ANNONSE

REISE

På sporet av rallarene

TEKST: Kjersti Blehr Lånkan 

FOTO: Kjersti Blehr Lånkan / NTB scanpix


Publisert: 08.11.2014

POPULÆR: Omtrent 20000 besøker Rallarvegen hvert år. Bildet er tatt ved Sandå mellom Finse og ­Hallingskeid, i bakgrunnen er Hardangerjøkulen. FOTO: Helge Sunde / Samfoto / NTB scanpix


Med sykkel på Rallarvegen har du orkesterplass til nydelige norske fjellområder. Ikke er turen for slitsom, heller.

– Dette er jo rene søndagsturen, sier Ola Ur kjekt.

Han har nettopp nådd Rallarvegens høyeste punkt, Fagernut, 1343 meter over havet. Sammen med sin 19 år gamle datter Hanne Kristine Mjølnes Ur har han syklet de 10 kilometerne oppover fra Finse, som er ett av de to vanligste startpunktene for turen. Mellom Finse og endepunktet Flåm er det cirka 53 kilometer.

Du kan også starte fra Haugastøl, og sykle hele strekningen på én eller to dager. Da legger du 80 kilometer under dekk. Det var vårt utgangspunkt.

Firmatur

Rallarvegen er Norges mest populære sykkelrute. Rundt 20000 syklister tar turen årlig, ifølge Syklistenes Landsforening. Veien har fått navnet etter rallarene, som arbeidet med Bergensbanen mellom 1894 og 1909. Sykkelruten er anleggsveien som materialer til jernbanen ble fraktet på. Veien går i hovedsak parallelt med, eller snor seg rundt, jernbaneskinnene.

Hos Haugastøl sykkelutleie er franske Joffrey Thevenon ­behjelpelig med å finne riktige utleiesykler, hjelmer og sykkelvesker til turistene. Han er imponert over norsk sykkelkultur.

– Folk sykler i all slags vær, og det kommer hele tiden norske venninner på tur. I Frankrike har vi ikke den samme sporty kulturen, og i hvert fall ikke blant kvinner, sier han.

På en god dag i høysesongen kan han leie ut til 500 personer. Omtrent 150 har vært innom denne lørdagen, mange tilhører bedrifter som skal gjøre noe sosialt.

Deriblant er en gruppe på cirka 40 personer fra selskapet OneSubsea. De har gjort turen til en årlig tradisjon, og tar godt med pauser undervegs.

– Man blir kjent på en friere måte her ute. Folk er kanskje mer seg selv i naturen enn på en firmafest, sier Monica Bauck.

Skulle man imidlertid ønske litt fest, kan man alltids oppsøke baren på Finse hotell, Boggi'n, kreativt utformet med togkupeer som sitteplasser.

Turvaffel

Mellom Haugastøl og Finse ruller sykkelen på jevn og fin grusvei, med få ordentlige oppoverbakker og ingen skumle partier. I behagelig tempo og med pauser underveis brukte vi cirka 3,5 timer. Det er verdt å stoppe ved den gamle vokterboligen Oksebotn, der Eivind Haukvik har stekt vafler i sesongen i ti års tid.

– 120-150 vaffelplater hver dag i helgene, anslår han.

På veggene i kafeen henger vaffelfilosofi innrammet. Som dette, etter sigende fra Simone de Beauvoir: «Vafler er den kilde hvorfra all mening og alle verdier oppstår».

Dag én kan gjerne ses som oppvarming til dag to. Mellom Finse og Flåm skal du tråkke mer oppover, veien er av mer ujevn kvalitet, og noen steder er det bratt ned på siden. En britisk kvinne i 60-årene omkom i 2012 i Myrdalssvingene, de 21 krappe svingene som formelt avslutter Rallarvegen. Likevel: Turen går mest nedover, og tilpasser du farten etter forholdene, er det ingenting å være redd for.

Steinete vei

På vei til Myrdal går russiske Anna Kuleshova av sykkelen og triller flere ganger. Hun er ikke vant til sykling, og hun og kjæresten Sergey Yolgin synes veien er vanskelig.

– Utsikten er nydelig, men det er så mye steiner i veien, sier de.

Langs løypa møter vi også offensive syklister med topputstyr – som sykler motsatt vei. Vil du trene motbakker, kan det ha noe for seg å sykle fra Flåm til Finse.

