ANNONSE

NÆRINGSLIV

Hjort er hot

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 20.12.2014

HJORTEBONDE: Det beste med hjorteoppdrett er at dyrene har det bra, synes Jan Steinar Marken. Han driver med hjorteoppdrett på gården sin i Løten. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix 


Jan Steinar Marken tjener penger på hjorteoppdrett. Det kunne mange flere gjort.

Hjortebonde Jan Steinar Marken står midt i en flokk av hjort, legger hendene som en ropert rundt munnen og rauter høyt, på hjorte­språket.

– Houuuuuu.

Marken har drevet med hjorteoppdrett i ti år. Tidligere var han grisebonde.

– Det ble så dårlig betalt at vi fant ut at vi skulle drive med noe annet, sier han.

Nå sitter han igjen med 4-5000 kroner per dyr han slakter. ­Hjorten trenger dessuten relativt lite stell, så både Jan Steinar og kona har fulltidsjobber ved siden av å holde styr på ca. 70 hunndyr med avkom.

Ideen om hjorteoppdrett ­startet med at han likte å jakte.

– Det vi hadde av overskudd etter jakten ble solgt til slektninger og venner. Flere og flere ville ha. Vi så det lå et potensial i å begynne med hjort, forteller han.

Kunne tidoblet

Men potensialet er langt fra utnyttet. Hjorteoppdrett her til lands startet for alvor i slutten av 1980-årene, til tross for spredte forsøk på 50-tallet og tidligere. I en periode på slutten av 90-­tallet ga Direktoratet for natur­forvaltning tillatelse til å fange et visst antall ville dyr til oppdrett.

– Det var ikke så lett, for ­hjorten måtte bedøves på fôrings­plassen. Ganske få fanget villhjort og gjerdet dem inn, forteller leder i styret i Norsk Hjorteavls­forening, Morten Nystad.

Siden har næringen vokst jevnt, til mellom 90 og 100 hjorteoppdrettere i Norge i dag. Fra 2013 fikk hjorten omsider status som husdyr, det vil si at også hjortebønder får husdyrtilskudd, på 210 kroner per dyr.

Nordmenn spiser omtrent 2500 tonn hjortekjøtt i året. Bare 200 tonn kommer fra norsk oppdrett, resten fra jakt eller import. Ifølge Nystad kunne oppdretterne gjerne tidoblet produksjonen.

– Det er en positiv næring, sola skinner på oss, konstaterer han.

Halleluja og takk

Bernt Stiansen er kokk og kjøkken­sjef på den eksklusive restauranten Statholdergaarden i Oslo. I høstsesongen går det med flere hundre kilo hjortekjøtt – det meste importert fra New ­Zealand og Sverige.

– Hadde vi fått tak i mer norsk hjortekjøtt, hadde vi sagt halleluja og takk for det, sier han.

Den aller beste smaken får kjøttet fra hjort som har levd lenger enn de 1,5 årene oppdrettshjort får leve, ifølge ­Stiansen. Men han mener kjøtt både fra oppdretts- og villhjort er en «kjempeflott råvare».

– Kjøttet har mye smak og fin kjøttstruktur. Hjortebiff er saftig, mørt og deilig, sier han.

Bly i vilt

Når dyrene skal slaktes, går hjorte­bonden tett innpå ­hjorten, og skyter den i hodet med et rifle­skudd. ­Ammunisjonen ­Marken bruker er av bly.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte i 2013 om det har noen negative helseeffekter å spise viltkjøtt som er skutt med bly­ammunisjon. ­Rapporten viser at folk som ­spiser hjorteviltkjøtt felt med blyammunisjon hyppig, det vil si mer enn én gang i måneden, har økt risiko for å få høyt blodtrykk og nyreskader.

Leder av Norsk Hjortesenter, Johan Trygve Solheim, understreker at det er vesentlige forskjeller på tamhjort og villhjort.

– Jegere blir opplært til å skyte ­hjorten i brystet, i hjerte- og lungeregionen, for da er det størst sjanse for å unngå ­skadeskyting. Tamhjort, derimot, blir skutt i hodet. Da spres ikke blyet til ­resten av kroppen, forteller han.

– Human prosess

For Marken er noe av det beste med å være hjortebonde at han tror dyrene har det bra. Slakteprosessen for hjort mener han er den beste måten dyr kan bli til mat på.

– Det er en veldig human måte å gjøre det på, for da slipper du å jage dem opp på en slaktebil og kjøre dem bort, sier han.

Straks etter skyting tappes dyrene for blod, før slakteren tar dem med til ­slakteriet som ligger cirka tre mil unna.

– Vi skyter aldri mer enn tre dyr om gangen, da er vi sikre på at det er rolig og ikke stress for dyrene. Da blir det veldig bra kjøtt, sier Marken.

Han prøver igjen å rope ut etter de tre hjortebukkene han har. Et stolt ­eksemplar med gevir traver bortover jordet. Det er den han kaller «Gutten», som har fått leve to måneder ekstra ­fordi det er litt vondt å ta ham ut. Et stykke unna svarer bukken sjefen sin:

– Houuuu.

Regler for hjorte­oppdrett

• Hjorten skal ikke få tilskuddsfôr om sommeren.

• Hver hind (inkludert kalv deler av året) skal ha 3000-5000 kvadratmeter å beite/ bevege seg på.

• 25-30 prosent av hjortens område skal være utmark og skog.

• Hjorten må ha tilgang til rennende vann.

• Etter at hjorten er skutt, må det maksimalt gå to timer før den blir flådd og innvoller fjernes.


Kilde: Bransjestandard for hjorteoppdrett, Norsk Hjorteavlsforening


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no