Aronia eller svartsurbær har vært dyrket som en prydvekst her i ­landet en stund, enten som enkeltbusk i bed eller som hekk eller som beplantning i rundkjøringer og ved rasteplasser. Aronia kan plantes over store deler av Norge, til og med på klimatisk gode steder i Nord-Norge.

Bruk

Bærene er «snerpete» å smake på, derav navnet surbær, men så visst ikke giftige. Saften er nydelig mørk rød, nesten svart. ­Tilsetting av sukker runder av smaken som er besk på grunn av garvesyre. Aronia kan blandes med eple som gir fin smak på saft og ­syltetøy.

Fargestoffet er mer varme­stabilt enn hos solbær og jordbær, men dårligere enn for druer og hyll, men den blir lite brunfarget ved lagring. Aronia har en sterk farge og den kan brukes som til­setning til svaktfargete safter og andre matvarer for å gi det en kraftigere farge. Fargen er så sterk at den også kan brukes til farging av tekstiler.

Aronia inneholder svært mye antioksidanter, faktisk nesten dobbelt så mye som ville blåbær som har vært sett på som en svært god antioksidantkilde. Det hevdes at aronia skal styrke immunforsvaret, regulere blod­trykket, ­senke kolesterolinnholdet, ­beskytte urinveiene og for­døyelsen, og styrke hjertet. I tillegg regnes aronia å være bra for diabetes-pasienter fordi saften kan drikkes uten sukkertilsetning. I Nord-Amerika ble svartsurbær brukt som en mat- og medisinplante blant indi­anerne, og aronia er nå et stort helseprodukt i USA og Tyskland. I Øst-Europa er også aronia kjent i folkemedisinen, men i Norge inntil nylig bare som prydplante. Den ble blant annet brukt som blodtrykksregulerende middel i Russland.

Aronia har mange flere bruksområder, som fyll i pai, som saft, syltetøy (muligens i blanding med eple), gelé og puré.

Dyrking

Aronia trenger ikke skjæring de første tre årene, men seinere fjernes eldre greiner slik at det står igjen 5-6 nye skudd hvert år. En kan regne med 5-6 kg bær per busk per år. Aronia er velegnet som prydplante og kan overta en del av bruksområdet for blankmispel. Bærene kan normalt høstes i hele september.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no