ANNONSE

KULTUR

Julepynten som forsvant

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 20.12.2014

HISTORISK PYNT: Marit Odden har jobbet med julepynt i store deler av sitt liv. Her har hun pyntet et juletre med julepynt fra rundt år 1900. Legg merke til gullfuglen som hviler i et bomullsrede i toppen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix 


Rosiner trukket på en snor, ekte gulrøtter, spir i stedet for stjerne: Fortidens julepynt var ikke helt som nå.

Marit Odden tenner forsiktig de levende stearinlysene på juletreet hun har pyntet slik det kunne sett ut rundt år 1900. Der henger blant annet epler, kjeks med pålimte engleglansbilder og hjemmelagde minimuffer man kan stappe en karamell inn i.

– Den aller største forskjellen da og nå var all den spiselige pynten, sier Odden.

Det rareste hun selv har kommet over, var et råd om å henge ekte gulrøtter som pynt på treet. Annen spiselig pynt var pepperkaker, små kringler, forgylte valnøtter samt rosiner trukket på en tråd. Kremmerhusene var gjerne fylt med mandler.

– Noen spiste pynten og hev ut treet på selve julaften, andre ventet helt til trettende dag jul, forteller hun.

Odden var tidligere formidlings­konsulent ved Norsk Folkemuseum, med ansvar for juletrepynting og juletradisjoner. Hun importerer nå gammeldags juletrepynt selv, og står bak ­Facebook-siden Gammeldags jul, med snaut 37000 følgere.

På treet henger også papirkremmerhus, som synes å ha tapt kampen mot flettekurvene i nyere tid.

– De synes knapt på fotografier etter 1920, forteller Odden.

Hun har også klipt ut stjerner, liljer og girlander i papir og malt kongler med sølvfarge, slik det var vanlig for over hundre år ­siden.

Århundreskiftet

Juletreet er egentlig en tysk ­tradisjon, men er kjent i Norge fra omkring 1820, og ble allment i 1870– 1880-årene.

– Rundt århundreskiftet skjer en del endringer i julepynten, sier Kåre Hosar, konservator på Maihaugen.

For eksempel ble flagg med det norsk-svenske unionsmerket «sildesalaten» borte, og de ­norske flaggene var større enn i dag.

– Ofte var de plassert høyt oppe i treet, sier han.

Rundt århundreskiftet dukket dessuten den gamle, nordiske tomten opp, men han skiftet raskt trekk til amerikansk nisse. Blant juleblomstene fant man heller ikke julestjerne, som i dag.

– Det var hyasinter, alpefiol og liljekonvall, sier Hosar.

Store forskjeller

Birte Sandvik, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller at det var store forskjeller mellom pynten i ulike sosiale miljøer.

– Familier med enkle midler og liten plass kunne ha et lite tre med bomullsdotter på et bord – eller en grankvist stukket ned i et kosteskaft. Men de som hadde råd, fikk også kjøpt veldig dyr pynt, sier hun.

Glasspynt fra Tyskland og perle­pynt fra Tsjekkia var to av mulighetene.

Til å begynne med hang gavene – som var relativt enkle – på selve treet, ikke under. Hjemmestøpte lys ble festet til treet med lodd og en ståltråd. Først på 1920-tallet kom elektrisk juletrebelysning. Kulørte julelys, som i våre dager synes å ha mistet sin popularitet, kom på 60-tallet.

– Papirpynt var utbredt, ­spesielt fram til 1900-tallet, forteller Sandvik.

For eksempel var den såkalte jakobsstigen vanlig: En stige klippet i en lang strimmel glanspapir, ofte med flere engler på. Den symboliserte menneskets vei til himmelen.

Høyt i toppen

Oddens tre har to treplanker i kors som fot, slik det var vanlig til å begynne med.

– Metallføtter med vanningsmuligheter ble annonsert tidlig på 1900-tallet. Korsformede tre­føtter og hjemmelagde juletre­føtter med sittende nisser som bein ­levde side om side med ferdig­kjøpte metall- og støpejerns­føtter lenge, forteller ­Odden.

I toppen av treet hennes hviler en gullfugl på et rede av bomull. Før i tiden hadde mange også spir.

– Det er så kjedelig at det bare er stjerner i toppen i dag, mener Odden.

Egentlig var julepynt mye morsommere før, synes hun.

– Det var frodig, fargerikt og mangfoldig, og bare å pøse på. Etter hvert ble pynten mer ­standardisert. Da mistet vi det at alt er lov, sier hun.

Trender innen julepynt

• Fram til 1900-tallet: Papirfletting og -klipp var vanlig. Nett, kurver, kremmerhus og jakobsstige.

• 1900– 1940: I ukeblader som Hjemmet og Allers fulgte utklippsark med figurer man kunne klippe ut.

• 60-tallet: Først på 60-tallet begynte masse­produksjonen av julepynt. Julepynten blir mer lik den som finnes i dag.

• 70-tallet: Vanlig å ta natur inn i hjemmet. Mye enkel pynt.

• 80-tallet: Mer glorete. 
Alt er lov.

• 90-tallet: Mange skifter ut alt samtidig, for eksempel er all pynt i lilla eller sølv.


(Kilde: Birte Sandvik, konservator, Norsk Folkemuseum)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no