ANNONSE

KULTUR

Krimskrans

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix 


Publisert: 22.11.2014

MATKRANS: Meiseboller og hønsenetting er nesten alt du trenger for å glede fuglene og deg selv i høst. Kamilla Weiglin (til venstre) og Signe Elise Hultgren har nettopp kommet ut med en ny bok om kranser.


Har du fantasi, er det bare å starte jakten på materialer. Din neste pyntekrans kan være dekket av bobleplast.

– Jeg vil ha guttebånd, sier ­Tobias Slettingdalen Johansen (5) og fikler med kransen av hønsenetting og fuglemat.

Sammen med tre barnehagevenner fra Holtegrenda gårdsbarnehage har han tatt turen over veien til nabo, designer og dekoratør Signe Elise Hultgren for et lite kranseverksted. Noe blått pyntebånd finnes ikke i 
esken med pynteting, men en sølvremse med lilla detaljer 
faller i smak. Snart blir ­tråden møysommelig lagt rundt den bokstavelig talt matnyttige 
dekorasjonen. Den skal bli med hjem og kommer sikkert til å glede noen fugler utover senhøsten.

– Jeg elsker hjerter, sier Maja S. Nilsen (5), og nå kommer et bånd med store, røde hjerter og kuler også på bordet.

Naturlig

Det er oftest naturmaterialer som omslutter kransene til ­Hultgren. Epler fra hagen, ull fra villsauen som rusler i innhegningen sin på tunet i Stokke, eller strå, lyng og kongler fra nærområdet.

– Kranser kan være en helårshobby, som et alternativ til å strikke og hekle. Det morsomste er å ta med barna på det. Man ser at kranser skaper begeistring, lyst og skaperglede. Og ikke minst mestringsfølelse, smiler ­Hultgren.

– For voksne også, sier fotograf, stylist og dekoratør ­Kamilla Weiglin, som slår et slag for 
materialer som ikke kommer rett fra naturen.

– Lysslynger og bobleplast er andre ting som kan brukes. Det er jo ikke alle som bor så tett på naturen. Kranser kan også være en hobby for dem som bor litt mer urbant, sier Weiglin.

Sammen har de nettopp 
kommet ut med boka «­Kranser!», en bruks-, oppslags- og kosebok med kranser til alle årstider. De runde dekorasjonene passer til langt mer enn høytider og begravelser.

Fuglevenn

En liten blåmeis napper lett på den ferdige fuglematkransen som henger på verandaen hos Hultgren. De fire stolte fem-
åringene putter hver sin selvlagde krans i papirposer de får med seg. Det er snart lunsjtid, og miniverkstedet går mot slutten. Men flere lokale småfugler har fått noe å se fram til.

En løs krans av saueull henger på veggen sammen med et par fuglekasser.

– Jeg har sett at fuglene sanker ull når de skal innrede reder og ­kasser, så jeg tenkte de skulle få det servert her, sier Hultgren.

Det er nærmere 20 år siden hun holdt sitt første jule­verksted for barn, og etter hvert voksne, i omgangskretsen. Verkstedet skulle bli en årlig tradisjon, og kransene fikk ­etter hvert større plass. Det var også kransene som fikk ­Hultgren og Weiglins veier til å møtes for noen år siden. Hultgren som kransemaker, Weiglin som ­fotograf. Fort ble ideen om en hobbybok til.

– Ingen av oss er blomsterdekoratører eller gartnere. Vi vil gjerne få folk til å kjenne at dette kan de også få til, sier Weiglin.

Merkedager

De siste åra har dager som Hallo­ween og valentinsdagen fått mer oppmerksomhet i Norge. Mange lar seg rive med. ­Kostymer kjøpes, fester avholdes, gaver overrekkes, og handelsstanden gnir seg i hendene.

– Det har blitt mange dager som skal feires. Men kranser kan kanskje være et sunt alternativ til alt det kommersielle, mener Weiglin.

Hvorfor ikke imponere med en frierkrans av roser, en flørtekrans av boafjær, en alle­helgenskrans av godteri eller en barselkrans av helseteppe? Det trenger ikke ta all verdens tid å fikse en unik vertinnegave.

– Jeg heller nok litt mot det lettvinte og bruk av halvfabrikata som isopor- eller halm­kranser, som kan stashes opp med hobby­produkter, sier ­Weiglin.

– Så det er ikke juks?

– Nei, det synes ikke jeg iallfall. Signe, synes du det er juks å kjøpe halmkranser?

– Nei, nei. Man må få gjøre det litt enkelt, svarer Hultgren ­beroligende.

Fakta om ­kranser

En krans kan ha mange ulike funksjoner og kulturelle betydninger.

Som hodepynt ble kransen brukt i oldtiden av både egyptere, grekere, romere og israelitter. Kransen var dels et hederstegn, dels et festtegn.

I dag forbindes kransen ofte med begravelser (gravkrans), utmerkelser og ­dekorasjoner. En brudekrans, eller brudekrone, ble tidligere båret av bruden som et tegn på jomfruelighet. Laurbærkransen har siden antikken vært et symbol på makt eller ære.

Tidligere ble takkonstruksjonen på nybygg gjerne feiret med et kranselag. 
En samling kranser ble lagt på mønsåsen.

(Kilder: Store norske leksikon/ Wikipedia)


Bind deg en krans

Med ståltråd, avbitertang og stråkranser har du et godt utgangspunkt for å lage dekorative kranser på en liten halvtime. Det er bare fantasien som setter ­grenser for hvordan resultatet blir. Her er et par høstlige forslag til kranser i natur­materialer.

Vakkert høstløv

Du trenger høstløv og 1 meter med tykk ståltråd. Tre ett og ett blad på stål­tråden, slik du trer markjordbær på et strå. Når ståltråden er full, henger du den til tørk i to uker. Fest ståltrådendene sammen, slik at det blir en krans. Sprayer du ­kransen med klar spraylakk, tåler bladene mer.

Stråkrans

Du trenger en (ferdigkjøpt) halmkrans, en stor bunt med 30 centimeter lange strå og tynn ståltråd. Klipp stråene til 20 centimeters lengde. Legg en bunt på halmkransen og fest med tynn ståltråd. Legg neste bunt på enden av den første, i samme retning, og fortsett på samme måte helt til halmkransen er dekket. Gjem stilkendene og gå over kransen med en ekstra runde ståltråd.

(Kilde: Boka «Kranser!»)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no