ANNONSE

MAT & DRIKKE

Musserende luksus

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 22.11.2014

FEST: Champagne forbindes gjerne med fest og feiring, men det skal ­stadig mindre til før nordmenn spretter en flaske musserende. 
(FOTO: Erik Lindvall / Folio / NTB scanpix) 


Dyktige vinbønder, men også smart markedsføring, har ført champagnen til topps i hierarkiet av sprudlende viner.

 

 

Korken sprettes, og eksklusive dråper fosser ned i blanke stettglass. I generasjoner har champagnen lesket feststemte struper i finere lag. Er suksessen fortjent?

– Champagne har lenge laget uovertruffen musserende vin. Champagne var først ute, de var best, og de har klart å markeds­føre seg på en måte som for­binder drikken med luksus og fest, sier journalist og vinkjenner Ingvild Tennfjord.

Men champagnehusene bør ikke hvile for komfortabelt på laurbærene. Folk har fått ­smaken på billigere bobler, og konkurrenter puster champagnen i ­nakken, forteller Tennfjord, som nylig kom med boka «Bobler! Smaken av fest».

 

Merkevare

Akkurat når den første sprudlevinen ble laget, er litt usikkert. Noen mener det var den ­franske munken og vin­pioneren Dom Pérignon som oppfant ­champagne på slutten av 1600-tallet. Andre mener det må ha vært engelskmenn som først mestret kunsten å fange boblene på flaske.

Opphavet til side: ­Champagne er en musserende vin som lages i Champagne i Nord-­Frankrike. Det er strenge krav til produksjons­metoden og hvilke druesorter som kan brukes.

At champagne er en luksus­vare, skyldes dels at drikken er både dyr og tidkrevende å lage. ­Generasjoner av vinbønder har prøvd – og iblant feilet – for å komme fram til rett formel for musserende kvalitetsdråper. Men det hører også med til ­historien at franskmennene har vært ekstremt dyktige til å beskytte og bygge opp merkevaren ­champagne. Du betaler også for navnet den bærer og statusen den gir.

 

Luksus

Det finnes motehus, og det ­finnes champagnehus. Og det finnes mektige selskaper med mulighet til å koble både mote og champagne. Louis Vuitton Moët Hennessy (LVHM) er en slik aktør. Selskapet eier en lang rekke kjente luksusmerker, og kan for eksempel servere sin Moët Champagne på egne motevisninger.

LVHM har mulighet til å vise fram flasken så ofte og mye at mange husker både navnet og etiketten når de skal handle. Moët er verdens mestselgende champagne, forteller Tennfjord. Men om smaken lever opp til ­populariteten?

– Den er litt som lørdags­underholdningen på NRK. Den kan ikke støte noen, og både ­bestemor og søsteren din må like den, sier hun.

Det finnes mye middelmådig champagne som ikke forsvarer prisen, ifølge vineksperten. Men det finnes også mange gode og rimeligere champagner fra små produsenter som de færreste har hørt om.

 

Alternative bobler

I fjor kjøpte vi rundt 3,7 mil­lioner liter musserende vin på Vinmonopolet. 32 prosent av dem var prosecco, som kommer fra Italia. 19 prosent var cava, som er spansk, og 10 prosent var champagne. Totalt sto musserende viner for 5 prosent av salget. Går vi tilbake til år 2000, var andelen av totalsalget bare 2 prosent.

Den musserende trenden kan ses i sammenheng med at nordmenn generelt velger flere lette og lyse produkter som hvitvin, musserende, rosévin, sterkøl og alkoholfritt, forteller pressesjef Jens Nordahl i Vinmonopolet. Forbruksmønsteret varierer fra fylke til fylke, men trenden er mer enn et hovedstadsfenomen.

Nordahl tror oppmerksom­heten rundt helse og kosthold kan ha bidratt til å vri salget i en lysere retning. Varmere klima kan være en annen grunn. I tillegg lar vi oss trolig inspirere av vinvanene i land vi besøker.

