ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Et livsviktig valg

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 08.11.2014

LIVGIVENDE: Organdonasjon redder liv. Siden oppstarten i 1969 har drøyt 10.000 mennesker fått transplantert organer i Norge. 
(FOTO: Ram Gupta/OUS) 


Rundt 400 mennesker står til en hver tid på venteliste for å få et nytt og bedre liv. Valget ditt er avgjørende.

– Du må være hjernedød, det vil si at blodsirkulasjonen i hjernen din har opphørt, for å bli akseptert som organdonor, opplyser Per Arne Bakkan, ledende transplantasjons­koordinator hos Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Om blodet i hjernen din har sluttet å sirkulere, ødelegges ­hjernen og du dør. Dette påvises og konstateres ved hjelp av kliniske tester og røntgen­undersøkelser. Er du en mulig donor, opprettholdes imidlertid hjerte- og åndedrettsfunksjonen din kunstig, ved hjelp av respirator, væskebehandling og medikamenter, til det endelige valget om donasjon er tatt.

– Dødsårsaken til en typisk organdonor kan for eksempel være massiv hjerneblødning eller annen sykdom eller hodeskade som ødelegger hjernen, forteller Bakkan.

Enten du på forhånd har fylt ut donorkort eller ikke, vil familien din i en slik situasjon bli spurt om samtykke til at dine organer doneres – dersom de medisinske kriteriene er oppfylt.

– Det er derfor en stor fordel om man snakker om denne problem­stillingen mens man er i live. I underkant av 80 prosent av de pårørende sier imidlertid ja til organdonasjon, påpeker han.

Rask operasjon

Alle transplantasjoner i Norge foregår på Rikshospitalet i Oslo, og organene kommer fra nylig avdøde på et av landets 26 godkjente donorsykehus.

– Når vi får melding om en aktuell donor – og donasjons­tillatelse – rykker vi ut med et kirurgisk team. Dette skjer i gjennomsnitt to-tre ganger i uka, forteller koordinatorleder Per Arne Bakkan.

Samtidig som vakthavende team fra Rikshospitalet reiser til det aktuelle donorsykehuset, gjøres kroppen til den avdøde organgiveren klar til ­operasjon. Når donasjonsteamet ankommer, opereres organene ut, ­skylles og pakkes i isvann før de fraktes i kjølebager til Oslo.

– Det er som regel fire-fem organer som hentes ut – hjerte, lunger, lever, nyrer og bukspyttkjertel, opplyser Bakkan.

– Og det varierer fra organ til organ hvor raske vi må være. Et hjerte må for eksempel transplanteres innen fire timer, mens en nyre kan oppbevares kjølig i inntil 24 timer. Disse prosessene er imidlertid nøye planlagt, med ventende fly eller annen transport, og det er sjelden vi opplever forsinkelser, påpeker han.

Nytt liv

Mens donorteamet er ute og ­henter friske organer, kommer syke pasienter, som har fått tilbud om nye organer, til Rikshospitalet. Her tas de imot på de ulike avdelingene, der transplantasjonene gjennomføres fort­løpende.

– De som står på venteliste for transplantasjon, må alltid oppholde seg i landet, og de skal alltid kjenne den raskeste ruta til Rikshospitalet, forteller ­Aleksander Sekowski, informasjons­konsulent hos ­Stiftelsen Organdonasjon.

– De må dessuten til en hver tid ha en bag med det aller nød­vendigste klar – de må rett og slett alltid være stand by, poengterer han.

Ifølge Stiftelsen Organ­donasjon, som jobber for å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner, er det alltid 200-400 mennesker som står i kø for å få et nytt organ.

– Den største påkjenningen er nok ikke det praktiske rundt det å vente i transplantasjonskø, men heller uvissheten om man i det hele tatt får et nytt organ – i tide, sier Sekowski.

I fjor fikk 469 mennesker nye organer, og det er nyrer som transplanteres oftest – i 2013 fikk 269 personer ny nyre, mens 35 hjerter skiftet eier samme år.

– De som får nye organer, må leve med immunmodulerende medisiner resten av livet, men målet er å føre et normalt liv, ­påpeker Sekowski, og tilføyer:

– Overgangen fra «det ­gamle» livet – preget av sykdom, ­uvisshet, engstelse og utmattethet, er imidlertid ofte enorm. De aller fleste organmottakere får ­betraktelig økning i livs­kvalitet, og mange tenker nok mye på både ­donoren og ­dennes familie. De har jo fått et helt nytt liv.

Donor-fakta

• Det er ingen aldersgrense for å kunne bli donor. Organer fra både barn og eldre kan benyttes til transplantasjon.

• Medisinbruk hindrer ikke donasjon.

• Sykdom utelukker ikke donasjon. Likevel er for ­eksempel aktiv kreft en kontraindikasjon. Du ­trenger imidlertid ikke ­vurdere egen helse når du tar stilling til organ­donasjon – alle kan si ja, og skulle det bli aktuelt, er det opp til transplantasjonsteamet å vurdere organenes egnethet.

• Du kan donere organer selv om du røyker – du har andre ­organer enn lunger som kan doneres.

• Du kan være donor selv om du ikke oppfyller kravene til å være blodgiver. Det er flere krav til en blodgiver enn til en organgiver.

• Du kan være organdonor uansett etnisk bakgrunn og ­nasjonalitet.

• De aller fleste trossamfunn stiller seg positive til organ­donasjon.

• Det blir en normal begravelse etter organdonasjon.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon


Slik blir du ­potensiell ­donor

• Gå inn på www.donorkort.no eller søk «donorkort» via smart­telefonen din og last ned donorkortet ­direkte. Du kan også hente en donorkort­brosjyre på apoteket eller legekontoret.

• Fyll ut donorkortet – før opp navnet ditt, samt navn og telefonnummer på to av dine nærmeste.

• Legg donorkortet i lommeboka eller på «låst-skjerm» på ­mobilen din. 

• Klistremerkene i donorbrosjyren kan du feste på mobilen, ­lommeboka, bilruta eller der du vil.

• Informer pårørende om ditt standpunkt. Da slipper de å ta avgjørelsen på dine vegne. 

• Din beslutning registreres ikke hos Organdonasjon eller noe annet sted. Det er altså bare du selv, og de du eventuelt velger å informere, som vet at du har fylt ut donorkort.

• For mer informasjon, se www.organdonasjon.no. Kontakt ­stiftelsen på epost post@organdonasjon.no eller på telefon 
21 04 34 00.


Stiftelsen Organ­donasjon

• Stiftelsen ble opprettet i 1997. Bakgrunnen var mangelen på organer for transplantasjon.

• Stiftelsens formål er å bidra til å bedre tilgangen på ­organer for trans­plantasjoner. Dette gjøres ved å informere allmenn­heten om hva organ­donasjon er, og ved å fortelle om viktig­heten av å ta stilling til donasjon mens man lever.

• Stiftelsen er pådriver overfor helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for organ­donasjon.

• Bak stiftelsen Organ­donasjon står: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL), Lands­foreningen for Nyre­pasienter og Trans­planterte (LNT), Foreningen for Hjerte- Lunge­transplanterte (FHLT), Foreningen for Hjerte­syke Barn (FFHB), Norsk Forening for Cystisk Fibrose (NFCF)


Donor-tall

• 10.197 mennesker har fått transplantert nye organer siden oppstart i 1969.

• I 2013 ble det gjennomført 111 donasjoner, 469 mennesker fikk nye organer, mens 35 døde på venteliste.

• 365 sto på venteliste for nytt organ per 31.12.2013.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no