ANNONSE

HUS & HAGE

Ny bruk for tunets matlager

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


Publisert: 22.11.2014

PRESTENS STABBUR: Dette stabburet tilhørte prestegården i Nes, trolig i rundt 200 år. I dag er det eid av ekteparet Arne Råstad og Vivian Wahl, som blant annet har sauedrift på gården. (FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix) 


Stabburet rommet både matvarer for mange måneder og frø og såkorn til neste års avling. Men hva brukes disse gamle og staselige husene til i dag?

– Stabburet var ofte den eneste bygningen på gårdstunet som hadde lås. Og jo større nøkkel man hadde, desto rikere var man. Det var tross alt gårdens viktigste bygning, fastslår Arne Råstad, stabburseier og gårdbruker i Nes kommune på Romerike.

Han og kona kjøpte gården for 21 år siden. Da tilhørte den presten i Nes, men presten hadde ikke lenger behov for den store gården med tilhørende låve, fjøs og toetasjes stabbur.

– Vi brukte faktisk stabburet til matlagring fram til for 10-12 år siden. I dag er det bare et litt rotete lager for andre ting. Men utvendig er bygningen fortsatt like vakker. Stabburet er fredet, og derfor må vi passe på å holde det i orden, forteller Råstad om det rødmalte huset som hviler på åtte solide stabber.

Ble overflødige

Det finnes tusenvis av stabbur over hele landet, og hundrevis av dem er fredet.

De aller fleste stabburene ­brukes som lager, men ikke ­lenger som matlager. Det ble det i de ­fleste tilfeller slutt på i etterkrigs­tiden da folk fikk kjøleskap og frysere, opplyser Anne Kristin Moe ved Norsk Folke­museum.

– Det er nok ikke mye kjøtt og mel i stabburene lenger. I dag har både stabbur og loft mistet sin opprinnelige funksjon. Vi lagrer maten andre steder, i tillegg til at vi kan gå i butikken og handle det vi vil. Jeg vet at en god del stabbur har blitt omgjort innvendig, men de fleste står nok bare til pynt. Mange av stabburene rundt om i Norge er jo flotte bygninger som folk ønsker å ta vare på, sier Moe, som er konservator for eldre bygdekultur.

Bolig og kafé

Gerda Kristensen har bodd i et ombygd stabbur siden 1977. Hun og mannen flyttet da ut av gårdens bolighus på Huser, som ligger idyllisk til ved elva Vorma i Akershus.

– Dette stabburet stammer fra det som før het Hvam landbruksskole. Det ble plukket ned bit for bit rundt 1960, og satt opp her nøyaktig slik det sto før. Vi la inn bad og kjøkken, og vi satte opp et tilbygg ved stua. De første årene leide vi det ut, men etter hvert ville vi bruke det selv. Jeg trives veldig godt her. Det har jeg i grunnen alltid gjort, smiler 94-åringen, som opprinnelig kommer fra Fyn i Danmark.

Hennes datter, Lise Kristensen, har omgjort gårdens andre stabbur til kafé og butikk med kunst, håndverksartikler og ­lokale matvarer. Det er bare åpent om ­sommeren, pluss én helg i ­november i forbindelse med julemarkedet på Huser gård.

– Stabburet, som er fra cirka 1850, viste seg å være et fint møtested. Tidligere sto det bare tomt. Nå brukes det igjen, i hvert fall om sommeren. Ellers i året blir det for dyrt å varme opp den uisolerte bygningen, forteller Lise Kristensen.

Skrivestue og hytte

Noen kilometer fra Huser gård bor Alf Tande-Petersen, også kjent som Tande-P. Han har brukt tunets stabbur som skrive­stue siden 1987. Da isolerte og innredet han det gamle «buret».

– Jeg synes det er synd at mange flotte, ærverdige stabbur og låver forfaller. Ny bruk er det som må til for at disse tømmerbygningene ikke bare skal stå der og råtne ned, sier forfatteren.

