ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

De som 
dyrker jorden

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix


Publisert: 22.11.2014

HÜGELKULTUR: Spira Svendsen (t.v.) og Eivind Bjørkavåg graver opp jord til hügelkultur (jordhaugen i bakgrunn), der de håper å få til et frodig planteliv. (FOTO: Fredrik Varfjell / NTB scanpix) 


Tilhengere av permakultur mener de har funnet løsningen på miljøproblemene.

Hagen ligger mellom raslende løvtrær i en skog i Bærum. Eivind Bjørkavåg (31) peker på en høy jordhaug formet som en halvsirkel med åpning mot sør.

– Dette er Rolls Roycen, sier han.

Han er leder av Bærum permakultur­forening og forteller engasjert om hvordan jordhaugen skal bli et prakteksempel på hügelkultur: En metode for høybed som skal gi mer fruktbar jord og bedre vekstvilkår for plantene.

Haugen er bygget opp med stokker og kvister under jord iblandet matavfall. Treverket skal absorbere vann og slik ­redusere behovet for vanning. 19 del­takere på grunnkurs i permakultur har skrapt fram steingrunn nedenfor, som skal ta opp varme fra solen og bidra til høyere temperatur for plantene, sammen med god vindskjerming fra jordhaugen.

– Slik vinner vi fort et par klimasoner, sier Eivind Bjørkavåg.

Målet er å dyrke fersken, sitrus og ­avokado i hügelkulturen i Bærum-­skogen. Usannsynlig?

– Med permakultur blir det umulige mulig, mener han.

Bærekraft

Begrepet permakultur ble innført av ­australierne Bill Mollison og David Holmgren i 1970-årene. Norsk perma­kulturforening definerer ­begrepet slik: «Et designverktøy for bære­kraftig ­utvikling. Det tar utgangspunkt i det ­eksisterende, og har naturen med dens optimale ­løsninger som forbilde. ­Gjennom en ­systematisk og helhetlig ­tilnærming oppnås en ­maksimal ­utnyttelse av ­ressursene.»

Holmgren framholder at tiden er knapp, og at verden trenger en kulturell revolusjon for å dekke menneskehetens behov innenfor økologiske, bærekraftige prinsipper.

– Permakultur har løsningene som skal til for å redde verden, mener Eivind.

Norsk permakulturforening teller ­foreløpig 150 medlemmer. Deltakerne på kurset i Bærum spiser bare overskuddsmat som lokale Coop-butikker har sagt seg villig til å gi dem i stedet for å kaste.

– Ingenting er avfall, alt er ressurser, sier Bjørkavåg.

– Permakultur ikke løsningen

Av vellykkede permakulturprosjekter trekker tilhengerne gjerne fram Josef «Sepp» Holzer i Østerrike. Han eier over 45 hektar med såkalte skoghager, der han dyrker flere ulike vekster lagvis. Mer enn 70 dammer skal fungere som habitat for liv, solreflektorer og energifangere. Han har også brukt hügelkultur, og har fått mer motstandsdyktige trær ved ikke å ­beskjære dem.

Men permakultur har i liten grad fått ­innpass i det akademiske miljøet. Jens Aune, professor i jordbruk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, ser mange gode prinsipper, men er skeptisk til realismen i bevegelsen.

– Man er tilbake til naturjordbruket. Det vil være vanskelig å oppskalere og mekanisere, sier han.

Dermed tror han ikke perma­kultur er løsningen verken for Norge eller ­utviklingsland.

– De fleste bønder vil ha noe å selge. Permakultur er selvberging. Kanskje hvis alle hadde bodd på landsbygda med sin egen hageflekk, men det er ikke den ­måten verden er organisert på, sier han.

Styreleder i Norsk Permakultur­forening, Hege Iren Svendsen, under­streker at permakultur er mer enn en måte å drive jordbruk på.

– Først og fremst er det en måte å ­tenke helhetlig på, som kan benyttes innen ­økonomi, for sosiale strukturer og hage- og jordbruk, mener hun.

– Tankegangen tilpasses plassen der du bor og ressursene du har rundt deg.

Mobilt hønsehus

På sikt skal stedet i Bærum bli en demonstrasjons­hage for permakultur. I et bed har de planter med nyttige egen­skaper. Som valurt, som med sine dype røtter henter opp mineraler fra langt nede i jorden og gjør dem tilgjengelige for grønnsakene rundt.

Så er det de åtte hønene, som en bonde måtte kvitte seg med fordi de ikke la nok egg. De legger nok mange for Bjørkavåg og gjengen. De har bygget en «eggmobil», et hønsehus på hjul. Solceller på taket skal gi strøm til en elektrisk innhegning som skal utgjøre hønsegården. Noen ganger i måneden skal de flytte på det.

– Da kan hønene spise insekter og frø fra rundt omkring og få i seg masse mikronæringsstoffer, sier Bjørkavåg.

Resultatet blir mer næringsrike egg og lykkeligere høner, tror han.

Kursdeltakerne bygger også en bikube, der honningen skal ses som bienes eiendom, og de skal bare hente ut et eventuelt overskudd.

For folk som vil begynne å snuse på permakultur, er rådene mer omfattende enn hagetips:

– Sett deg ned, pust dypt og rolig og finn ut hvordan du egentlig vil leve, foreslår Eivind Bjørkavåg.

12 prinsipper for permakultur

Permakultur er fortsatt en ung bevegelse, med ulik vektlegging av prinsipper og praksis. Dette er David Holmgrens 12 prinsipper:

1. Iaktta og samarbeid

2. Fang og behold energi

3. Skap en avling

4. Øv selvdisiplin og vær åpen for tilbakemeldinger

5. Ta i bruk og sett pris på fornybare ressurser og tjenester

6. Skap ikke avfall

7. Design fra mønster til detaljer

8. Å samordne er bedre enn å skille

9. Ta i bruk små og langsomme løsninger

10. Bruk og verdsett mangfoldighet

11. Bruk randsoner og verdsett det marginale

12. Ta imot forandringer og bruk dem på en oppfinnsom måte

Kilde: «Essence of permaculture» (2013) av David Holmgren, oversatt av Jan Martin Bang, diplomholder innen permakultur.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no