ANNONSE

SPORT & FRITID

Med ski på hard asfalt

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


Publisert: 10.01.2015

ASFALTIDRETT: Rulleski egner seg best på asfalt. Har man god erfaring, kan man rulle 
langs lite trafikkerte veier på dagtid. I mørket, og dersom man er nybegynner, 
er det anbefalt å holde seg i rulleskianlegg eller på gang- og sykkelstier.


Hva gjør man når snø og skispor lar vente på seg? Stadig flere tyr til ski med hjul. Men lær basisteknikkene før du ruller av sted.

 

 

– Unnamanøver! roper plutselig John Anders Mohn Gaustad.

Han farer fra den asfalterte parkeringsplassen og inn på en liten gruslagt vei, med andre ord fra et dekke som gir god fart til et underlag hjulene ruller dårlig på. Kjapt og elegant stanser han et lite stykke inn på grusveien.

Hva han faktisk gjorde i løpet av de tre sekundene, kan forklares slik: Gaustad plasserte rulle­skiene på en nesten rett linje, venstrefoten foran den høyre. Samtidig la han tyngdepunktet på bakerste rulleski ved å lene overkroppen litt bakover.

– Hadde jeg hatt tyngde­punktet på den fremste skien, hadde jeg fløyet på trynet, erklærer 34-åringen idet han rolig vender tilbake til asfalten etter den kontrollerte «grusrulletesten».

 

Få løyper, mange løpere

Gaustad, som er landslags­trener i Norges Skiforbund, var ny­begynner på rulleski i 1991. ­Siden da har de vært en sentral del av treningen hans. Ikke minst da han var på langrenns­landslaget.

Blant mye annet gir han i dag rulleskiråd til unge, flinke ­utøvere som kanskje blir våre nye skistjerner. De samme tipsene deler han gjerne med andre.

– Unnamanøveren er bra å kunne, men først må man få balanse og lære seg å bremse på asfalt. Bremsing er essensielt. Det MÅ man øve på når man ­begynner med rulleskitrening for ­første gang, påpeker John Anders Mohn Gaustad.

Snø er mye mykere å falle på enn asfalt. I dette opplagte ­faktumet ligger også den aller største forskjellen mellom å gå på langrennsski og å rulle på ­rulleski. Det er rett og slett ­viktigere å holde seg på beina når man har ski med hjul.

– Med litt øving går det helt fint, men sikkerheten er en ­utfordring man ikke skal ta lett på. Det ideelle hadde vært at vi hadde mange flere rulleskianlegg i Norge. Det er dessverre for få løyper med tanke på hvor mange som i dag går på rulleski, mener Gaustad.

Bransjetall viser at det i 2014 er solgt nesten dobbelt så mange rulleskipar som i 2012, som var det året salget av rulleski virkelig tok av. Og klimaforskerne sier de er sikre på at vi må forvente ­mindre snø og kortere snø­sesonger i lavlandet. Derfor kan det tyde på at det i årene framover blir solgt enda mer rulleskiutstyr.

 

Brems med brede bein

Er man helt fersk på rulleski, bør man starte på et stort, ­ganske plant og asfaltert område med lite eller ingen biltrafikk. Ett ­eksempel er en parkeringsplass som i liten grad brukes utenom kontortid.

– På et slikt sted er det fint å gjøre seg kjent med hvordan det er å ha skiene på, samt å bremse i lav fart. Bremsing foregår slik, sier Gaustad og viser:

Han holder beina så langt fra hverandre som mulig, mens rulleski­tuppene så vidt peker innover. À la ploging, bare med bredere beinstilling – fra hoftene og ned.

Det tar ham et par sekunder – og seks-sju meter med bremsing – å stoppe helt opp fra en fart på rundt 25 kilometer i timen.

– Når man har lært seg bremsingen, kan man utfordre balansen litt mer ved å legge tyngden på én og én fot. Det er det viktig å kunne, både når man går klassisk diagonalgang og når man ­bruker rulleski til skøyting, forteller 34-åringen fra Hedmark.

Ellers er det ikke veldig store ulikheter om man går på ski på snø eller asfalt. Derfor regnes rulleski som den aller beste treningen for langrennsfolket – vel å merke når det ikke er snø eller is på asfalten.

