ANNONSE

KULTUR

Nostalgisk klang

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 20.12.2014

TRADISJON: For mange er det ikke skikkelig jul før de har hørt 
Sølvguttene synge jula inn. (FOTO: Håvard Sæbø)


Takket være den lille musa som gnagde på orgelet i Oberndorf for nesten 200 år siden, synger vi «Glade jul» den dag i dag.

– Jeg har et litt nostalgisk forhold til jula. Og det som aller mest setter meg i julestemning, er julesangene, forteller Oddgeir ­Bruaset, kjent fra NRK-­programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Mindre kjent er det at han har skrevet boka «Det lyser i stille grender – historien om hvordan våre kjente og kjære julesanger ble til».

– Allerede da jeg var guttunge, fikk jeg høre den legendariske historien om hvorfor «Glade Jul» ble laget. I voksen alder fikk jeg høre historien bak «Jeg er så glad hver julekveld», og ble fengslet av den. «Det må da finnes flere slike historier?», tenkte jeg. Og fant ut at det finnes så mange at det er en fryd, forteller han. Tjue av ­historiene har fått plass i «Det lyser i stille grender».

Ekte hastverk

Så hva er Bruasets fascinerende historie om «Glade Jul», eller «Stille Nacht», som den heter på originalspråket? Jo, den ble til som en kriseløsning etter at en mus hadde ødelagt belgen på orgel­et i den østerrikske landsbyen Oberndorf natt til julaften i 1818.

– For å kompensere for mangelen på orgelmusikk, skrev presten i all hast et dikt, som organisten så satte toner til. Sangen ble deretter urframført under midnattsmessen samme kveld, med kor og gitar, forteller Bruaset.

«Glade Jul» er slett ikke den eneste julesangen som har sin opprinnelse langt fra Norge. Julesang­tradisjonen har en lang og broket historie, men mange av sangene ble i likhet med «Glade Jul» til på 1800-tallet, en tid da mange av dagens juletradisjoner ble formet. Blant annet gjorde utbredelsen av skikken med å gå rundt juletreet sitt til at nye ­sanger ble skrevet.

Andre kjente julesanger har røtter helt tilbake til middel­alderen, da man startet med ­sanger og salmer som feiret ­fødselen av en frelser, slik som «Et barn er født i Betlehem» og «Jeg ­synger julekvad». Begge sangene er ­opprinnelig skrevet på latin.

– Jeg har tatt for meg norske sanger i min bok, men mange av dem har utenlandsk opprinnelse, sier Bruaset. Av sanger som ­faktisk har norsk som originalspråk, ­finner man for eksempel «Jeg er så glad hver julekveld» fra 1859 og «Det lyser i stille grender» fra 1931.

Moderne klassikere

Bruasets julefavoritt er gode, gamle «Glade Jul». Men ­frem­deles skapes nye juleklassikere. Blant annet har «Last Christmas» med Wham! fra 1984 toppet listen over mest spilte jule­sanger på ­radio også godt inn på 2000-tallet.

I november startet Sony nettstedet Julemusikk.no, for å liste opp det de mener er den viktigste julemusikken.

– Jeg ble overrasket over hvor mange som er opptatt av jule­musikk, allerede i begynnelsen av november hadde vi opptil 500 ­besøkende om dagen, uten å ha reklamert for siden på noen måte, sier ansvarlig for Jule­musikk.no og D2C Manager i Sony, Simen Fjeld.

– Musikk er en viktig følelses­bærer, og dermed stemnings­skaper i juletida. Det er mye glede og positivitet i julemusikken, sier Fjeld, som har samlet 160 jule­låter i en spilleliste som er tilgjengelig på WiMP og Spoti­fy. Listen inneholder alt fra «Jeg ­synger julekvad» til «Happy Xmas».

– Det er moro å se hvordan klassikerne går igjen år etter år. Og hvordan klassiske inn­spillinger av gamle julesanger lever side om side med nåtidens kjente artister, sier Fjeld. Som også nevner sin favoritt: «My Grown Up Christmas List» med Kelly Clarkson.

«O jul med din glede»: Gustava Kielland var prestefrue, først på Finnøy, siden i Lyngdal, og er også kjent for å ha startet den første kvinnelige misjonsforeningen. Det finnes litt ulike versjoner av hvordan sangen ble til, men sikkert er det i hvert fall at Gustava ønsket en litt lystigere barnesang som passet til å bruke ved gangen rundt juletreet. En dag oppunder jul på 1840-tallet skal hun ha hørt tjenestepiken synge en svensk julesang som var muntrere enn de norske. Kielland skrev melodien­ ned og diktet sin egen tekst, til glede for familien og etter hvert hele det norske folk.


«Det lyser i stille grender»: Jakob Sande skal ha skrevet dette diktet en varm sommerdag i 1931. Hvordan han klarte å skrive om engler, Betlehem og lys i stille grender midt på sommeren vites ikke, men historien skal ha det til at han selv ikke likte resultatet noe særlig, på tross av at det gir en vakker og ujålete­ beskrivelse av både norsk jul og juleevangeliets ­hendelser. Diktet sto på trykk første gang i «Jul i Sunnfjord» i 1931, og har blitt tonesatt et titall ganger. Den versjonen vi kjenner best, er skrevet av læreren Lars Søraas en gang på 1940-tallet.


«Musevisa»: «Musevisa» ble skrevet av Alf Prøysen i 1948, på oppdrag fra barnetimeonkel Lauritz Johnson. Visa ble raskt popu­lær og mye spilt i radio. I 2008 dukket det imidlertid opp en strid om «Musevisa». Prøysen skulle ifølge ryktene ha laget en annen slutt, som ble for sterk kost for NRK. ­Prøysens vaskehjelp skal ha tatt vare på versjonen og sendt arket med Prøysens håndskrift til NRK femti år senere. Arket ble så oppbevart av Vidar Lønn-Arnesens kone Tove, og trykket i «Da Capo – Julesangbok». Det viste seg imidlertid at arket som ble sendt til NRK var en spøk, satt ut i livet av en tidligere film­fotograf i NRK, Ivar Kalleberg.


(Kilde: «Det lyser i stille grender» av Oddgeir Bruaset, Wikipedia, VG, Aasentuenet.no)


Julemusikk på nett

• Oversikt over radiokanaler med julemusikk: www.lytte.no/jul.php

• Linker til komplette spillelister som skal sette deg i den rette julestemningen: www.julemusikk.no

• Tekster, lydfiler og spillelister til norske og engelske julesanger: www.julesanger.com

• Sangtekster til kjente julesanger: www.julesanger.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no