ANNONSE

HUS & HAGE

Få løken i jorda!

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 08.11.2014

LØKTID: Høsten er en fin tid for planlegging av vårhagen. Gartner og hageblogger Susanne Hjertø Wiik ­planter løk i bakgården. (FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix) 


Løkblomstene som spretter opp av jorda om våren, kan være snadder for humla – og hyggelig for deg.

Det finnes ingen trylleformel som garanterer deg suksess i ­hagen. Men når det kommer til vårlig hagehygge, er vår­blomstrende løk et nesten sikkert kort. Får du løkene i jorda ganske snart, helst et par uker før det blir frost i bakken, har du gjort ditt. De kommer opp når vårsola ­begynner å varme – og det skal ikke så mye til.

Humlevennlig

De fleste hageeiere setter pris på at det finnes blomster som ­takler ustabilt vårvær. Velger du dine løker med omhu, kan også ­humla nyte godt av blomstene. Og det er lurt å ta vare på det lodne insektet. Humla er den viktigste pollensprederen vi har – den bidrar til at frukt, bær og andre næringsplanter bestøves og gir avlinger.

Hvor mange humler som vokser opp, avhenger av tilgangen på mat. Det er spesielt viktig at dronningene, som er de eneste humlene som overvintrer, får seg et godt vårmåltid.

– Så fort det er varmt nok, drar de gravide humlene på jakt etter mat. Jo mer mat de får uten altfor mye strev, dess større blir det ­første humlekullet og dermed også humlebolet, sier Anne ­Havåg Holter-Hovind, som driver hagebloggen Moseplassen.

Det finnes 35 humle­arter i ­Norge, og flere av dem er utrydnings­truet. Også på verdens­basis er humle­bestanden på vei ned. Det er det flere grunner til. Én grunn er at det ­moderne samfunnet ikke gir humla tilgang på nok nektar og pollen. Og det er tross alt dette den lever av. Men den enkelte hageeier kan bidra til å bedre humlas levekår, for eksempel ved å plante vårblomstrende løk.

Lettstelt løk

Holter-Hovind er blant dem som engasjerer seg sterkt for humlas ve og vel. I vår arrangerte hun derfor en konkurranse der hun oppfordret bloggere til å skrive om humla og hvordan den kan hjelpes.

En jury bestående av folk fra Hageselskapet og Miljø­direktoratet samt Holter-­Hovind selv, kåret vinneren: gartner ­Susanne Hjertø Wiik med bloggen Hageniboks. I dag har ­Holter-Hovind kommet på besøk for å overrekke premien: en hel haug med løker – mange av dem spesielt humlevennlige.

– Jeg har alltid vært opptatt av insekter, forteller Wiik.

Under overskriften «La nå ­endelig humla suse!» skrev hun om hvordan humla har blitt et symbol på de pollinerende ­insektene verden faktisk ­avhenger av. Uten pollinering blir det ingen planter, og uten planter blir det ingen mat.

Wiik bor i borettslag og har peilet ut noen bra løkplasser i bakgården. Sannsynligheten er stor for at de kommer til å trives.

– Løker trives godt i vanlig jord. Men plassen bør ikke være altfor fuktig, forteller Wiik mens hun spar opp jord og gjør plass til en løkpakke.

Skygge ingen hindring

Det er mange løkblomster på markedet. Noen blomstrer én gang, andre kommer villig igjen. Alle er dekorative, og humla er glad i flere av dem.

– Men noen løkblomster har lite eller ingen nektar og pollen, eller en fasong som gjør det vanskelig for humla å komme til, sier Holter-Hovind.

Dette gjelder blant andre tulipan og iris. Krokus, perleblomst og allium (prydløk) er derimot løktyper både du og humla kan ha glede av. De er fine å kombinere, siden de blomstrer på litt ulike tidspunkt, og de kan komme igjen år etter år.

Man trenger ikke bruke store pengesummer for å få en fin, liten gruppe løkblomster. Investerer du en hundrelapp i noen ­rimelige pakker, kommer du langt, forteller Holter-Hovind.

Et stort løvtre kaster skygger i bakgården hos Wiik. Ett av bedene ligger i mørket mye av sommeren, men først etter at løvet spretter. Bedet er derfor en fin plass for løk som trives i tidlig vårsol.

Wiik pakker jorda godt på plass over de nysatte løkene. På denne måten kommer løkene i kontakt med jorda og kan snart sette solide røtter.

– Da er det bare å huske hvor du plantet dem. Eller ikke – så blir det en overraskelse til våren, smiler hun.

Slik setter du løk

• Første gang du planter løk, kan du godt starte med to-tre rimelige pakker.

• Løkene som blomstrer tidligst, kan du sette der snøen først blir borte om våren. 

• En stor løk settes best i et enkelthull i jorda. Når du setter mindre løker, gir det bedre oversikt å grave ut en flate der du plasserer dem ut. 

• Beinmel og kukompost gir næring og kan med fordel blandes inn i jorda under løkene.

• Det blir lettest for løkene å komme opp hvis de settes riktig vei, altså med de gamle rothårene ned. Dette er viktigst for de store løkene.

• Løkene skal være dekket av jord tilsvarende sin egen høyde to ganger.

• Pakk jorden godt ned over løkene med hendene.

• Vil du at løken skal komme igjen flere år, må den få visne i fred. I så fall er det fint om den står sammen med noen ­stauder som kan dekke til den visne løkblomsten.


Planter som trenger ­insekter

Mange næringsplanter er avhengige av insekter for å formere seg og leve videre. Blant disse finner du tomater, jordbær, moreller, fersken, plommer, kirsebær, bringebær, bjørnebær, rips, solbær, stikkelsbær, blåbær, raps, alle kløverarter og belgfrukter, mange typer nøtter, kaffe, kakao, avokado, soyabønner, asparges, brokkoli, squash, agurk, mandler, kiwi, alle typer meloner, appelsiner og annen sitrusfrukt.

(Kilde: Norsk institutt for naturforskning (NINA))


Snadder for humla

De aller beste løkblomstene for humla er krokus, perleblomst og allium/ prydløk.

Også russeblåstjerne/­scilla, hyasinter (svibel, klokkeblåstjerne m.fl.), påske- og pinseliljer, keiserkrone og rutelilje/­fritillaria fungerer. Vinterblom, snøklokke og kloster­klokke er bra humlemat, men løkene tåler ikke så godt tørke og bør kjøpes ferske.

(Kilde: Moseplassen.no)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no