– Rulleski en viktig variasjon fra løpetreningen, og i tillegg er jo både rulleski og langrenn god trening for hele kroppen, poengterer Gaustad.

Rulleskivettregler
• Norges Skiforbund anbefaler at du holder seg unna veier med mye trafikk, spesielt i mørket og dersom du er nybegynner. Øving og opplæring bør bare foregå på avskjermede og godt asfalterte områder uten motorisert trafikk.

• Bruk reflekser, samt klær og utstyr med refleksmaterialer, også på dagtid – og selv om du går på gang- og sykkelveier.

• Lær deg å beherske rulleskiene, og øv mye på bremsing og vending. Prøv først på et egnet sted med jevn asfalt i ganske flatt terreng. Etter hvert kan du teste ferdighetene i en kort, slak bakke – og senere i mer kuperte områder.

• Dersom det ikke er annen mulighet enn å gå på bilvei, er det ifølge Skiforbundet allment akseptert at rulleskiløpere går på høyre side – altså med trafikken. Dette til tross for at rulle­skiløpere er definert som gående i trafikken. På grunn av farten er det farligere om rulleskiløpere går mot møtende biler.

• Det er lov å benytte veibanen til trening der forholdene tilsier det, det vil si på veier med lite trafikk. Men ta hensyn til andre trafikanter, og ikke glem at du er en myk trafikant.

• Husk at grøfta er det beste alternativet dersom det oppstår en farlig situasjon der du raskt må stoppe. Det er alltid lurt å kjenne området der du går. Da slipper du å bli overrasket av ferister, en bakke som er mye brattere enn du trodde – eller en asfaltert vei som brått går over til å bli en grusvei.

• Om flere går på rulleski sammen, må man holde god avstand til hverandre. Det er både for å unngå at man skal kollidere i hverandre og for å ha ansikt og øyne langt nok borte fra rulleski­stavenes spisse pigg.

• Bruk sykkelhjelm, sportsbriller og hansker. Kne- og albue­beskyttelse kan også være lurt, i hvert fall når man er ­begynner.

• Rulleski fungerer best på god asfalt, fri for grus. Det anbefales ikke å gå på rulleski på asfalt med et tynt islag.

Kilde: Norges Skiforbund

Fakta om rulleski
• De første rulleskiene skal ha blitt konstruert i Italia på 1930-tallet. Da langrenn på 1950- og 1960-tallet utviklet seg til å bli en stor, inter­nasjonal konkurranseidrett, fikk flere utøvere rulleski til snøfri trening. Det var snakk om tunge, klumpete rulleski med store gummihjul festet til trerammer. Noen lagde også hjemmelagde varianter.

• Langrennsløperen Eldar Hagen (1918– 2009), som drev sportsforretningen Eldar Hagen Sport i Oslo, solgte rulleski fra 1957. Disse rulleskiene ble ingen suksess.

• Langrennsløperen og -treneren Oddmund Jensen lagde i 1970 en rulleski i samarbeid med Ivar Odd Formo (langrennsløper og far til Ivar Formo). Denne «Oddmund Jensen-modellen» var bygget etter rulleski Jensen hadde sett da han sommeren 1970 var i Øst-Tyskland for å studere langrennsløpernes sommer­treningsmetoder.

• Fra 1980-tallet begynte flere produsenter å lage lettere og bedre rulleski. Etter hvert ble det også arrangert konkurranser på rulleski. Det er flere av dem i Norge i sommersesongen.

• I dag er det mange produsenter som lager rulleski, blant dem Swenor, Swix, Skigo, Alpina, Fischer og norskproduserte IDT.

• Det er to typer rulleski: til klassisk og til skøyting. De klassiske ruller ikke bakover, mens skøyterulleski ruller fritt både framover og bakover. Til skøyte­rulleski brukes litt lengre staver og en høyere sko med bedre støtte rundt ankelen. Skøyterulleski har smalere hjul med større diameter og hardere gummi.

• Rottefella-bindingen er den vanligste til alle typer og merker av rulleski, men Salomons bindinger kan også brukes.

Kilder: Vest-Telemark Museum, John Anders Mohn Gaustad, Norges Skiforbund


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no