ANNONSE

Du store verden

Eremitasjen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 10.01.2015

Karakteristiske Eremitasjen i hvitt og grønt ligger lang elven Neva midt i St. Petersburg, Russlands tidligere hovedstad og ex-Leningrad.

Eremitasjen er et statlig museum i St. Petersburg, Russland. Museet er verdens tredje største – ­etter Louvre og British Museum. Den enorme eremitasjesamlingen strekker seg over seks bygninger, hvorav Vinterpalasset er den mest kjente. De russiske kron­juvelene har også sin plass i samlingen ­sammen med Fabergés berømte juvelkunst. ­Eremitasjen inne­holder også ­verdens største samling av ­gammelt gull fra ­Øst-Europa og Vest-Asia.

Fire av bygningene – Vinterpalasset, den lille Eremitasjen, og den gamle og den nye Eremitasjen – er delvis åpne for ­publikum. De siste to er Eremitasje­teatret og Reservehuset.

Samlingen i Eremitasjen består av mer enn 3 millioner gjenstander, og museet har årlig rundt 3 millioner besøkende.

Italia, Spania, Nederland,

Frankrike og Orienten

Blant kunstnere fra den italienske renessansen som er representert, finner man Giorgione, Tizian, Paolo Veronese og verk som «Madonna Benois» og «Madonna Litta», som begge har vært tilskrevet Leonardo da Vinci (eller hans lærlinger). Andre verker fra renessansen er malerier, skulpturer og gobeliner fra Italia på 1400- og 1500-tallet, blant dem «Conestabile Madonna» og «Madonna med den skjeggløse St. Josef» av Rafael.

Blant malerier fra det 16. til det 18. hundreåret malt i Italia og ­Spania finnes arbeider av bl.a. Paolo ­Veronese, ­Tintoretto, Diego Velázquez, ­Bartolomé Esteban Murillo og El Greco. ­Michelangelo er representert med «Smiskende gutt».

Maleriene fra den nederlandske gull­alderen og den flamske barokken på 1600-tallet består bl.a. av store samlinger med Anthonis van Dyck, Rubens og Rembrandt.

Samlingen av fransk nyklassisistisk, impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst innbefatter bl.a. av verker av Auguste Renoir, Claude Monet, ­Vincent van Gogh og Paul Gauguin. Andre ­kunstnere fra omtrent samme tids­periode er Henri Matisse, Pablo Picasso og Vasilij Kandinskij.

Samlingen med orientalsk kunst inne­holder gjenstander fra Kina, India, Mongolia, Tibet, Sentral-Asia, Bysants og Det nære Østen.

Gamle, gamle dager

Samlingen med gjenstander fra antikken inneholder gresk håndverk fra det tredje tusenåret til det femte hundreåret før Kristi fødsel. Blant annet er her gresk keramikk og gjenstander fra de greske koloniene ved Svartehavet, hellenistisk skulptur- og smykkekunst, medregnet graverte edelstener og kaméer som den kjente Gonzaga-kaméen, italiensk kunst fra det 9. til det 2. hundreåret før Kristus, romerske marmor- og bronse­skulpturer og brukskunst fra det 1. til det 4. hundreåret før vår tidsregning. Et høydepunkt i samlingen er Venus fra Tauris, som ifølge nyere forskning er en original hellenistisk skulptur og ikke en romersk kopi, slik man har trodd.

Museet har ogsaå store samlinger av førhistoriske kulturgjenstander fra Kaukasus. Gjenstander fra steinalderen til jernalderen er gravet ut over hele Russland og andre deler av det tidligere Sovjetunionen og det russiske imperiet. Blant samlingene er en samling av kunst etter nomadestammer i Altai fra Pazyryk og Bashadar, inkludert det eldste bevarte knyttede ullteppet i verden. Teppet og en stridsvogn av tre er begge mellom 4000 og 6000 år gamle. I den kaukasiske utstillingen finnes en samling Urartu-gjenstander fra Armenia og det østlige Tyrkia.

Katarina den store skal ha æren

Samlingen i Eremitasjen ble påbegynt i 1764, da Katarina den store kjøpte mer enn 250 malerier i Europa – derav 13 av Rembrandt, 11 av Rubens, syv av Jacob Jordaens, fem av Anthonis van Dyck og fem av Paolo Veronese. I tillegg fikk russiske ambassadører i utlandet beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etter hvert meget stor. Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje» (betyr eremittbolig, lysthus, jaktslott), ettersom svært få ­mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette».

Katarina skaffet seg de beste ­samlingene som var til salgs etter rike samlere. I hennes levetid ble det kjøpt inn 4000 malerier av gamle mestre, 38.000 bøker, 10.000 graverte edelstener, 10.000 tegninger, 16.000 mynter og medaljer pluss en naturhistorisk samling.

Størst på vaser og Rembrandt

Etter Den russiske revolusjon (1917) ble Eremitasjen erklært offentlig eiendom, og samlingene ble utvidet ytterligere da private samlinger ble nasjonalisert. Ytterligere kunst ble også kjøpt inn, deriblant bilder av Paul Gauguin og Pablo Picasso. Dårligere tider ble det under Stalin, som på grunn av høye vedlikeholdsutgifter bestemte at deler av samlingen skulle selges til utlandet. Dette kapitlet i Eremitasjens historie sluttet i 1945, da det som kompensasjon for kunsttapene ble overført en del kunst fra den røde armes plyndringer under andre verdenskrig.

Foruten verdens to største vaser har Eremitasjen også den største Rembrandt­samlingen i verden. (Det gjelder malerier – Rembrandthuis i Amsterdam har flere enkeltarbeider.) Og museet ekspanderer stadig – det har nå underavdelinger i Amsterdam og Kazan.

Neste gang: Fuji-fjellet


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no