ANNONSE

VITENSKAP

Slik kan vi bremse global oppvarming

Tekst: Grethe Brandsø


Publisert: 10.01.2015

VIRKER: Mye av utslippene som fører til klimaendringer kommer fra transport. Som enkeltperson kan du bidra til å bremse klimaendringene ved å for eksempel bruke sykkel eller kollektivtrafikk i stedet for bil. Og du kan kutte ned på antall flyreiser. (FOTO: TT/NTB scanpix) 


Klimaet endrer seg og følgene kan bli katastrofale om vi ikke stanser utviklingen. Men hva kan Norge bidra med, og hva kan DU gjøre?

– Det er hevet over en hver tvil at klimaet er i endring, og at en stor del av disse endringene i hovedsak er menneskeskapte, fastslår forskningsleder Jan Fuglestvedt hos Senter for klimaforskning.

– Politikernes mål er å begrense temperaturøkningen til mindre enn to grader. Men skal vi klare dette, må vi satse sterkt på avkarbonisering – det vil si å fjerne mest mulig av karbonutslippene som produseres ved forbrenningen av olje, gass og kull, eller vi må bruke karbonfrie energikilder, sier Fuglestvedt.

Han legger til at vi er avhengige av internasjonalt samarbeid.

Verktøykassa

Daglig leder hos stiftelsen Zero, Marius Holm, poengterer at det internasjonale klimaarbeidet er en dugnad der Norge bør møte opp med alle verktøyene vi har i verktøykassa:

– Vi bør bidra med kapital og investere i fornybar energi på verdensbasis. Som et første mål bør 5-10 prosent av sparepengene våre – Oljefondet – investeres globalt i fornybar vann-, sol- og vindkraft. Dessuten bør vi sørge for en utslippsfri transportsektor i Norge innen 2030. Skal verden klare dette innen 2050, må nemlig noen ha gjort det mulig allerede i 2030. Verdens første elektriske bilferge er for eksempel ferdigbygd i Hardanger, og vi bør produsere flere slike skip, sier han.

Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken påpeker at Norge har høye utslipp, men også ressurser til å bidra til større reduksjon av forurensingen.

– Norges klimamål er ikke ambisiøse nok, og innsatsen er ikke i nærheten av det som trengs. Både Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia har redusert sine utslipp siden 1990. Norge har imidlertid økt utslippene med 4-5 prosent, sier Haltbrekken og tilføyer:

– Disse utslippene må halveres innen 2030, og for å få det til må det bli dyrere å forurense. CO2-avgiftene må økes, og det må satses langt mer på kollektivtrafikk. Energiforbruket må reduseres, og vi må gå over til fornybar energi i alle sektorer. De som vil leve miljøvennlig må dessuten prioriteres foran forurenserne.

Egen innsats

I tillegg til å velge kollektivtrafikk framfor bil er det flere ting du som enkeltperson kan bidra med i hverdagen. Arnstein ­Vestre, leder i Natur og Ungdom, oppfordrer til å resirkulere søppel og spise kortreist, miljøvennlig norsk mat.

Lederen i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, poengterer at vi som forbrukere kan bidra med mer enn vi tror:

– Det enkleste for mange er kanskje å kutte ned på antall kjøttmiddager. Kjøttlandbruket står for en stor del av klimagassutslippene. Både politikere og folk flest må dessuten stille seg positive til høyere pris på utslipp.

Dette mener organisasjonene:


ZERO

• Norge kan bidra globalt ved å investere i fornybar energi.

• Vi bør sørge for en utslippsfri transportsektor i Norge innen 2030. 

• Vi bør utvikle nye industriprosesser som kutter energiforbruk og utslipp innen industrigrener som aluminium, silisium, sement og treforedling.

• Ny skipsteknologi – med null utslipp – må utvikles.

• Norge må bidra til en utslippsfri kraftforsyning i Nordsjøregionen gjennom ­utbygging av ny fornybar energi, og gjennom utveksling av kraft mellom våre ­vannmagasiner og vind/solkraft i nabolandene.

Kilde: Marius Holm, daglig leder i Zero Emission Resource Organisation (ZERO)


Naturvernforbundet

• Norge har høye utslipp, men også ressurser til å bidra til kutt både nasjonalt og internasjonalt.

• Norges klimamål er i dag ikke ambisiøse nok, og innsatsen er ikke i nærheten av det som trengs. Vi må minst halvere ­utslippene innen 2030.

• Vi må redusere utvinningen av norske olje og gass. Det må ikke åpnes nye områder for oljeindustrien og ikke tildeles flere lisenser. 

• Norge må bidra til utslippskutt i andre land gjennom blant annet grønne klimafond, bevaring av regnskog og ved at Oljefondet – «en kjempeklimamuskel» som i dag forverrer klodens tilstand – trekkes ut av fossil energi og i stedet satser på energieffektivisering og fornybar energi. 

Kilde: Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet


Greenpeace

• Brenning av kull, men også olje og gass til energi- og transportformål, er de viktigste kildene til klimaendringer i verden. For å stanse utviklingen av global oppvarming bør Norge derfor trekke Oljefondet ut av fossilselskaper. 

