ANNONSE

VITENSKAP

Rom – et fattig og trakassert folkeslag

Tekst og foto: Nina Haabeth


Publisert: 10.01.2015

FATTIGDOM: Nesten halvparten av Romanias rombefolkning lever i absolutt fattigdom. Her er et slumområde i byen Cluj, nordvest i landet. Fattigdommen driver mange til å reise til Norge og andre land i Europa for å tigge. (Foto: Nina Haabeth)


Vi ser dem i gatene våre, med tiggerkopp og en bunke gatemagasiner i hendene. Hvem er de egentlig, og hvorfor kommer de hit?

– Jeg takker nordmenn som har gitt meg penger på gata i Oslo. Pengene har gitt meg mulighet til å sende sønnen min på ­skolen, sier romkvinnen ­Carolina ­Dragomir (24), som vi møter i den rumenske byen Târgu Jiu.

– Her i Romania får jeg bare sporadiske jobber i jordbruket eller som vaskehjelp, men tjener ikke nok. Det hender vi sulter, forteller hun.

Carolina Dragomir er en av dem vi kan komme til å se igjen i Oslos gater denne vinteren. Hun bor i det velfungerende nabo­laget Obreja. Her er det asfalt i gatene, gatelys, vann og andre kommunale tjenester, som barne­hage. Likevel velger hun gang på gang å forlate sønnen på sju år for å tigge, med en bru som tak og asfalt som madrass. Selv er hun én av sju i en søskenflokk som familien ikke hadde råd til å sende på skolen. Hun fikk derfor bare tre års skolegang.

De fleste rom som tigger i Oslo, kommer nettopp fra byen Târgu Jiu og området rundt. ­Carolina Dragomir dro første gang til Norge i 2011, og har vært der flere ganger siden. Sist gang tidlig i høst. Hun sier hun snart vil reise tilbake.

Betegnelsen rom

Det som kalles romfolk er en samlebetegnelse på flere ­beslektede, historisk om­vandrende folk i Europa, som trolig stammer fra det nordlige India. I Romania ble betegnelsen rom tatt i bruk ­offisielt etter 1990, og erstattet begrepet tigan (sigøyner). De fleste utenlandske tiggere eller selgere av gatemagasiner i Norge er rom, opplyser forfatter bak NOVA-rapporten «Gateliv», Ada I. ­Engebrigtsen.

– Både de som kaller seg rom og de som kaller seg tigani, er rumenske statsborgere, sier ­Engebrigtsen.

Ada Engebrigtsen anslår at ­antallet rumenske tiggere i Norge til enhver tid er på mellom 500 og 1000.

– Man snakker om sirkulær migrasjon, det vil si at rom ­gjerne kommer gjentatte ganger til Norge og blir i perioder på alt fra noen uker til et år, men så vender tilbake igjen til Romania, forteller Engebrigtsen.

Frykter norsk tiggerforbud

Det pågår debatt i Norge for og imot tiggerforbud. I sin politiske plattform gikk den blå regjeringen inn for at hver kommune kunne forby tigging gjennom ­lokale politivedtekter. Dette møter sterk motstand hos den ­politiske venstresida og hjelpe­organisasjoner.

I Romania er det formelt tigger­forbud, men det stanser ikke rom fra å tigge der. Årsaken er stor fattigdom blant denne gruppen i befolkningen.

– Jeg klarer å spare rundt 15-20 kroner dagen i Oslo, og håper det ikke blir innført tiggerforbud i Norge, sier Carolina.

Men 15-20 kroner er ikke mye i Romania heller. 20 norske kroner utgjør 10 rumenske lei, og for den summen kan man for eksempel kjøpe en liter melk, et brød og cirka 200 gram ost.

Den største minoriteten

Personer av romavstamning utgjør offisielt cirka 3,3 prosent av befolkningen i Romania. Men underrapportering er et stort problem, og trolig utgjør rom nærmere 8 prosent av befolkningen (rundt 1.850.000 personer).

Nesten halvparten av Roma­nias rombefolkning lever i ­absolutt fattigdom. Og fattigdom blant rom er fire ganger mer utbredt enn i befolkningen generelt, ifølge en NOVA-rapport. Rombefolkningen har også systematisk dårligere tilgang til skole og helsevesen, og bare 31 prosent av alle rom hadde i 2011 regulær sysselsetting. Svært mange må klare seg på ulike, men lave trygde­ordninger.

Myndighetene i Romania har iverksatt en del tiltak for å møte utfordringene. Norge støtter ulike prosjekter, blant annet i landsbyen Nou nordvest i landet. Her får familier støtte til å sende barna på barnehage og skole, ­inkludert klær, skolemateriell og mat til barna.

– Uten støtte hadde jeg trolig bare hatt mulighet til å sende tre av mine åtte barn på skole, sier 35 år gamle Codrista Pecovici.

Sterkt marginalisert

Som gruppe har rom vært ­marginalisert gjennom hele ­Romanias historie. Rom ble utsatt for slaveri og tvangsarbeid fra det 14. fram til slutten av det 19. århundre. Fortsatt lever svært mange rom segregert fra resten av den rumenske befolkningen, som i landsbyen Polovragi. Her bor rundt 200 romfamilier under svært kummerlige forhold.

– Her sover sju mennesker, forteller Maria Hunuialo. Datteren Maria Cotolin (7 år) titter sjenert fram.

Huset er en skrøpelig ­konstruksjon, med ett eneste oppholdsrom. TV-en har fått plass i et hjørne, ovnen og ­kokeplaten i et annet, mens ­senger og madrasser fyller resten av det lille rommet.

Elven som går gjennom landsbyen, flommer av og til over og ødelegger hus. Vi møter ingen her som har fast jobb.

Avhengige av å tigge

Tradisjonelt har rom og sigøynere livnært seg som omreisende handelsmenn, håndverkere og musikere. I mange land førte moderniseringen til problemer for denne gruppen, fordi det ikke lenger var et behov for deres ­tjenester. Fortsatt livnærer ­mange seg ved å lage ting, som kurver og feiekoster, varer de ­selger på markeder – men mange må også ut og tigge.

– De fleste rom i Romania til­hører det fattigste sjiktet i befolkningen, som historisk sett har vært avhengige av tigging i perioder for å overleve. De har ofte ikke ­skikkelig bolig, og mange er uten stabile inntekter. Hvis man ­legger til at de fleste har store familier med mange barn, ser man et ­alvorlig fattigdomsbilde. Dette er bakgrunnen til de fleste uten­landske personene som tigger i Norge, understreker Engebrigtsen.

EFTAs hjelp 
til Romania

• I perioden 2009– 2014 gir EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein 305,6 millioner euro (rundt 2618 millioner ­kroner, med ­gjeldende kurs) til Romania.

• Pengene skal brukes til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og styrke de bilaterale ­relasjonene mellom ­partene.

• Pengene fordeles på 22 programmer som er rettet mot rettsvesenet, helse­vesenet, det borgerlige samfunn, risikoutsatte barn og ungdom, romfolk, miljø og klimaendringer.

• Minimum 10 ­prosent av budsjettet til ­relevante programmer skal brukes til å bedre ­situasjonen for romfolket, ifølge «­memorandum of ­understanding» mellom den norske og rumenske regjeringen. Dette utgjør cirka 14 millioner euro.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no