Langs veien kan du spise på Fagernut, cirka 11 km fra Finse. Etter å ha tråkket gjennom åpent, storslått fjellandskap, trillet i sneglefart langs vakre fossefall og tråkket til i overraskende tunge motbakker helt på slutten, kan du styrke deg på en matbit på Vatnahalsen høyfjellshotell, 38 km fra Finse. Nå er det bare Myrdalssvingene ned til Kårdal igjen. Eller du kan holde ut litt til, og heller spise på Rallarrosa stølsdrift nedenfor, der de har horder av geiter og surmelkslapper med hjemmelaget geitost.

Så er det strake veien nedover vakre Flåmsdalen til Flåm, der du kan ta turistattraksjonen Flåmsbanen – Norges bratteste jernbane på 20 kilometer – oppover til Myrdal, og deretter Bergensbanen videre og hjem.

Reisefakta

• Rute: Haugastøl-Finse (27 km). Finse-Flåm (53 km). 
(Ev. videre til Voss: 43 km fra Myrdal)

• Når: Fra midten av juli til slutten av september. Ofte er det litt snø igjen i starten av sesongen.

• Transport: Tur: Tog Oslo-Haugastøl: ca. 4 timer. Tog Bergen-Haugastøl: ca. 3 timer. Retur: Tog Flåm-Oslo: 6-7 timer. Tog Flåm-Bergen: ca. 4 timer.

• Husk å kjøpe billett for sykkel på toget, hvis du tar med egen sykkel. Ingen kunne garantere oss at syklene fikk plass på avgangen vi hadde bestilt på Flåmsbanen (fra Flåm til Myrdal), som er et privateid selskap. Vi ble anbefalt å være ute i god tid.

• På Haugastøl, Finse eller Myrdal kan du leie sykler.

• Overnatting langs veien: Hotell Finse 1222, Finsehytta (DNT), Hallingskeid (DNT selvbetjent). Vatnahalsen Høyfjellshotell. Flere muligheter på Haugastøl og i Flåm.

• Attraksjoner: Fra Finse kan du gå bretur på Hardangerjøkulen, eller stedet kan være utgangspunkt for vandreturer. Rallar­museet ligger overfor Finse Hotell. Mikrobryggeri i kjelleren på Finsehytta (DNT). I Flåm kan du blant annet ta Flåmsbanen, eller besøke mikrobryggeriet Ægir.

(Kilde: Syklistenes landsforening, rallarvegen.com)


Råd for turen

– Du trenger ikke være i superform for å sykle Rallarvegen, sier Hulda Tronstad, informasjonssjef i Syklistenes Landsforbund.

Hvis barn skal være med, råder hun foreldre til å se an barnas sykkelferdighet, utvikling og modenhet.

– Barn ned til sju-åtteårsalderen kan fint gjennomføre Rallar­vegen. Men du må huske å ta gode pauser, og ta med ekstra­proviant som sjokolade, nøtter og godt med drikke.

Hun anslår en gjennomsnittsfart på fem km/t, inkludert pauser, for dem som sykler med barn. For dem anbefaler hun to over­nattinger.

Av utstyr er det viktigste en sykkel som passer til deg i rammen, og som er riktig justert i setet og styret. Samt at bremsene må være gode foran og bak.

– På steinete og grusbelagt vei kan grov struktur i brede dekk være en fordel. Demping er også behagelig, men husk at det tar av en del av kraften i tråkket og øker vekten på sykkelen.

Selv om terrengsykkel gjør turen lettere, er det ikke nødvendig. Hun fraråder å bruke sekk.

– Har du bagasje, bør den ha lik vekt i veskene på begge sider, og med tyngdepunktet så lavt som mulig. Har du mye bagasje, bør du vurdere frontvesker så du sikrer stabiliteten.

Det kan for øvrig være lurt å ta med fullt regnutstyr, gode ­hansker, lue og regntrekk for sko. Hjelm er en selvfølge.


Rallarvegen

• Rallar kommer av det ­svenske ordet «rallare», som kommer av dialekt­ordet «ralla» (trillebår).

• Opprinnelig anleggsvei for jernbanen mellom ­Christiania og Bergen, som ble laget mellom 1894 og 1909.

• Rallarvegen ble restaurert i 1974, og har vært landskjent som sykkelvei siden slutten av 1980-årene.

(Kilde: visitrallarvegen.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no