• Vi må fase ut leting etter mer olje og gass, og sette klare mål for en overgang til en grønn norsk økonomi.

• Vi må redusere forbruksveksten.

Kilde: Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge


Framtiden i våre hender

• Dagens samfunn er basert på et stadig økende forbruk av kull, olje og gass og ikke-fornybare naturressurser. 

• Norske politikere snarest må lage en nedtrappingsplan for norsk olje og gass, og en opptrappingsplan for nye, fornybare ­næringer.

• Det må vedtas en lov som gir bindende målsettinger for hvor store hjemlig kutt Norge skal gjøre hvert år fram til vi når målet om nullutslipp senest i 2050.

• Som forbrukere bør vi redusere antall kjøttmiddager, reise kollektivt og kutte ned på flyreisene.

Kilde: Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH) 


Natur og ungdom

• Skal vi unngå mer enn to graders oppvarming, må 80 prosent av all den fossile energien vi har funnet, bli liggende under bakken. Regjeringen vil aldri kunne ta en telefon til Ghana, Brasil eller Kina med beskjed om at de må la sin olj, kull og gass ligge – det er vi som må ta ansvaret for å la olja ligge.

• I tillegg kommer det store klimagassutslipp fra veiene og fra flytrafikken. Vi reiser mer enn før, det fører til økte utslipp. Vi trenger en storsatsing på fornybar energi og utslippsfri transport som jernbane, samt tiltak som gjør at færre kjører bil i byene.

Kilde: Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom


Bellona

• Energiproduksjon og oljeutvinning er de to største utfordringene. I tillegg har også transportsektoren store utslipp. Men fordi vi ­allerede vet hvordan man lager både grønn energi og null­utslippsbiler, er dette mulig å løse.

• Norge må slutte å subsidiere oljeindustrien. I dag bruker vi over 25 milliarder i året på særordninger for oljeindustrien. Vi må ­heller ta i bruk kjent, grønn teknologi i storskala og forske videre på annen fornybar energi. 

• Norge bør gå i front ved å utvikle fangst og lagring av CO2. 

• Vi må satse på flere ulike grønne løsninger i transportsektoren: videreutvikle batteri­teknologi, utvikle biodrivstoff og flytte godstrafikken fra vei til hav og bane.

• Vi må satse på grønn urban utvikling. Oslo er den hovedstaden i Europa som vokser raskest, det gir store muligheter for å utvikle fremtidens storbyløsninger. 

Kilde: Frederic Hauge, leder i Bellona


Dette vil 
regjeringen gjøre

Hva vil regjeringen konkret gjøre for at Norge skal bidra til å oppnå FN klima­panels togradersmål innen 2020 – nasjonalt og internasjonalt? Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) svarer:

• Togradersmålet ligger til grunn for regjeringens klimapolitikk. Derfor gjennomfører vi en rekke tiltak i Norge som har effekt både på kort og lang sikt. Vi styrker Klimateknologifondet med 12,75 mrd. kroner. Det skal gi mer klimavennlig teknologi i industrien og redusere klimagassutslippene. Slik kan vi skape fremtidens grønne arbeidsplasser. 

• I transportsektoren viderefører vi avgifts- og bruksfordelene for ­el­biler, som anslås til 3-4 mrd. ­kroner i 2014. I tillegg sparer elbileiere bompenger og ferje­utgifter på 200 mill. kroner. Vi skal også bygge ut mer kollektiv­trafikk og jernbane. Vi styrker Jernbaneverkets budsjett med vel 9 prosent til 17,7 milliarder kroner i år.

• Vi forserer arbeidet med å fase ut fyring med fossil olje, og foreslår 15 millioner kroner til utfasing av oljefyr i Statsbyggs eiendommer over 2015-budsjettet. Vi foreslår også en oppstarts­ordning for skogplanting på nye arealer, samt en satsing på biogass. 

• Energisparing og energieffektivisering er viktige miljø­vennlige løsninger. Vi satser på energisparing i hjemmene og vil ­disponere 250 mill. kroner gjennom Enova på en ordning med ENØK-støtte rettet mot private husholdninger. 

• Internasjonalt øker vi bevilgningen til regnskogsatsingen, som er kjernen i vår internasjonale klimainnsats, med 3 milliarder kroner. I New York signerte Norge nye skogavtaler med Peru og Liberia. Vi foreslår også å bevilge 200 millioner til Det grønne klimafondet i 2015. En oppbygging av fondet vil trolig være avgjørende for å oppnå en tilfredsstillende klimaavtale på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015.


Den globale oppvarmingen

• Ifølge FNs klimapanel skyldes over halvparten av jordas temperatur­økning fra 1950 til 2010 ­menneskelig påvirkning.

• Om vi ikke reduserer utslippene av CO2 og andre klimagasser, vil gjennomsnittstemperaturen øke med mellom 3,7 og 4,8 grader i løpet av dette århundret. Konsekvensene vil blant annet bli mer ekstremt vær og nedgang i vann- og matressurser.

• Med en global oppvarming på fire grader eller mer, vil det dessuten være er det betydelig risiko for at mange planter og dyr vil dø ut.

(Kilde: FNs klimapanel)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no