ANNONSE

HUS & HAGE

God jul med krans

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix


Publisert: 20.12.2014

KRANSEMAKER: Apichart Erik Fredriksen, blomsterdekoratør hos Finn Schjøll Blomster, bruker flere meter med sølvfarget vikletråd for å få all kransepynten til å sitte på plass. (FOTO: Torstein Bøe / NTB scanpix)


Uansett om kransen er enkelt eller rikt dekorert, kan du fint lage den selv. Men husk at kransen bør tåle vær og vind dersom den skal henge på ytterdøra i desember.

Julekransen stammer fra ­Tyskland, i likhet med andre ­tradisjoner som julekalender, julegløgg og juletre. I dag er kransen en vanlig del av jule­interiøret i mange land,

Her i Norge var den lenge litt stemoderlig behandlet, men har i løpet av de siste årene blitt ­revitalisert, takket være kreative bloggere og blomsterdekoratører.

To «designretninger» peker seg ut: Den enkle kransen, for eksempel av tynne greiner med laurbærblader, og den over­dådige kransen, som kan bestå av mange farger og mye pynt. Innimellom disse finnes det store variasjoner.

Alt kan brukes

– Man kan lage julekrans av alt mulig. Det er bare fantasien og smaken som setter grenser, fastslår Apichart Erik Fredriksen, Dag Ragnar Bjerke og ­Marie ­Victoria Dæhlie, som alle er blomsterdekoratører hos Finn Schjøll Blomster.

Fredriksen holder på med en diger krans som skal være én av juledekorasjonene i et hotell. Kransens bunn består av tykke, brune kvister av drueranker.

Rundt kransens forside fester blomsterdekoratøren store ekte kongler, små kunstige kongler og en type kristtorn med rød­oransje bær. Festemiddelet er sølv­farget vikletråd, som er få kjøpt i hobby­butikker. Han avslutter med en spraylakk som gir ­kransen en lett, hvitaktig glans.

– Det er viktig at alt festes godt med tråden. Hvis ikke risikerer du at det drysser, eller at det ­faller av dersom kransen skal henge ute, understreker Apichart Erik Fredriksen.

– Jeg valgte en sølvfarget vikle­tråd fordi det passer godt sammen med det andre på ­denne kransen, men gull og kobber fungerer også godt. Disse ­fargene har blitt veldig populære i jule­dekorasjoner. Jeg synes det er fint at kransen er enkelt pyntet, og at man bruker ting som passer sammen. Men det kan også være fint om man er litt mer vågal i valg av farger og dekor.

Eviggrønt og robust

Den tradisjonelle kransen ­består av en bunn med kvister av gran, furu, einer, kristtorn, oliven, laurbær eller en annen eviggrønn plante. Grønn mose er også vanlig som kransebunn. Til felles har alle disse at de tåler snø og kulde godt.

For hundrevis av år siden skulle det eviggrønne i kransene symbolisere vår hardførhet, til tross for vinterens mørke og kulde.

Vintrene er fortsatt mørke og kalde. Og de evig­grønne inn­slagene er absolutt til ­stede i moderne kranser, sier blomster­dekoratør Ole-Erik Melum, som blant annet ­jobber for Drivstua Gartneri i ­Trondheim.

– Det er mange som går ut i skogen for å finne lyng, mose, granbar, hasselnøtter, kvister, kongler og ellers hva man måtte lyste av naturens små kunstverk. Man kan bruke alt som kan ­bøyes, settes sammen eller ­formes til en rund krans, sier han.

Melum kommer ikke på noen pynteting som er «fy-fy» i en krans. Og han mener naturpryd kan gå fint sammen med ­kunstige materialer og all slags julepynt.

– Kransen har fått ny oppmerksomhet de siste årene fordi vi er blitt mer opptatt av dekor og interiør. Pynt er en personlig greie, og da bruker man det man selv synes er fint. Det skal være trivelig å komme hjem til huset sitt – ikke minst i jula. Om man vil, synes jeg godt man kan ­smelle på litt ekstra med en overlesset julekrans i amerikansk stil. Her i Trondheim sier vi at uttrykket «less is more» betyr «less på mer». Min årgangsjulekrans er absolutt ikke av den spar­sommelige typen. Og den ­henges opp rundt 1. desember. Da ­starter julegleden hjemme hos meg, slår Ole-Erik Melum fast.

Dette trenger du

• En sterk blomstersaks.

• Vikletråd av metall og tang 
til å klippe over tråden.

• Blomstertråd (ståltråd, 
0,5 mm tykk).

• Dersom kransens bunn skal være av kvister av gran, furu, laurbær, oliven eller kristtorn (Ilex), kan det festes rundt en stivere ståltråd (for eksempel 1,4 mm tykk).

• Kvister (eller mose) som kan brukes som bunn, og/eller kvister til pynt. Kransebunner og kransepynt kan kjøpes i blomsterforretninger og hobbybutikker. Man kan også finne det man trenger i skog og utmark.

• Vil du pynte, kan du bruke det du vil. Kvister, nøtter med skall, kongler og blader kan kombineres med julepynt som er festet til kransen med hyssing.

• Fest både kransen og pynten godt hvis julekransen skal henge på ytterdøra. Og kransens størrelse kan gjerne stå godt til omgivelsene: Eksempelvis bør en stor dør ha en større krans enn en liten dør.


Kransefakta

• Kranser har blitt brukt som ornamenter i minst 2500 år. Etruskerne, som levde i Italia og på Korsika før romertiden, lagde kranser, blant annet av gull. I og rundt Roma fikk etruskernes kultur stor innflytelse i ettertiden.

• Tradisjonen med kranser ble videreført i ­antikken, både av grekerne og romerne. Romerske øvrighetspersoner brukte gjerne en krans av gull på hodet.

• Den greske guden Apollon, som var sønn av Zevs, bar en laurbærkrans på hodet etter at han ikke fikk nymfen Daphne, som ble forvandlet til et laurbærtre. Apollon ble forbundet med triumf, bragd og status. Under antikkens olympiske leker ble derfor de beste atletene kronet med laurbærkranser.

• Kranser som skulle sørge for god innhøsting, er også en gammel tradisjon i Europa. Kransene kunne være små som amuletter, eller større utgaver som ble hengt på ytterdøra. De var laget av ulike materialer, eksempelvis kornstrå, nøtter eller frukt. De var ikke alltid runde, slik ­kransene ofte er i dag.

• I tysktalende områder begynte noen kristne fra 1500-tallet å bruke sirkel­formede og eviggrønne kranser i ­desember. Disse ble hengt fra taket eller plassert på et bord, og hadde plass til levende lys. Sirkel­formen ­symboliserte Guds ­kjærlighet, som ikke har noen begynnelse eller slutt. Lysene og det eviggrønne symboliserte livets utholdenhet vinterstid, samt lengselen etter varmere og lysere vårdager.

• Adventskransen ble videreutviklet i Tyskland, og derfra spredt til andre kristne land.

• I dag er julekransen en del av julepynten i mange norske hjem.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, Festivalsadvices.com


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no