ANNONSE

REISE

Til fots over ­Island

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 08.11.2014

GJENNOM ISLANDSK NATUR: Trym Norman Sannes (21) krysset Island fra nord til sør. – Det var mye dårlig vær, men det var en fantastisk tur i et unikt landskap, sier Sannes, som her bare måtte ta en «selfie» i et område der damp stiger opp fra den varme bakken. (FOTO: Trym Norman Sannes) 


Kunne du tenke deg å spasere 500 kilometer i ulendt terreng med en 40 kilo tung sekk på ryggen? Trym Norman Sannes (21) både tenkte det og gjorde det.

– Mine føtter slapp billig unna. Jeg møtte mange andre med mye verre blemmer enn de jeg fikk, forteller 21-åringen noen dager etter hjemkomsten fra Island.

Han spaserte fra øyas nordspiss, Hraunhafnartangi, til ­Kötlutangi i sør. Det er ­Islands svar på ruten Nordkapp–­Lindesnes.

Å krysse Island fra nord til sør er om lag én femdel av å gå ­Norge på langs. Men været er ofte en større utfordring på sagaøya enn her til lands.

På Island er det villmark ­nesten hele veien, og det er få overnattings­hytter og steder hvor man kan proviantere. Og ruten innebærer at man er langt fra folk mye av tiden.

Måtte slanke sekken

Med seg i sekken hadde Sannes blant annet telt, sovepose, liggeunderlag, klær og mat for mange dager. Utenpå sekken hadde den unge naturfotografen et solcelle­panel med en batteripakke for ­lading av alle nødvendige dingser, som mobiltelefon, navigasjons-, foto- og videoutstyr. Det hele ble veldig tungt å bære.

– Sekken veide faktisk 50 kilo da jeg reiste med buss fra Reykjavik til Húsavik på Nord-Island. Jeg måtte sende hjem ti kilo med mat og utstyr før jeg la i vei, men 40 kilo viste seg ganske raskt å være tungt nok i massevis. ­Neste gang skal jeg ha mindre med meg, fastslår han.

21-åringen startet i ensom ­majestet fra tettstedet Raufarhöfn, det nærmeste han kom nordspissen med lokalbussen fra Húsavik. Deretter måtte han gå nordover noen kilometer før han kunne starte ekspedisjonen sørover.

Sannes fikk et elendig sommer­vær store deler av turen, særlig nord på Island. Én dag regnet det så kraftig at han så seg nødt til å finne annet ly for natten enn teltet. Han oppdaget heldigvis en diger garasje som sto åpen.

– Der fant jeg en hundeseng som jeg la meg til å sove på etter at jeg hadde plassert klær og annet vått utstyr til tørk rundt om i garasjen, ler han.

Over steinørken og lavafelt

Hans ferd gikk blant annet gjennom to nasjonalparker og ved flere mektige fossefall, blant ­annet Dettifoss, Europas største foss. Han vandret mellom fire isbreer; først Hofsjökull og ­Vatnajökull omtrent midt på ­Island, og ­senere mellom Mýrdalsjökull og Eyjafjallajökull i sør.

Han gikk over golde stein­ørkener, skumle elvestryk, bratte fjellpartier og lavafelt der varm damp steg opp fra bakken. Og ellers langs canyoner, små grusveier og på stier av ulik kvalitet.

– Alle vet at Island har et overveldende vakkert landskap. Men det er helt unikt å få oppleve ­naturen og naturkreftene på nært hold i så mange dager i strekk. Det var alt fra regn, hagl, kraftig vind og sandstorm til en nærmest ugjennomtrengelig tåke. Da jeg kom til ­Landmannalaugar sør på Island, fikk jeg endelig nyte en god og varmende sol, forteller Sannes, som innimellom traff på andre vandrere. Blant dem var en hyggelig sveitser som han slo følge med noen dager på Sør-Island.

Overnattet i flyvrak

Det finnes enkelte hytter langs ruten tvers over Island, blant annet i Nýidalur og i det særdeles vakre landskapet rundt ­Landmannalaugar. I løpet av de til sammen fem ukene fra nord til sør leide han seg en hytteseng, noen ganger et par netter etter hverandre. Men som oftest slo han opp teltet.

