ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Melkeskeptikerne

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix


Publisert: 06.12.2014

FROKOST: Kumelken finnes ikke ved frokostbordet til Kalchenko og Jørgensen. I stedet inntar de juice, soyayoghurt og havregrøt laget med vann. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix 


Aldri har nordmenn drukket mindre melk. Tetyana Kalchenko og Jørgen Michaelsen mener det er bedre for verden at de drikker soyadrikk.

Tetyana Kalchenko heller rå mandler og vann i blenderen på kjøkkenet sitt i Oslo. Etter noen minutters during er drikken ­ferdig: et beige, kremet alternativ til melk. Hun har knapt drukket kumelk på seks år.

– Noen aspekter ved den ­industrialiserte produksjonen kan jeg ikke stå inne for, sier hun.

Spesielt er hun kritisk til kraftfôret kuer spiser for å produsere tilstrekkelige mengder melk, og til at fôret inneholder soya og palmeolje.

«Palmeolje har vist seg å øke fettinnholdet i melk og gis ­spesielt til høytytende dyr», ­påpekes det i en artikkel fra Bioforsk ­Økologisk tidligere i år. Forfatterne nevner også den økte bruken av kraftfôr til melke­kyr, som skyldes at melke­produksjonen er blitt mer intensiv.

– Hvorfor kjøre soya gjennom kuer når jeg kan spise det ­direkte? Det er bedre for miljøet, regnskogen, dyrene og menneskene, sier Kalchenko.

Hun er veganer, og aktivt engasjert i å spre kunnskap om plante­basert kosthold. Hun er også lege, og passer på at hun får i seg nok kalsium.

– Melk er strengt tatt helt unødvendig, mener hun.

Halvert melkeinntak

Kalchenko og samboer Jørgen Michaelsen føyer seg inn i ­statistikken som viser at nordmenn drikker stadig mindre melk. Mens totalinntaket i 1980 var 180 liter per person, var det i 2013 nede i 91 liter. Samtidig får én av fem kvinner – og én av ti menn – ikke i seg nok kalsium, ifølge den landsomfattende kostholds­undersøkelsen Norkost 3.

En undersøkelse som ­Ipsos MMI gjennomførte for Opplysnings­kontoret for Meieriprodukter (melk.no) i fjor, viser at særlig kvinner har kuttet ut melk. Nesten én av fem kvinner i alderen 15– 24 år tar forbehold i kostholdet fordi de har, eller tror de har, melkeallergi eller laktoseintoleranse, eller av andre grunner ikke tåler melk. I Norge er det imidlertid kun 2-3 prosent som lider av laktoseintoleranse, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund.

På verdensbasis er likevel ­tallene mye høyere. Kalchenko, som er født i Ukraina, har mild laktoseintoleranse.

Skeptisk til melkefett

Lavkarbodronningen Sofie Hexeberg kom i fjor med boken «Uten melk». Selv kuttet hun ut melk for omtrent to år siden.

– Ved Dr. Hexebergs klinikk erfarer vi at det å fjerne melkeprodukter fra kosten kan gi store helsemessige gevinster for alt fra eksem, migrene, muskel- og skjelett­plager, ME og psykiske plager som ADHD og depresjon, sier hun.

Ifølge daglig leder i melk.no, Ida Berg Hauge, finnes det imidlertid ikke viten­skapelig ­dokumentasjon på gunstige helse­effekter av å kutte ut meieri­produkter.

Lege og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, ­Christian Drevon, er ikke enig i at folk bør slutte å drikke melk. Men – upåvirket av lavkarbotrender – anbefaler han å bytte ut H-melken med skummet.

– Melkefettet er den type matfett som øker kolesterolet mest i det norske kostholdet, sier han.

Også Helsedirektoratets råd er å drikke mest mager melk, og ikke å øke inntaket av fet ost, fløte og smør.

– Sunt og kortreist

Melk.no er finansiert av norske bønder gjennom omsetnings­avgiften på melk. Hauge er bekymret over det synkende melke­inntaket.

– Melk er et av de aller beste drikkealternativene som finnes, fordi det inneholder seks nærings­stoffer som vi trenger hver dag; protein, jod, fosfor, ­vitamin B2 og B12 samt kalsium, sier hun.

Hauge vil nyansere synet på mettet fett i melk.

– Ny kunnskap tyder på at det ikke er likegyldig hvilken mat­vare det mettede fettet kommer fra, og at ulike meieriprodukter kan ha ulik virkning på kolesterol og hjerte- og karsykdom, sier hun.

Videre påpeker hun at all ­produsert mat forårsaker en form for miljøbelastning.

– Norsk melk er kortreist, det er ikke soyadrikk. Hvis man ­beregner miljøbelastning i forhold til næringsinnhold, kommer melk godt ut sammenlignet med andre drikker.

Kolchenko og samboer Jørgen Michaelsen velger likevel å helle soyayoghurt på havregrynene.

– Før drakk jeg melk mest av gammel vane, sier Michaelsen.

Han drikker nå kun syrnet kumelk, i tillegg til å spise ost og yoghurt. Selv om han ikke har noen form for melkeallergi eller -intoleranse, deler han engasje­mentet for plantebasert kost. Han må imidlertid takke nei til et glass nyblandet mandelmelk.

– Jeg er allergisk mot mandler, sier han.

Melkeallergi og laktose­intoleranse

• Melkeallergi: Immun­forsvaret reagerer på proteiner i melken. Symptomene kommer raskt, og kan være blant annet hudreaksjoner, magesmerter, diaré og oppkast samt tetthet og pusteproblemer. Under én prosent av voksne har det. Alle meieriprodukter må tas ut av kostholdet.

• Laktoseintoleranse: ­Kroppens evne til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. Symptomer er mageknip, oppblåsthet, diaré og oppkast. Primær laktoseintoleranse kan oppstå fra toårsalderen og er normalt i store deler av verden. Anslagsvis to-fem prosent har laktose­intoleranse i Nord-Amerika og Nord-Europa. Sekundær laktoseintoleranse kommer av at tarmslimhinnen er skadd på grunn av andre sykdommer eller inngrep. Man trenger ikke slutte helt med meieriprodukter.

• Diagnostisering av melke­allergi og laktose­intoleranse gjøres av ­kvalifisert helsepersonell.

(Kilde: Melk.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no