ANNONSE

MAT & DRIKKE

Starten på et sjokoladeeventyr

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 06.12.2014

FREIAGUTTER: Freias sjokoladegutter var et vanlig innslag på kinoer i Oslo i flere årtier. I forbindelse med Amandaprisene i 1991 kledde Leif Juster og Arve Opsahl seg ut som sjokoladeselgere. (FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix) 


Det er 125 år siden Freia ble etablert som en liten sjokoladeprodusent på Rodeløkka i Oslo. I dag produseres det 19.000 tonn med sjokolade der årlig.

Året var 1889. Sjokolade­produksjonen startet i et lite hus som sto der fabrikken befinner seg i dag. De daværende eierne var ­grosserer Fred. Christensen og sjokolademakeren Olaf ­Larsen.

Navnet Freia stammer for ­øvrig fra Christensens kone.

– Fabrikken til Christensen og Larsen ble ingen suksess. I 1892, etter bare tre år, ble den solgt. Kjøperen var Johan Throne Holst. Han beholdt firmanavnet, og i løpet av et par tiår omskapte han fabrikken til Norges ­største sjokoladeprodusent, ­forteller Trine Kjørven, markeds- og ­arkivansvarlig hos Freia.

Freiabutikken

I 1892 fantes det to andre sjokolade­fabrikker i hoved­staden: Carls Kraffts Chocolade og Brødrene Ottesens ­Chocolade- og Bonbonfabrik.

– Sjokolade var forholdsvis nytt og eksotisk i Norge på slutten av 1800-tallet. Alle hadde ikke råd til å kjøpe sjokolade slik man kan i dag, men naturlig nok hadde mange også da lyst til å nyte denne godsaken inni­mellom, sier Kjørven.

Johan Throne Holst gjorde raskt store investeringer for at Freia skulle vokse. Han fikk nye maskiner, og nye ­produkter ble lansert. Eksempelvis kom Selskaps­sjokolade i 1895, Mandel­stang i 1897, Kong ­Haakon-konfekt i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 og Melkesjokolade i 1906.

– Holst var en ivrig forretningsmann som tidlig brukte markeds­føring effektivt. I 1899 åpnet han Freiabutikken i Karl Johans gate. Med et påkostet interiør ga butikken en aura av eksklusivitet som tiltrakk seg borgerskapet. I 1913 ble den ­flyttet til det nyrestaurerte Grand ­Hotel. Og for fire år siden ble ­butikken gjenåpnet i ny drakt, forteller Kjørven.

Marabustorken

I 1909 satte Freia opp Oslos ­første lysreklame på Egertorget. Freias lystavle, som i dag er en satellittstyrt klokke med LED-lamper, står som kjent på det samme taket fortsatt.

Det ble tidlig arrangert en rekke konkurranser for å skape blest om Freias produkter. En av konkurransene fant sted i 1907. Oppgaven var å dekorere en kakao­boks, noe som skulle vise seg å bli mer vidtrekkende enn det høres ut som.

– Vinneren, Oscar Kristoffersen, malte nemlig en marabustork. Den likte ­Johan Throne Holst så godt at han ønsket å ­bruke storken i reklame, sier Kjørven.

Etter hvert var det ikke bare kakao­bokser som hadde storkemotiv. Fra 1915 ble storken varemerke for Freia. Den ­prydet blant annet Freia-bilene, som også var et reklamestunt fra Freia-eieren.

Marabou, som i marabustork, var ­dessuten navnet som ble brukt da Freia etablerte sin datterbedrift i Sverige i 1916. Samme år åpnet Freias nye fabrikk på Rodeløkka. Det var Holst rask med å ­reklamere for, slik: «Freia – Skandinavias største chokoladefabrik».

Noen år senere var Freia den første ­norske bedriften som tok i bruk reklamefilm.

Arkitekttegnet sjokolade

I 1911 fikk Holst en særegen avtale med kinoer i Oslo, samt med National­theatret, om at det bare skulle selges Freia-­produkter der. Derav kom Freias «sjokolade­gutter», som gikk rundt i ­salene og solgte varer.

Da Nationaltheatret i desember 1911 skulle framføre Richard Wagners ­opera «Lohengrin», bestemte Holst at det skulle utformes en ny sjokolade som bare skulle selges på teatret. Freia ­engasjerte ­arkitekten Henrik Bull til å formgi ­sjokoladen. Bull, som noen år tidligere hadde tegnet National­theatret, designet en sjoko­lade med to roser i hver ende. ­Rosene er en blanding av jugend­stil og norsk dragestil.

– Dette var en av de første sjokoladene med fyll, nærmere bestemt romkrem. Det var ikke en enkel prosess på den ­tiden å få dette til, forteller Trine Kjørven, som ­legger til at Lohengrin fra 1914 også kom i vanlig salg.