Etter å ha gått den frodige og fabelaktige vandringsleden fra Landmannalaugar til Thorsmörk, gikk han over fjellpasset mellom Mýrdalsjökull og ­Eyjafjallajökull – og ned til Skógar med den evigbrusende Skógafoss, nesten lengst sør på Island. I nærheten, nede ved ­kysten, ligger et flyvrak hvor han overnattet én natt. ­Derfra var det en dagsmarsj til Kötlutangi, Islands sørligste punkt. Sannes var overlykkelig da han kom dit, men han er allerede klar for neste tur.

– Til tross for at Island i år visstnok hadde den dårligste sommeren siden de startet med værmålinger, var turen en opplevelse for livet. Uten tvil. Jeg kan nesten ikke vente med å få komme tilbake dit. Da blir det vintertur, men med leiebil.

Ruten tvers over Island

• Trym Norman Sannes reiste først med fly fra Oslo til Reykjavik, og etter noen dager der tok han buss til Húsavik på Nord-Island. Der var han i to netter før han tok buss til Raufarhöfn og gikk til nordspissen Hraunhafnartangi.

• De første dagene gikk over slette- og tuelandskapet Vestursléttiheidi til tettstedet Kópasker, langs veien til Ásbyrgi, og derfra langs canyonen ved elva Jökulsá á Fjöllum ned til Dettifoss. Siste del ligger i nasjonalparken Jökulsárgljúfur.

• Fikk haik fra Dettifoss til Reykjahlid ved Mývatn (ca. 30 km, én dagsmarsj med tung sekk) fordi han slo kneet. Det skjedde i ulendt terreng og dårlig vær med storm i kastene. Han oppholdt seg ved vakre Mývatn i noen dager til kneet ble bedre.

• Gikk langs elver, på stier og litt på innlandsveien F26 til Nýidalur. Stedet ligger omtrent midt på Island, 800 meter over havet og mellom isbreene Hofsjökull og Vatnajökull. Til Nýidalur hadde han sendt en eske med proviant som sto og ventet på ham på den betjente hytta der.

• Etter noen netter i Nýidalur gikk han videre, delvis på innlandsveien og delvis på stier, til nasjonalparken Fridland ad Fjallabaki, kjent for sitt vakre landskap med varme kilder. Her er det flere betjente hytter/campingplasser. Stedet Landmannalaugar ligger i nasjonalparken, og er den nordlige enden for Islands mest brukte vandringsrute – mellom Landmannalaugar og Thorsmörk.

• Gikk vandringsleden til Thorsmörk, og derfra over fjellpasset mellom Mýrdalsjökull og Eyjafjallajökull til Skógar med den kjente Skógafoss.

• Herfra gikk han sørøstover, delvis langs veien til tettstedet Vik. Islands sørligste punkt, Kötlutangi, ligger et lite stykke øst for Vik.

• Han tok buss fra Vik til Reykjavik, hvor han var i noen dager før han fløy hjem til Norge. Sannes var på Island i til sammen 50 dager, 24 av dem var rene vandringsdager.


Været er en utfordring

Det er ikke mange som går ruten fra nord til sør på Island, ifølge islendingen Albert Einarsson, som er bosatt i Norge. Han fraråder folk å gå turen alene.

– Det er en ganske stor ­prestasjon å gå denne turen, og det er noe veldig få har gjort før. Været er den største utfordringen, fordi det kan slå om fra godvær til uvær i løpet av kort tid – også om ­sommeren. Selv om man har alt av nødvendig utstyr og er godt trent, har man lite å stille opp med dersom det blåser opp til storm i fjellområdene, bemerker Island-eksperten, som opplyser at det var rekord­dårlig vær på Island i år.

Han legger til at den nest største utfordringen er elver som må krysses. Trym Norman Sannes forteller at de eneste gangene han var redd, var da han skulle krysse to kraftige elvestryk – mutters alene. Det har Einarsson forståelse for.

– Om sommeren fører issmeltingen til at elvene fylles opp. Elvekryssing bør gjøres tidlig om ­morgenen, da er det minst vann i elvene fordi det er mindre issmelting om nettene. Men jeg ville uansett ikke ha krysset elvene alene, eller for den saks skyld gått hele turen alene, sier Albert Einarsson.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no