ANNONSE

KULTUR

Bøker til folket

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 20.12.2014

MØTEPLASS (t.v.): På et moderne folkebibliotek kan alle gratis låne bøker – og filmer, blader, musikk, aviser og lydbøker. Bibliotekene står også for en rekke arrangementer. (FOTO: Espen Bratlie / Samfoto / NTB scanpix)


Veien som førte til biblioteker for alle, var brolagt med ideer om folkeopplysning.

I dag finnes det bibliotek i alle norske kommuner. Tilgangen til utlånsmateriale av ymse slag er noe de fleste av oss nok tar for gitt. Men et godt bibliotek­vesen kom først gradvis i løpet av 1900-tallet.

– En opplyst allmennhet var viktig for vekst og utvikling. Folkebibliotekene var del av det politiske programmet for ­moderniseringen av Norge, sier førsteamanuensis Øivind ­Frisvold ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og ­Akershus.

Treg start

Norge kan ikke sies å ha vært noen foregangsnasjon på feltet. Bøkene kom til landet med kristen­dommen, og det ble ­etablert mindre bibliotek i en del kirker og klostre. Men bok­samlingene var både små og smale.

Først på 1700-tallet begynte det å bli en del større private boksamlinger i Norge, ifølge boka «By, bok og borger» av Nils Johan Ringdal. På slutten av ­århundret fantes det trolig rundt 100 større private samlinger med i gjennomsnitt rundt 1.000 ­bøker.

Bøker var dyrt, så samlingene var verdifulle. Men selv om ­samlerne var aldri så glad i bøkene sine, var de også opptatt av det allmenne vel, ifølge Ringdal. Mange boksamlinger ble testamentert til det offentlige slik at flere kunne få nytte av dem.

Opplysningstidens idealer talte for mer tilgjengelig litteratur – i bokstavelig forstand. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim var blant institu­sjonene som først åpnet for offentlig utlån av bøker, i 1766. Men det var ennå et godt stykke igjen før vi fikk noe som kunne minne om dagens folke­bibliotek.

Åpne hyller

Frisvold framhever tre viktige stadier i norsk folkebibliotek­historie. Det første stadiet var leseselskapene, som kom på 1700-tallet. Dette var bok­foreninger for betalende ­medlemmer, men også fattige fikk låne.

På 1820-1830-tallet kom allmue­bibliotekene. Henrik ­Wergeland og Eilert Sundt var blant de ­fremste pådriverne for slike offentlige boksamlinger rundt om i landet. I likhet med hos leseselskapene ble det samlet en del nyttig litteratur, men i almue­boksamlingene fikk også noe skjønnlitteratur innpass.

Den mest spennende ­perioden startet omkring 1890, mener Frisvold. Bibliotekene fikk ny vind i seilene. Vinden kom fra USA, som hadde en sterk folkebibliotek­bevegelse. ­Idealet var offentlige gratisbibliotek med åpne hyller og bredt utvalg. I USA fantes det dessuten en bibliotekar­utdanning.

– Ideene spredte seg fort. Ikke bare mellom USA og norske byer, men mellom by og land i Norge. På denne tida skjøt utlånstallene i været, sier Frisvold.

Den første «bibliotek­revolusjonen» skjedde ved Deichmanske bibliotek i hoved­staden. Biblioteket, som åpnet allerede i 1785, ble fra 1898 grundig modernisert og kunne gi oppdatert kunnskap om og for det nye samfunnet. Biblioteket ble også en pioner innen ­litteratur- og kulturformidling for barn og ungdom.

I 1902 gjennomførte staten en stor bibliotekreform. Den ­første bibliotekloven kom i 1935, og kommunene ble etter hvert ­pålagt å ha folkebibliotek med ­gratis utlån.

Moderne bibliotek

– Biblioteket har en sterk posisjon i folks dagligliv. Det ­skiller seg fra andre offentlige ­institusjoner ved at det er noe vi bruker absolutt hele livet, sier leder Mariann Schjeide i Norsk Bibliotekforening.

Men 2014-samfunnet er et ganske annet enn det folke­bibliotekene vokste fram i. ­Trenger vi biblioteker i en tid der informasjon nærmest tyter fram hvor enn vi snur oss?

– Det er ikke mangel på ­informasjon i dag. Men det kan være krevende å finne relevant kunnskap, så vi trenger bibliotekarenes ekspertise. Det å ha en opplyst og kritisk befolkning som kan bruke den tilgjengelige informasjonen, er noe som ­kommer hele samfunnet til gode, sier Schjeide.

– Det har blitt sagt at folkebibliotekene har vært åsted for mange klassereiser. Her kan man snakke om sosial utjevning, sier Frisvold.

På et moderne folke­bibliotek kan alle låne bøker – og ­filmer, blader, musikk, aviser og lyd­bøker. Biblioteket er også en møte­plass og en arena for ­debatter og andre arrangementer.

– Likhetsprinsippet er viktig. Alle skal behandles likt, og ingen skal betale for det, sier Schjeide.

Hun er forberedt på å kjempe for bibliotekenes eksistens også i tider der kommune­sammenslåinger står høyt på ­politikernes agenda.

Folke­biblioteket

Folkebibliotek er bibliotek som drives med allmenn­heten som målgruppe.

I bibliotekloven står det at folkebibliotekene skal «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Loven slår også fast at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Norge fikk sin første biblioteklov i 1935. Bibliotekloven av 1947 styrket prinsippet om at hver kommune skal ha sitt folkebibliotek med gratis utlån.

En kommune kan ha flere bibliotek. Da kalles det ene hovedbibliotek, mens andre kalles bibliotekfilialer. I dag finnes det cirka 720 folkebibliotek i Norge (når filialene inkluderes).

(Kilde: Wikipedia / Lov om folkebibliotek / Øivind Frisvold)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no