ANNONSE

REISE

Med toget til Norges indre

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix


Publisert: 22.11.2014

PÅ SAFARI I SØLVGRUVENE: Barna på omvisning i gruvegangene i Kongens gruve på Kongsberg får blant annet vite at en stoll er en gruvegang som går horisontalt, mens en sjakt går vertikalt. Til venstre er en del av Christian VIIs stoll, som ble fyrsatt. Det betyr at berget ble fjernet ved hjelp av ild. (FOTO: Anette Karlsen / NTB scanpix) 


Norske fjell er gjennom­boret i jakten på kostbare metaller. Ingen steder er det bedre synlig enn i Kongsberg. Ta turen inn i Kongens gruve.

Med et lite rykk setter lokomotivet i gang med 14 små og fengselslignende vogner på slep. Lokføreren kjører alene. Ellers er det trang plass til åtte personer i hver vogn.

Toget skrangler medvillig idet det svinger inn i tunnelåpningen under det gamle huset som i sin tid tilhørte nattstigeren. Det var han som passet på at ingen uvedkommende fant veien inn i sølvgruvene.

I dag er gjester hjertelig velkomne. Om bord i formiddagstoget er det om lag 100 personer, de fleste er forventningsfulle SFO-barn.

– Nå blir det mørkt! ropes det fra en av de mørkegrønne vognene.

Ganger i alle retninger

Deretter høres ingen stemmer på en stund. Det er ikke fordi mørket skremmer til taushet. Det skyldes enkelt og greit at lokomotiv og vogner bråker sånn i den trange gruvegangen at det ikke går an å høre hva sidemannen sier. Derfor deles det ut ørepropper før avreise.

Vel inne i Kongens gruver – 11 minutter senere og 2,3 kilometer inni fjellet – får hvert hode utdelt en gul hjelm. ­Temperaturen her inne er seks grader, nesten 20 grader kaldere enn ute i solskinnet.

– Nå er vi i hjertet av Norges største, fredede kulturmiljø. Her jobbet det en gang i tiden tusenvis av mennesker i et enormt nettverk av gruveganger i alle ­retninger, forteller Alfhild Skaardal, som er direktør ved Norsk Bergverksmuseum.

Toget har sluttet å bråke. Nå skal det stå i ro 75 minutter mens barn og voksne utforsker innsiden av gruveområdet som ble etablert i 1623. Det ble gravet og sprengt, hakket og hogget etter sølv i Kongsberg-området i mer enn 300 år, helt fram til 1958. Da var det ikke lenger lønnsomt å hente ut Kongsberg-sølvet.

– Men det er fortsatt mye sølv her inne. Ifølge ham som ledet gruvedriften her da den ble nedlagt, finnes det i hvert fall én sølvåre med rundt ett tonn sølv per meter, forteller Halvor Sælebakke, som er guide og formidlingskonsulent ved Bergverksmuseet.

På skattejakt i fjellet

Det fredede området utgjør 30 kvadrat­kilometer. Her er all leting etter sølv strengt forbudt, understreker Alfhild Skaardal. Barna får likevel gå på skattejakt.

Fem kister med små, fine steiner er strategisk plassert rundt om i gruve­gangene. Hvert barn får plukke med seg én stein fra hver kiste. Én av kistene er plassert ved en elektrisk gruveheis som kan gå 726 meter nedover og 342 meter oppover.

Noen trappetrinn bortenfor ligger den ­spektakulære fahrkunsten. Det er en mannskaps­heis som består av to trestenger som står parallelt ved siden av hverandre og som hele tiden beveger seg noen meter opp og noen meter ned. Når den ene stangen ­beveger seg opp, går den andre ned. Stengene er utstyrt med mange trinn og håndtak hele veien ned, det vil si 300 meter.

– Mannskapet hoppet fra stang til stang og fra trinn til trinn. Når de ville ned, hoppet de til den stangen som gikk nedover. Slik, ­demonstrerer Halvor Sælebakke.

På noen sekunder har elevatoren – og tre-fire hopp fra stang til stang – fraktet ham ti meter ned. Det ser farlig ut, og fahrkunsten er ikke noe barn eller andre gjester får teste. I dag er den en av museets sjeldne kultur­minner fra en svunnen tid.

Gruvesafari

Noen skattekister og gruveganger senere ­høres hakking i berget. En mann holder på å lete etter sølv. Det er riktignok bare en figur, og hakkelyden stammer fra en høyttaler.

– Hvordan tror dere det var å jobbe her inne? Kunne noen av dere ha tenkt dere en slik jobb når dere blir voksne? spør SFO-­barnas guide, Håvard Kruge Urdal.

Noen av barna svarer et stille «nei», de andre sier ingenting. Det runger derimot et høyt «ja» i gruveveggene når Urdal spør om de tror det var hardt arbeid.

– Ja, det var hardt å jobbe her. Men de tjente bedre enn mange andre i Norge, og de hadde fri hver lørdag og søndag, forteller guiden.

– Har alle funnet fem steiner? Da skal vi ta toget ut igjen, legger han til.

Lokomotivet venter til absolutt alle har funnet seg et klappsete i en vogn. Deretter støyer det seg ut mot solskinnet igjen. Etter halvannen time inne i det kalde fjellet føles solen skarp for øynene og god og varm for kroppen.

