ANNONSE

MAT & DRIKKE

Den eksotiske poteten

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 20.12.2014

AMERIKANSK: Poteten er opprinnelig fra Sør-Amerika. På 1600-tallet nådde den ­Skandinavia. (FOTO: Nixon Johansen Cáceres / Johnér Bildbyrå / NTB scanpix) 


Det tok tid før nordmenn lærte seg å bruke den en gang så eksotiske poteten. Men den lille knollen skulle få stor historisk betydning.

Potetens store inntog i det ­norske kostholdet på 1800-tallet var viktig for folkehelsa – selv om knollen ble mottatt med en viss skepsis.

– Poteten gikk fra å bli sett på som djevelsk og mystisk til å bli noe som reddet mange liv, sier botaniker Eva Mæhre Lauritzen.

I dag kan vi vel knapt tenke oss noe mer ordinært enn kokt ­potet. Men det er altså ikke så lenge ­siden potetene havnet i norsk jord.

Lang reise

Potet er en av verdens eldste kultur­planter. I Sør-Amerika hadde folk dyrket potet i flere ­tusen år da europeerne inntok konti­nentet. Som så mye annet tok ­erobrerne poteten med seg hjem.

I vår del av verden syntes ­mange at poteten var spennende rent botanisk, og noen brukte den som prydplante. Som menneske­mat ble knollen likevel ingen umiddelbar suksess, forteller Lauritzen i boka «Seks planter som forandret verden».

Det er lite vi vet sikkert om potetens tidlige ferd. Men meste­parten av Vest-Europa hadde fått kjennskap til den rundt 1600. Botaniske hager i både Sverige og Danmark presenterte poteten som en ­amerikansk kuriositet i 1658.

Kanskje – dette er også ­usikkert – kom det første eksemplaret til Norge over grensa fra Sverige på 1730-tallet. Rundt 1740 hadde den trolig også funnet kystveien til Norge, gjennom sjøfolk og handelsmenn.

Den første skriftlige kilden som tar for seg potetdyrking i Norge, er en dagbok fra 1757. Her skriver en mann fra Tromøy ved Arendal at potene har kommet opp av jorda. Men trolig ble det dyrket poteter tidligere enn dette, ifølge Lauritzen.

Potetprester

Poteten var voksevillig, billig, mettende og enkel å tilberede. Men noen tolket det som et ­dårlig tegn at veksten ikke var omtalt i bibelen. Det var for­virring rundt hvordan den skulle dyrkes og brukes. Og dessuten: Var det ikke noe djevelsk over disse knollene som vokste under jorda?

Slik sett er det nesten litt ­ironisk at prester, de såkalte potet­prestene, ble blant potetens ­viktigste støttespillere.

– Dette var en tid da mange nordmenn gikk sultne til sengs. Prestene så at poteten var en nyttig knoll som kunne mette mange mager. Men folk trengte opplæring. Noen ­prester ­prekte litt om poteten, og de ­ivrigste skrev ­lærerbøker, sier ­Lauritzen.

Den mest kjente potetpresten var ­kanskje Peder Harboe Hertzberg, som skrev «Underretning for bønder i ­Norge om den meget nyttige jordfrukt potatos at plante og bruge» i 1764.

Utover på 1800-tallet ble potetdyrking stadig mer utbredt. Potet ga mye større avlinger enn korn. Det nye, ­potetrike kostholdet var med på å sette fart på folke­tallet – noe som igjen peker fram mot utvandringen til Amerika.

Kjempesesong

I moderne tid har poteten blitt utfordret, blant annet i kostholdsdebatten. Den norske produksjonen har falt mye siden toppårene etter andre verdenskrig.

– Potet er en billig råvare, men i dag har vi god råd og kan kjøpe det vi vil. Det har også vært en ekstrem utvikling innen vare­utvalget. Potet har fått konkurranse fra andre grønnsaker, pasta og ris, sier potetforedler Kirsten Topp.

Fremdeles produseres det rundt 300.000 tonn poteter årlig i Norge, og denne sesongen melder potetbøndene om rekordavlinger. I butikken finner vi både norske og importerte poteter.

– Når jeg velger norsk potet, handler det om at vi har strenge regler for bruk av kjemikalier. Og kortreiste poteter er bedre for miljøet. Noen forbrukere liker også spesielle sorter som bare produseres i Norge, sier Topp.

Potetforedleren tror at potetforbruket kommer til å synke noe mer, siden det er den eldre garde som i dag spiser mest potet.

– Men alle matvarer går litt i bølger. Jeg håper uansett at det gode utvalget opprett­holdes. Potet er så enkelt. Hvis du er litt interessert i mat, kan du lage utrolig mye godt med poteter, sier Topp.

Potet til sitt bruk

I Norge dyrkes det over 50 potetsorter. Noen poteter er tidligpoteter, andre kommer senere i sesongen. Potetene har ulik lagringsevne, tilpasnings­dyktighet og sykdomsresistens.

De ulike potetsortene har ­forskjellige bruksområder. Noen egner seg på middagstallerkenen, men i forskjellige retter. Andre poteter brukes til å lage pommes frites eller chips. Potet brukes også i spritproduksjon – all norsk akevitt er laget av potet. Og av potet­stivelse lages det blant annet potetmel og sagogryn.

Poteten du finner i butikken, ­kalles matpotet eller konsumpotet. 
Sortene deles inn i tre koketyper: 
A) fast­kokende, B) middels melen og 
C) melen. 

Kokte poteter kan lages av alle sortene – her er det smak og behag som gjelder. Skal du lage bakt potet, er det best med koketype B eller C. Prøv gjerne sorter som Beate, van Gogh ­eller Kerrs Pink. Type B og C er også best hvis du skal lage potetmos. Mandel­potet er da manges favoritt, men Pimpernel, Asterix og Troll egner seg også. Til potetsalat trenger du potet som holder formen. Prøv gjerne Berber, Asterix eller Folva.

Potet har ingen dominerende smak, og den passer derfor som grunn­ingrediens i mange retter.

Av norskprodusert potet omsettes ­omtrent 40 prosent som matpotet. ­Resten går til industrien og blir ­produkter som chips, ferdigpoteter, sprit og potetmel. 

(Kilder: Fagforum Potet / Kirsten Topp)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no