Freia fikk kraftig motbør da de sluttet å produsere Lohengrin på begynnelsen av 1970-tallet. Det endte med at de ­gjenopptok produksjonen etter noen ­måneder.

– Jeg tror ikke vi har reklamert for ­Lohengrin på minst 30 år. Denne ­sjokoladen selger vi forholdsvis lite av i dag. Men om vi fjerner den fra vårt ­sortiment, blir det nok store protester igjen, fastslår Freias markeds- og arkivansvarlig.

Apoteker startet norsk ­sjokoladeproduksjon

De første kakaobønnene skal ha kommet til Norge i 1835, men disse ble brukt av apotekere til å lage sjokoladetrekk på bitre piller.

Det var derfor ikke tilfeldig at Norges første sjokoladefabrikk ble startet av nettopp en apoteker. Farmasøyten Carl Krafft la bort pillene og startet sjokoladeproduksjon i 1852 i Christiania.

Det tok noen tiår før neste sjokoladefabrikk ble etablert, men fra 1890-årene ble sjokolade et produkt det gikk an å leve godt av for flere produsenter. I årene før og etter 1900 dukket det opp stadig nye fabrikker, som Freia, Minde, Bergene og Nidar. Eierne ble velholdne, sjokoladene velkonsumerte.


Noen norske ­sjokoladefabrikker

• Carl Kraffts Chokolade

Carl Krafft, som var født i København, flyttet til Norge i 1837 hvor han tok fatt på sitt yrke som apoteker og destillatør. Han var tidlig ute med å framstille sjokolade, og i 1852 satset han helt og fullt på den nye, dampdrevene sjokoladeproduksjonen.

• Brødrene Ottesens Chocolade- og Bonbonfabrik

Ble startet i 1879, og var i en del år Norges største sjokoladeprodusent. Gikk konkurs og ble nedlagt i 1913.

• Freia

Ble etablert av Fred. Christensen og Olaf Larsen i 1889. Selskapet ble kjøpt av Johan Throne Holst i 1892, men Olaf Larsen fulgte driften videre. Han ble i tillegg medeier og fabrikkbestyrer i 1894. Noen år senere – rundt 1898, da Freia ble aksjeselskap – solgte Larsen sine aksjer og forlot Freia. I 1993 ble Freia kjøpt opp av det amerikanske næringsmiddel­selskapet Kraft General Foods.

• Cloetta

De sveitsiske brødrene Cloetta ­begynte sjokoladeproduksjon i ­København i 1862, i Malmö i 1873 og i Oslo i 1896. Produksjonen i Oslo ble kortvarig, den ble flyttet til ­Ljungsbro i Sverige i 1901, men ­Cloettas produkter ble – og blir ­fortsatt – solgt i Norge.

• Olaf Larsens Chokoladefabrik

Ble opprettet av Olaf Larsen i 1897, rett ved Freias lokaler på Rodeløkka. Men bedriften gikk raskt konkurs. I 1902 prøvde han seg på nytt et annet sted i Oslo, og det gikk mye bedre. Denne fabrikken, som etter hvert fikk navnet ASOLA, produserte andre søtsaker i tillegg til sjokolade. I 1930 lanserte de IFA-pastillen. ASOLA ble i 1968 kjøpt opp av Oslo-fabrikken Kiellands (som blant annet lanserte Knott og Laban Seigmenn), og i 1975 ble Kiellands kjøpt opp av Nidar.

• Minde (H & A. Minde Chokolade)

Ble grunnlagt av brødrene Hjalmar og Anton Minde i Bergen. Produksjonen startet i 1897 eller 1898.

• Bergene (A. Bergene Chokolade­fabrik)

Ble i 1905/1906 etablert på ­Rodeløkka, i de samme lokalene Olaf Larsen flyttet ut av. Eieren var Anders Bergene.

• Nidar

Ble etablert under navnet Munken Chokoladefabrik i Trondheim i 1912. Grunnleggerne var Emil Nilssen og Hans Bell. Navnet Nidar kom kort tid etter, da det ble kjent at det fantes en annen fabrikk som også het Munken.

• Hval Sjokoladefabrikk

Ble startet i Sandefjord av Rolf Rune Forsberg i 1996.

• Det finnes mange små sjokoladeprodusenter rundt om i Norge. Her er noen: Kaffebakeriet (Oslo), Den Lille Sjokoladefabrikken (Bærum), Cielo (Trondheim), Pascal (Oslo), Sverre Sætre Konditori (Oslo), Meium Sjokolade­fabrikk (Selbu), ­SebastienBruno (Oslo), Lofoten Sjokolade (Værøy), Sjokoladepiken (Stavanger), Molière (Bergen).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no