– Det dere nå har sett utgjør bare en ­promille av gruvene. Det er minst 1000 kilo­meter med gruveganger her. De som vil ­vandre mer inne i fjellet, kan være med på en tre timers gruvesafari til Gottes Hülfe in der Noth. Det er en ny attraksjon her hos oss, reklamerer Alfhild Skaardal.

De fleste barn vil nok foretrekke aktivitetsplassen, som ligger 200 meter fra inngangen til Kongens gruve. Her brukes steinene de har funnet inne i fjellet som bevis for at de kan få prege sin egen mynt på gamlemåten. Eller de kan hamre med meisel på stein. Eller lete etter sølv i sølvvaskebenkene. Eller bare løpe omkring i et gammelt, norsk gruve­samfunn.

Kongsbergs ­gruvedrift

• At fjellene rundt Kongsberg var så rike på godt sølv skal ha blitt oppdaget ved en tilfeldighet av to gjeterbarn våren 1623. Høsten samme år fikk den dansk-norske kongen, Christian IV, nyss i barnas sølvfunn. Kongen ga beskjed til sin stattholder i Norge om å etablere Kongsberg Sølvverk umiddelbart.

• I løpet av driftsperioden fra 1623 til 1958 ble det funnet tonnevis med sølv. Det ble blant annet funnet store klumper med trådsølv, som er blitt utstilt på verdensutstillinger fordi de er store, sjeldne, vakre og av svært fin kvalitet. I dag står en del av sølvet utstilt i Norsk ­Bergverksmuseum i sentrum av Kongsberg.

• Mye av sølvet ble brukt til å lage mynter. Myntverket i Kongsberg, Den Kongelige Mynt, ble opprettet som en del av Kongsberg ­Sølvverk i 1686. Myntverket eksisterer fortsatt, men ble i 2003 et privat aksjeselskap etter at det i nesten 200 år hadde vært eid av den ­norske stat.

• Norsk Bergverksmuseum forvalter, bevarer og vedlikeholder Kongsberg Sølvverk sammen med grunneier. Et fredet kulturminneområde utgjør om lag 30 kvadratkilometer. Her er det blant annet 300 gruveåpninger som fortsatt er intakte og minst 1000 kilometer med vertikale og horisontale gruveganger inne i fjellet. I tillegg er det i overkant av 50 dammer med 80 demninger og 50 kilometer med vannrenner. Flere gamle og mindre gruvesamfunn står fortsatt i åsene, som for eksempel Haus Sachsen, som ligger 650 meter over havet.

• Fra 18. mai til 31. august er det daglige togavganger inn til Kongens gruve. Det er kaldt i gruva (+6 grader), og varme klær anbefales.

• Ellers arrangeres det en tre timer lang gruvesafari til Gottes Hülfe in der Noth hver tirsdag klokka 18.00 i juli.

• Inngangen til Kongens gruve heter Christian VIIs stoll, og ligger i Malmveien på Saggrenda (åtte kilometer sørvest for Kongsberg, langs E134 mot Notodden). I dette området er det også aktivitetsplass, kafé og galleri i sakkerhusene (gamle «arbeids­brakker» bygget rundt 1870) og bademuligheter i elva like ved.

• Mer info: www.norsk-­bergverksmuseum.no


Andre gruver 
i Norge

• Folldal gruver i Nord-­Østerdalen er et gruve­samfunn med røtter tilbake til 1748. Her er det muligheter for å ta tog inn i fjellet. 
(www.folldalgruver.no)

• Nyberget og Olavsgruva er besøks­gruver på Røros. ­Guidede turer i regi av ­Rørosmuseet. 
(www.rorosmuseet.no)

• Løkken Verk i Meldal i Sør-Trøndelag har også gammel gruvehistorie. Her kan du blant annet bli med inn i Gammelgruva eller kjøre med museumstoget på ­Thamshavnbanen. 
(www.oi.no)

• Koboltgruvene ved ­Blaafarveværket i Modum i Buskerud kan også besøkes. (www.blaa.no)

• Smaragdgruvene ved Mjøsa. På Minnesund ved Mjøsa kan du lete etter smaragder. 
(www.smaragdgruvene.no)

• Konnerud Gruber ved ­Drammen har også 
togturer inn i fjellet. 
(www.kgruver.com)

• Åmdals Verk gruver, ­Telemark. Guidede turer i malmgruvene hvor den aller første driften startet for nesten 500 år siden, på 1530-tallet. 
(www.vest-telemark.museum.no)

• Kalksteinsgruvene på Naas ved Eide nord for Molde er i dag omgjort til en turist­attraksjon med sightseeing, konserter og bespisning. Det mest fascinerende er tur med flåte på et «speil» av krystall­klart vann i gruva. 
(www.berg-tatt.no)

• Sinkgruvene på Grua. ­Hadeland Bergverksmuseum har omvisninger i de nedlagte gruvene. 
(www.randsfjordmuseene.no)

• Torbjørnsbu gruve i Arendal er en planlagt kunstarena tilknyttet Bomuldsfabriken Kunsthall, som ligger like ved gruva. (www.bomuldsfabriken.no)

• Mer info: www.aktivioslo.no/gruver-og-gruveturer

• Er du mer interessert i grotter, kan du lese denne artikkelen fra DNT: http://artikkel.ut.no/ut/fem-fine-grotteturer-1.7303495


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no