– Musserende viner har oftest blitt kjøpt inn til feiringer som 17. mai, skoleslutt, bryllup og nyttår. Men flere har begynt å bruke musserende til måltidene. Det kan passe godt til lettere mat, slik som fisk, sushi, kylling og pasta. Folk tør kanskje å være litt mer vågale i vinvalgene, og de ser at det kan fungere, sier Nordahl.

Det er fremdeles rødvin som er storebror i det norske vin­salget. Hvitvin er lillebror, og ­musserende vin er en slags attpåklatt.

 

Ulik kvalitet

Champagne er ikke den eneste musserende vinen som lages med tradisjonell metode, men champagneprodusentene er under­lagt et strengere regelverk. For eksempel må champagne­vinen lagres lenger på bunnfallet – noe som gir mer smak. Lagring koster, og det bare produsenter som vet de får solgt varene til høy pris, som kan ta seg råd til å bruke ekstra lang tid på lagring.

Det kalkrike jordsmonnet og kalde klimaet i ­Champagne er andre faktorer som gjør at ­champagnen skiller seg fra ­andre musserende viner. Det er kvalitets­forskjell, og det skal det være, mener Tennfjord.

– Men mange nordmenn ­føler seg dumme i møtet med ­champagne. De synes den ­smaker surt og bekymrer seg for om de ­serverer drikken i riktige glass og på riktig måte. Da går man i markeds­føringsfella som framstiller champagne som et mystisk, hellig produkt. Og det er det ikke, sier Tennfjord.

Bobler og smak
Alle med interesse og nysgjerrighet kan lære seg å gjenkjenne kvalitet på musserende vin, mener Ingvild Tennfjord. Hun sammen­ligner det med å stryke hånden over et stoffstykke: Du vil kjenne forskjell på grov lin og myk silke. Når du står foran en vin, gjelder det å snuse, smake og kjenne med munnen.

Hvis du smaker på en champagne, kan du legge merke til ­boblene. Kontrasten er stor til de store, aggressive og kortlivede boblene som spruter opp fra en flaske Farris.

– I de beste champagnene er boblene så små at de nesten blir til skum, som eterisk marshmallow, sier Tennfjord. 

Lukt og smak er naturligvis også viktig, og hvor lenge smaken ­sitter i. Dør den så fort du har svelget, eller lever den videre som et ekko i munnen? I en god champagne skal du også kunne kjenne igjen fruktsmaken. Smaken av diffus, kokt fruktjuice er ingen stor kunst å gjenskape.

– Men klarer en produsent å skape tydelig smak av et høsteple, da snakker vi om kvalitet.

Mer enn ­champagne
Det finnes flere typer ­musserende viner. ­Champagne, prosecco og cava er de vanligste. 


Champagne:
Kommer fra Champagne i Frankrike. Den lages med tradisjonell metode (tidligere kalt champagnemetoden), som blant annet inne­bærer annengangsgjæring på ­flaske og etterlagring på døde gjærceller. ­Drikken ­lages nesten alltid på druene Chardonnay, Pinot noir eller Pinot Meunier. Champagne lagres lenge på bunnfallet. Den kan lukte gjærbakst. En flaske koster fra 230 kroner. 


Cava:
Kommer fra Spania. Den lages i likhet med champagne med tradisjonell metode, men spanjolene har satset på effektivisering av prosessen. Cavaen lages oftest på druene Macabeo, Xarel-lo og Parellada. Flasker er ment for tidlig konsum og er ikke samleobjekter slik som champagne. En flaske koster fra 100 kroner.


Prosecco:
Kommer fra Italia. Den lages med tankmetode, det vil si at andregangs­gjæringen skjer på en stor tank. ­Drikken lages på druen ­Glera. Prosecco er litt ­fruktigere og ofte søtere enn cava og champagne. En flaske koster fra 125 kroner.


(Kilde: Boka «Bobler! Smaken av fest», Kagge Forlag (2014))


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no