ANNONSE

Kunstens verden

Leonardo da Vinci

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 06.12.2014

Nattverden (1495–97), i klosteret Santa Maria delle Grazie, Milano


Leonardo di ser Piero da Vinci ble født 15. april 1452 i fjellandsbyen Vinci i nærheten av Firenze, og han døde 2. mai 1519 i Amboise i Indre-et-Loire i Frankrike. Han var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Leonardo anses som universalgeniet fremfor noen – selve symbolet på «renessansemennesket».

Interessen for teknikk og natur­vitenskap opptok Leonardo like meget som malerkunsten. Studier innen våpenteknikk gjorde at han også var en aktiv deltaker i samtidens kriger. Hans forslag til tekniske oppfinnelser omfatter en rekke revolusjonerende konstruksjoner – både stridsvogn, ubåt og fly/helikopter lå på Leonardos tegnebrett over 400 år før den tekniske utvikling kunne virkeliggjøre slike tanker.

Kyndig læremester

Leonardo ble født i 1452 i den ­lille toskanske fjellandsbyen Vinci, som «uekte» sønn av bondejenta Caterina og den florentinske notaren Piero da Vinci. Leonardo hadde ikke noe etternavn i den moderne betydningen – da Vinci betyr ganske enkelt «fra Vinci».

Den unge Leonardo viste tidlig ualminnelige evner, og da han var fjorten år satte faren ham i lære hos en av datidens mest framgangs­rike ­kunstnerne, ­Andrea del Verrocchio – en ­begavet billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Han hadde uten tvil stor innflytelse på Leonardos utvikling. Verk­stedet hans var senter for det ­intellektuelle Firenze, og den unge Leonardo fikk der en utdanning innen humanistiske fag.

Produktive år i Milano

I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas-gildet som maler, og der var han i ti år.

Fra 1482 til 1499 var han i tjeneste hos hertugen av ­Milan, Ludovico Sforza. Leonardo hadde sitt eget verksted med lærlinger. På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeid, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren.

Leonardo var egentlig tilkalt som ariktekt og byggingeniør, men i denne perioden malte han også «Madonna i grotten», «Damen med røyskatten» og ikke minst «Nattverden» i klosteret Santa Maria delle Grazie, malt med oljetempera på tørr puss og sterkt ramponert av tidens tann – bildet er restaurert flere ganger. I tillegg arbeidet han på «Gran Cavallo», en rytterstatue av ­hertug Sforza til hest.

Firenze – Milano – Roma

I slutten av april 1500 slo ­Leonardo seg ned i Firenze. Her gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere kjent som pave Alexander VI. Det var også rundt denne ­tiden han begynte på Mona Lisa. I 1506 vendte han tilbake til ­Milano. Fra denne tiden stammer «Jomfru Maria med Jesusbarnet» og «Johannes Døperen» (Louvre).

Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som ­Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt så mye kontakt med dem.

Endte opp i Frankrike

I 1516 gikk han i tjeneste hos franskekongen Frans I som ­hadde tatt Milan, og han fikk land­stedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet ­Amboise i det sentrale Frankrike. ­Leonardo ble hoff­maler, han fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.

Han døde den 2. mai 1519 på Clos Lucé, og ble begravet i ­kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.

Bro fra Bosporos til Ås

Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Han studerte spesielt muskler, sener og skjelett. Blodomløp, hjerte, kjønnsorganer og fostre ble også studert. I kunsten jobbet han ofte med hvordan sinnet påvirket ­ansiktets uttrykk.

I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge. Den kalles Da Vinci-broen.

I 2005 oppdaget man at et bilde man før hadde ment var malt av en av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen «­Maria Magdalena» og viser en bar­brystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen.

Neste gang: Michelangelo

Hvem var kvinnen med verdens mest berømte smil?

Mona Lisa, malt i 1503 – 06. Maleriet er lite – 53 x 77 cm – men samler fortsatt de største køene av tilskuere fra sin plass på veggen bak skudd­sikkert glass i verdens største museum, Louvre i Paris.

Hun som satt modell, het Madonna Lisa Gherhardini. (Mona er forkortelse for Madonna, som betyr My Lady, Madam.) Hun var konen til Francesco del Giocondo, en kjent florentiner-kjøpmann som gav Leonardo oppdraget å male fruen. Bildet blir også kalt La Gioconda – etter Mona Lisas etternevn som hustru.

Samtidige kilder forteller at Leonardo engasjerte klovner og musikanter til å underholde kjøpmannsfruen mens han malte – for ikke å få for mye melankoli i hennes portrett. Kanskje disse humoristene var årsaken til Mona Lisas gåtefulle smil, som har vært gjenstand for ettertidens tolkinger og dyrkinger. (Mageknip sa noen.)

Hvis Francesco noen gang trodde han skulle bli eier av bildet, ble hans ønsker dømt til evig fortapelse. Etter å ha brukt nesten fire år på maleriet, orket ikke Leonardo å skille seg av med det. Han brakte bildet med seg til sitt siste hjem i Frankrike, og det er årsaken til at det fortsatt henger i Paris.


Begrepet renessansen (gjenfødelse/gjenoppdagelse) blir brukt som betegnelse for de idéstrømninger som brøt med det middel­alderske livssyn og middelalderens kirkekultur – og som slo igjennom i Italia (særlig Firenze) på 1400-tallet og derfra ­spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte ­interesse for antikke studier ble sett på som hovedårsak til ­renessansens gjennom­brudd. Renessansen var opprinnelsen til den ­individuelle kunstner.

Bildet skulle gjengi virkeligheten på en så korrekt måte som ­mulig. Perspektivet, med eksakt gjengivelse av elementenes forhold til hverandre, ble dyrket med matematisk nøyaktighet. I både fresker (maling på våt mur) og i oljemaleriet gjenskapte kunstnerne en virkelighet som om vi betrakter det gjennom 
et vindu. 

Ledende malere i ungrenessansen (1400–1480): Masaccio, Paolo Uccello, Domenico Veneziano, Piero della Francesca, Sandro Botticelli, Andrea Mantegna og Giovanni Bellini. 

Blant mesterne fra høyrenessansen (1480–1530) regnes: Leonardo da Vinci, Michelangelo, Rafael, Andrea Del Sarto, Correggio, Giorgione og Tizian.

Senrenessansen eller manierismen (1530–1600) hadde kjente malere som Jacopo Pontormo, Francesco Parmigianino, Jacopo Tintoretto og Paolo Veronese.

Tyskland: Albrecht Dürer, Lucas Cranach d.e. og Hans Holbein. 

Nederland: Brødrene Hubert, Jan van Eyck og Hugo van der Goes.

Norge: Peter Reimers og Gottfried Hendtzschel.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no