Stabburet hans fikk en omfattende overhaling innvendig. ­Utvendig ser det imidlertid fortsatt ut som et vanlig stabbur.

Bjørn Toverud, som driver Nordre Mangen gård i Akershus, har også gjort store endringer på gårdens to gamle stabbur.

– Da hele gården ble lagt om fra ren gårdsdrift til heste- og villmarksturisme, rehabiliterte vi alle bygningene som ikke lenger var i bruk. Det ene stabburet er omgjort til hytte med seks-sju soveplasser, den andre er redskapsbu for fiskeutstyr, ski og annet gjestene låner. Det er lenge siden det var mat i stabburene, men jeg husker godt at foreldrene mine hadde korn og kjøtt her inne, forteller Toverud.

Noen fakta 
om stabbur

• Stabbur er blant våre tre eldste bygninger, sammen med stua (der folk sov og spiste) og eldhuset (der maten ble laget, med andre ord gårdens «­kjøkken»).

• Ordet stammer enten bare fra bu (oppbevaringshus) eller bur (som betyr hus), eller fra stavbur (det vil si et hus bygget i stavverk, som er vår eldste byggeteknikk i tre).

• Allerede i Gulatings­loven, som i muntlig form ­stammer fra 800- eller 900-tallet, ble stabbur nevnt. 

• De fleste stabburene var små, med én etasje. ­Stabbene, eller stolpene, stabburene ofte står på i dag, var noe som først kom på 1700-tallet. Det ble gjort for å gi lufting under gulvet (for å unngå fuktighet fra bakken), men også for å hindre mus og rotter i å komme inn. I samme periode ble det vanlig å trekke ytter­trappen noe unna dør­stokken, noe som også var en muse- og rotte­hindring.

• De rikeste bøndene fikk ­etter hvert stabbur i to ­eller tre etasjer. Og fra middelalderen ble det ­bygget loft, det vil si hus med matforråd i første etasje og senger i andre etasje.

• I stabburene ble det lagret mat som tålte lagring gjennom vinteren. Mel ble lagt i lukkede melkister eller åpne melbinger (­melbyrer). Flesk ble plassert i ­lukkede salttønner, mens røkte og saltede kjøttvarer ble hengt i kroker under taket.

• Stabbur var ofte det ­eneste huset på ­gården som hadde lås. Det kunne også være tyveri­sikret med stein­heller som ­skulle hindre ­uvedkommende å bore hull ­gjennom gulv og melbyre. 

• Norge har 876 fredede bur, stabbur og loft, ifølge Riksantikvaren. Det eldste bevarte loftet er datert til 1097, mens det eldste bevarte stabburet trolig er fra 1180. Både loftet og stabburet befinner seg i Telemark, som har klart flest fredede stabbur og loft, 235 av de 876.


Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Norsk Folkemuseum, Riksantikvaren


Loft er noe annet

Ordet «stabbur» blir ofte feilaktig brukt om en annen gammel og uisolert hustype; loftet.

– Loft kan også stå på stabber, og kan ellers ligne på ­stabbur i utforming. Hovedforskjellen mellom loft og stabbur er funksjonen: Mens stabbur ble brukt som oppbevaringshus for mat, var loftet gårdens gjestehus. Bygningsmessig er ­forskjellen at toetasjes stabbur har trappen inne, mens loftet har trappen utvendig. Denne fører opp til svalgangen som er foran én eller flere sider av andreetasjen, forteller Anne ­Kristin Moe, konservator ved Norsk Folkemuseum.

Loftet hadde alltid minst to etasjer, noen ganger tre. Derav navnet. Det var senger på loftet, mens den første etasjen ble brukt som matlager. Stabburet hadde oftest én etasje, men kunne også ha to. Ingen overnattet i stabburene, de var bare til å lagre mat i.



Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no