ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hvorfor er ­trening bra ved depresjon og stress?

Tekst: Marthe Lein

Foto: Colourbox


Publisert: 24.01.2015

Fysisk aktivitet har en gunstig effekt på hjernen.

Det er godt kjent av fysisk aktivitet har en gunstig effekt på hjernen ved blant annet depresjoner og stress. Men hvorfor er det slik?

Det har forskere ved Karolinska ­Institutet i Sverige forsøkt å finne svar på.

Rent nevrobiologisk er det usikkert hva en depresjon er. Forskerne i dennes studien har forsøkt å finne en forklaring på hva som skjer biokjemisk når trening beskytter hjernen mot skader forårsaket av stress.

Forskerne har utført undersøkelser på mus. Studien, som er publisert i tids­skriftet Cell, viser kort fortalt at når ­muskler er i aktivitet, blir blodet renset fra et stoff som dannes ved stress - og som er skadelig for hjernen. De fant ut at trente muskler produserer et enzym som renser kroppen for skadelige stoffer. Muskel­funksjonen i denne sammen­hengen minner derfor om funksjonen til nyrene eller leveren.

- Vi har beskrevet en ny mekanisme som finnes i musklene, og som påvirker depresjon. Det er mulig at man kan utvikle nye medikamenter rettet mot denne mekanismen. Det som er klart nå, er at økt fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot depresjon, sier Mia ­Lindskog til NHI.no. Hun er forsker ved Institutt for nevromedisin ved Karolinska ­Institutet.

Forsøk på mus

Mange kan få psykisk sykdom i løpet av livet. Faktisk viser tallene at halvparten av oss kan få behov for behandling for en psykisk lidelse. Forskere har lenge ment at fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde og forbedre vår psykiske velvære på en rekke måter. Det er godt kjent at trening kan virke positivt for mennesker med milde depresjoner - og på samme måte være med å forebygge depresjon og angst. ­Årsaken til dette kan være at fysisk ­aktivitet gir kjemiske endringer i hjernen, som har en positiv innvirkning på ­humøret vårt. Mens noen forskere tror trening bidrar til bedre velvære fordi det gir en følelse av større selvtillit, selv­kontroll og evne til å gripe utfordringer.

Forskerne bak den svenske studien ­ønsket altså å finne mer ut om hvorfor fysisk aktivitet har en beskyttende effekt ved stress og depresjoner.

Til nettstedet forskning.se forklarer forfatterne at de brukte mus avlet fram med høye nivåer av proteinet PGC-1A1 i musklene. Dette er et protein som øker i musklene og styrker dem ved fysisk ­aktivitet. Disse musene var derfor født med trente muskler.

Både normale mus og musene med høye nivåer av PGC-1A1 i musklene, ble utsatt for stress i fem uker - som høye ­lyder og blinkende lys. Etter de fem ukene hadde de normale musene utviklet en ­depressiv adferd, men musene med trente muskler hadde ingen slike symptomer.

Påvirke musklene ved depresjoner?

Forskerne oppdaget at mus med ­høyere nivåer av PGC-1A1 i musklene også ­hadde høyere nivåer av et enzym som heter KAT - som også finnes i musklene. KAT bryter ned kynurenin (som også blir dannet under stress), til kynureninsyre – et stoff som ikke kan trenge inn i hjernen. Den nøyaktige funksjon av kynurenin er ikke kjent, men høye nivåer av kynurenin er blitt målt hos pasienter med mental sykdom.

I denne studien viste forskerne at når normale mus fikk kynurenin, da fikk de også en deprimert atferd. Mens mus med økte nivåer av PGC-1A1 ikke ble på­virket av kynurenin. I neste trinn klarte ­forskerne å identifisere at PGC-1A1 ­aktiverer et protein kalt PPAR, og dette fører til økte nivåer av KAT, som deretter konverterer skadelig kynurenin til et stoff som ikke kan nå hjernen.

Forskerne mener at man ved behandling av depresjon kan forsøke å påvirke funksjonen i musklene i stedet for funksjoner i hjernen. Musklene synes å ha en filtreringseffekt. Når de er i aktivitet, kan de beskytte hjernen fra det som vondt og gjør oss syke.

Hva med endorfinene?

Maria Lindskog sier til NHI.no at PGC-1A1 dannes når musklene tilpasser seg til trening. Hvor mye trening som må til for å oppnå effekten, avhenger av hvor godt trent man er i utgangspunktet. Men hun mener at treningen må være slik at den føles utmattende.

En forklaring på effekten av trening ved depresjoner er at ved dype depresjoner ­reduseres hjernens innhold av ­serotonin og noradrenalin. Og at intens fysisk ­aktivitet øker hjernens innhold av disse stoffene. Mange mener også at ­fysisk ­aktivitet frigjør endorfiner. Den forbi­gående økning av endorfinnivået, kan dermed bidra til å forklare treningens psykologiske effekt.

- Hva tror du - er det en sammenheng mellom det at hjernen øker produksjonen av disse stoffene – og funnene dere har gjort?

- Hypotesen om serotonin og ­noradrenalin i hovedsak bygger på lege­midler som virker på disse nerve­systemene. Imidlertid er det ikke sikkert at det grunnleggende problemet ligger i disse systemene, sier Lindskog.

Hun forteller at i dag mener mange at det er den grunnleggende overføringen av glutamat (som representerer 80 prosent av hjerneaktiviteten og er hjernens viktigste signalstoff) som er i ubalanse.

- Vi så ingen endring i serotonin­nivået i våre eksperimenter, men derimot påvirket kynurenin de proteinene som ­stimulerte glutamatsynteser. Det er mulig at enkelte typer depresjon på­virker ­serotonin- og noradrenalin­systemet. I så fall tror jeg det er en parallell prosess, noe som muligens kan påvirke mot­takelighet for stress. Endorfiner er en kraft vi har utelatt i denne studien ­fordi vi gjorde ­musene trente på forhånd. Endorfin­effekten er altså en helt annen, og raskere, mekanisme enn det vi ­beskriver, sier hun.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no