ANNONSE

REISE

Konser om kunsten

Tekst: Emil L. Mohr Foto: Nina E. Rangøy


Publisert: 20.12.2014

LONDONS KUNSTANSIKT: Vesle Edie Ibbetson Pegden vasser i ‘street art» etter å ha testet ansiktsmaling i Hackney Wick. FOTO: Nina Eirin Rangøy


Før var det et forslummet og forlatt fabrikkområde. I dag huser Hackney Wick «den høyeste kunstnerkonsentrasjonen i Europa».

Ikke bli bekymret hvis en alpeluekledd franskmann passer deg opp i et spraymalt smug på Londons østkant. Såframt han utstyrer deg med smilemunn i papp og fisker fram kamera, er du simpelthen blitt «monalisifisert» – og en del av nettkunstprosjektet hans som involverer tusener.

– Sånn skaper jeg en forbindelse mellom alle verdens mennesker og kulturer, ­hevder Jef Grande, også kjent som Le ­Jocond.

At han har valgt seg grensetraktene mellom bykommunene Hackney og ­Tower Hamlets for egenlanseringen i Storbritannia, er ikke tilfeldig. Her føler han seg hjemme.

– Jeg leste et sted at strøket har den høyeste kunstnerkonsentrasjonen i hele Europa. Og for en atmosfære som rår! ­utbasunerer han mens gallerigjester og generelt skuelystne stryker forbi i høstsola.

– Det er mye kulere enn i Paris, hvor de gamle kunstnerkvarterene dessverre er blitt temmelig triste og turistifiserte.

Klassereise

Blogger av typen Destination Hackney liker å skryte av at det er rekordtett ­mellom de kreative i det historiske industri­området ved River Lea. Før var det først og fremst fattigslig. I 1899 beskrev samfunns­viteren og filantropen Charles Booth befolkningen som «laveste klasse, ondsinnet, semikriminell».

I dag er «moteriktig, hipp, partyklar» en mer nærliggende karakteristikk. Særlig i helgene er utelivsinnrykket nemlig ­påtakelig.

– Jeg har bursdag i dag! stråler Alex Peake, som aldri var i tvil om hvor hun skulle feire.

– Verken Soho eller Islington kan måle seg hva gjelder «edgy vibe», fortsetter hun til bekreftende nikking fra venninnen Lieve Beumer.

Noen selskaper må du riktignok være spesialinvitert for å få delta i.

– Trikset er å komme seg på epostlista til «warehouse»-festene som forflytter seg fra lagerhall til lagerhall, røper lokal­orienterte Jennifer Lon.

Dukker opp

Ikke minst byr Hackney Wick på en ­gyllen anledning til å studere «pop-up»-fenomenet, altså mer eller mindre seriøse businesser som glimter til og så forsvinner igjen. En original variant er stuntsjappa som oppfordrer kundene til å spjåke seg ut Hollywood-style, for så å avfotografere dem og selge polaroide suvenirer.

– Vi fikk ideen i går, forteller polske ­Natalia på vegne av fire driftige damer som virkelig gjør butikk når det lir mot kveld.

Blant dem som biter på, finner vi to ­søstre fra Tyskland. De er skjønt enige om at Hackney Wick er anbefalelsesverdig både for fastboende og tilreisende.

– Vibrasjonene er helsprø, rapporterer Julia Klein storøyd og storfornøyd.

Andre griper muligheten til å bli ­kunstner for en dag ved hjelp av lerretene og krittavlene som er spent og satt opp.

– Jeg uttrykker min frustrasjon, for­teller Elena Damiani, men flirer såpass godt av utsagnet at det er tydelig hun fleiper.

– Jeg tenker mest markedsføring og ­fører opp websiden min, tilstår Enrico Buratto og flirer med.

I endring

I likhet med resten av det utvidede East End fikk «The Wick» en ansikts­løftning under oppkjøringen til 2012-OL. Rent imagemessig skader det heller ikke at Hackney WickED-festivalen er blitt ­arrangert jevnlig siden 2008, med alt det medfører av mat, musikk og annen moro.

Det er klart, enkelte mener nabolaget fort står i fare for å miste noe av sjarmen og appellen.

– Det er det samme som skjer overalt, sukker galleristen Chris Mowbray.

– Kunstnere flytter inn fordi husleia er lav, siden følger alle andre etter fordi det virker spennende. Nå skor landlordene seg på utviklingen.

Emma Ibbetson skriver under på det ­etter å ha gjenvekket sin ungdoms vår med dattera Edie på slep.

– Jeg pleide å dra mye hit for en del år siden. Det er veldig forandret, konstaterer hun.

– Det har «alltid» vært mange ­kunstneriske og kreative sjeler i sving. Forskjellen er at det plutselig føles mer – hva er ordet – profesjonelt?

Hackney Wick

• London-nabolag på grensen ­mellom bydelene Hackney og Tower ­Hamlets.

• Historisk preget av industri (­konfeksjon, olje, plast, m.m.).

• Lokale myndigheter iverksatte tiltak mot forslummingen både på 30- og 60-tallet.

• Rimelig studio- og gallerileie har sikret kunstnertilstrømmingen siden årtusenskiftet.

• Opplever «kraftig gentrifisering» i kjølvannet av OL, ifølge avisa Hackney Gazette. 

• Hackney WickED-festivalen er blitt arrangert hver sommer siden 2008.

• Hackney Wick-stasjonen nås med Overground-tog fra bl.a. Stratford.


Reisefakta

• Fly: Stor konkurranse gir normalt gunstige priser til og fra London. Norwegian starter på snaut 700 kroner (tur/retur) til Gatwick-flyplassen i sør. Ryanair er tidvis enda rimeligere til Stansted i nord.

• Overnatting: Kjeder som Travelodge og Comfort Inn reklamerer med ­gunstige høsttilbud. Ellers frister Hackneys eget Silk House Hotel, et ombygget 1600-tallskloster, med rom (delt bad) fra skarve 350 kroner.

• Nettguider: visitlondon.com (offisiell), londononline.co.uk (kommersiell), ­londonguiden.no (norsk).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no