ANNONSE

HUS & HAGE

Med blikk for bad

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 06.12.2014

SATSET: Eva og Brian Voisey ville ikke gjøre noe halvveis med det nye badet. Prislappen kom på cirka 400.000 kroner. (FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix 


Badet er blant hjemmets viktigste rom, synes Eva og Brian Voisey.

– Det var veldig spennende da vi skulle rive opp gulv og vegger. Du vet aldri hva du finner når du begynner å grave i slike gamle bad. Men alt var tørt og fint, og håndverkerne kunne bare sette i gang, forteller Eva og Brian ­Voisey fornøyd.

Da de flyttet fra hus til en ­mindre leilighet i vår, la de raskt planer for det nye hjemmet. ­Badet fra 1970-tallet skulle bli nytt og slås sammen med vaskerommet. Og slik ble det. Nå har de nettopp flyttet tilbake til leiligheten etter to uker med hektisk byggevirksomhet på våtrommet. Badet er ferdig – men gangen, stua og kjøkkenet står for tur.

Holdbart

– Nytt bad er fint for oss som er eldre også: sklisikre gulv og varme­kabler, kvitrer Eva blant skinnende, nylagte og beige fliser.

Paret legger ikke skjul på at ­badet har vært en stor investering. De prioriterte profesjonell hjelp.

– Vi har dokumentasjon på alt som er gjort. Det er en trygghet enten man skal selge eller bo her selv, sier Brian.

– Riktig dokumentasjon blir bare mer og mer viktig. Særlig når den nye boligsalgsrapporten trer i kraft over nyttår, sier prosjekt­koordinator Heidi Drechsler hos Bademiljø ­Experten AS.

Eva og Brian Voisey ser for seg en lang framtid i den nye leiligheten, og baderomsinteriøret er valgt deretter. Både stilen og ­produktene er plukket ut med tanke på at det skal vare.

– Jeg ville ikke ha fliser med border og glitter, selv om jeg vet at noen synes det er fint, sier Eva.

Flerbruksrom

– Alle som opplevde 1970- og 1980-tallet med mønstre og ­sterke farger, så at det fort ble umoderne. Mange velger nok litt safere nå, for eksempel mer nøytrale fliser og store, rette flater uten mye dilldall, sier interiør­arkitekt Åse Imset.

Hun er usikker på om de friske fargene som slipper til i en del baderomskataloger, kommer til å slå an hos kundene.

– Unge og hippe med sans for retrostil, liker det nok. Men jeg tror ikke det treffer mengden, sier Imset.

En del av dem som bygger om badet, velger en mer åpen løsning i tilknytning til sove­rommet, ifølge interiør­arkitekten. Det gjør også noe med hvordan rommet brukes.

– Badet er ikke bare et arbeidsrom, det kan også være et oppholdsrom og et koserom. Det ­finnes stålamper for badet. Mange ønsker mer komfort og tar inn både sittebenker og puter, sier Imset.

Dusj for to

Badet er ikke skjermet fra svingende interiørtrender. Design­interesserte nordmenn henter ofte inspirasjon fra utenlands­reiser, forteller interiør­arkitekten. Betong og glass er blant badets mest trendy ­materialer.

– Og mange vil ha doble dusjer med store vannfallshoder, gjerne integrert i taket, og en hånddusj ved siden av. Doble vaske­servanter og badekar for to er også populært, sier Imset.

– Mye indirekte belysning er en annen trend – under servanten, i gulvet og under kanten på badekaret. Alle steder som gjør at rommet ser større ut, fort­setter hun.

Baderomsplater blir av noen anbefalt som et rimelig alternativ til fliser. Platene har ofte flismønster, men er i realiteten hele plater som skrus opp på veggen.

– Både fliser og plater er godkjent for bruk. Det som er ­viktig, er at systemene monteres på riktig måte, og at prinsippene i våtromsnormen følges, sier ­daglig leder Cato Ove Karlsen i Fagrådet for våtrom.

Viktig kvalitet

Går noe galt med badet, kan det bli fryktelig dyrt. Men likevel hender det at det slurves med funksjonalitet og kvalitet når målet er et nytt og stilig bad.

– Det vi ser, er at design­elementer ofte ikke er basert på teknisk fornuft, og at kvaliteten ikke er god nok, forteller ­Karlsen.

Det finnes varer som selges lovlig, men som likevel ikke oppfyller kravene i plan- og ­bygningsloven. I prinsippet kan du for eksempel kjøpe et blande­batteri som ikke er ­testet og godkjent for trykket i det ­norske vannlednings­nettet.

– Spør om varen er egnet for bruk i norske bygg, og om det finnes dokumentasjon, råder Karlsen.

Hva er det viktigste man kan gjøre for å unngå fuktskader på badet?

– Det viktigste er uten tvil at den som utfører jobben, har riktig kompetanse, sier ­Karlsen, som understreker at det tross alt bygges veldig mange gode våtrom i Norge.

På det nye nettstedet kompetanse­sjekk.no kan du sjekke om håndverkere har kompetansen de sier at de har – for eksempel om et firma er en godkjent våtromsbedrift.

Før du starter ...

Det er noen ting du bør tenke på før du går i gang med ­oppussing av badet. Har du en helhetlig plan, minsker faren for at du må gjøre dyre endringer underveis. Her er en huskeliste:

• Få tak i en målsatt tegning av badet som viser rør, ­vinduer og dører, og gjerne også naborommene med merking av bærevegger. Dette er et godt utgangspunkt for å finne gode, praktiske og ikke ­unødvendig dyre løsninger.

• De nyeste tekniske ­forskriftene må overholdes når badet endres. Badets utseende sier lite om den tekniske standarden. Dårlige membraner og problemer med sluk og overganger bør avdekkes før oppussingen starter. 

• Det er lett å bli revet med av drømmen om å få det lekreste badet. Men er du helt sikker på at du trenger å pusse opp for å realisere drømmer og behov? Kan noe løses med enklere grep?

• Hvor lenge kan du klare deg uten badet? Tenk gjennom hvorvidt dere må flytte ut i oppussingsperioden, eller om du kan låne naboens bad. Husk også å bestille varer i god tid, slik at ­prosjektet ­unngår unødvendige ­forsinkelser.

• Når man pusser opp badet, trengs det ofte flere ulike fagpersoner, for eksempel rør­legger, flislegger, murer og elektriker. Bestiller du badet hos rørleggeren, kan du få hjelp med prosjekt­ledelsen. Husk at du selv må ­koordinere tjenestene ­dersom du velger dem uavhengig av hverandre..

(Kilde: Comfort)


Nye bolig­salgs­rapporter

• Fra nyttår innføres det nye takseringsregler ved salg av bolig, og det blir strengere krav til dokumentasjonen på nybygging og oppussing. 

• Alle boliger med mindre enn fire boenheter trenger en boligsalgsrapport før salg. Fra 2016 er målet at det skal gjelde alle boliger i Norge.

• Boligsalgsrapporten følger NS3600, en standard som er utviklet av Eiendom Norge og takseringsorganisasjonene. Badet er blant rommene som vil blir kontrollert grundigere enn tidligere. 

• Badet gis en tilstandsgrad, TG. Skalaen går fra TG 0 (­meget bra stand) til TG 3 (uakseptabel stand). Et bad med manglende ­dokumentasjon kan ikke få bedre enn TG 2. 

(Kilde: Bademiljø Experten AS)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no