ANNONSE

HUS & HAGE

Kremboligene

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 24.01.2015

HYTTE: Tanangerhytta er tegnet av arkitekt Tommie Wilhelmsen for komiker Per Inge Torkelsen. 
Hytta vant Sola Kommunes Byggeskikkpris i 2014. FOTO: Tommie Wilhelmsen


Boligene som vant arkitekturpriser i 2014, forteller at nordmenn er blitt modigere og rikere.

Hvert år deles det ut en rekke arkitekturpriser i Norge. De kan bidra til å definere hvilken retning arkitekturen beveger seg i.

– Ideelt sett har en kompetent jury valgt ut det prosjektet som representerer det ypperste på ­feltet, sier Nina Berre, avdelingsdirektør for arkitektur ved ­Nasjonalmuseet.

Hun berømmer prisvinnerne i 2014 for å eksperimentere fram nye løsninger innen enebolig­tradisjonen.

– Arkitektene har skreddersydd unike løsninger basert på de ulike tomteforhold, bygg­herrens behov, økonomi og ideer om hva en god bolig innebærer.

Berre påpeker at det videre­utvikles interessante bolig­løsninger innen norsk tre­tradisjon for tiden.

– De prosjektene som trekkes fram her, viser også en svært ­interessant videreutvikling og fornyelse av andre typer ­materialer i boligarkitekturen – som tegl og betong og stål, sier hun.

Mer innovative

Arkitekt Bård Helland sitter i juryen for arkitekturprisen Sundts Premie og vant selv en av de ­gjeveste arkitekturprisene i Norge, Houens fonds diplom, for prosjektet «Veiskillet» i 2012. Han har tidligere undervist og forsket ved Arkitektur- og design­høgskolen i Oslo og leder nå Asplan Viaks Oslokontor for arkitektur og urbanisme. Helland ser en tendens til at det kommer flere såkalte spydspissprosjekter blant norske boliger nå enn før:

– Det er blitt flere gjennom­arbeidede og omsorgsfullt ­utviklede prosjekter. Man er blitt mer åpen for å bruke tid på å utvikle noe helt unikt. ­Arkitekturen i Norge er i ferd med å bli ganske avansert, sier han.

Helland ser også positivt på det han betegner som en moderne norsk identitet innen arkitektur.

– Det norske er ikke nødvendigvis koblet til nostalgi eller konservatisme. Nordmenn har i større grad et ønske om å være innovative, sier han.

Betong og tegl

Dét ser man på prisvinnerne fra 2014. Villa Holtet/Larsen i Stange i Hedmark, tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk, vant Betongtavlen.

– Boligen viser at det finnes bestillere som ønsker å teste ut og forholde seg til en mer inter­nasjonal retning, både med tanke på rom, type arkitektur og materialer. Bruk av betong som hovedmateriale i en bolig har tradisjonelt vært fremmed for de fleste nordmenn, sier Helland.

– Huset er markant og nesten monumentalt, og et eksempel på en arkitektur som skal få fremstå kontrasterende og tydelig i ­naturen, sier han.

Husets tunge og solide preg har noen fellestrekk med Villa Tussefaret i Drøbak, tegnet av Lien Øyen Arkitekter, som fikk Betongelementprisen i 2014. Men der Villa Holtet er mer ­tradisjonelt homogen og ­plastisk i språket, fremstår denne lille eneboligen som tydelig sammen­satt av elementer – som et byggesett. Innvendig er den rå betongstrukturen lunet med ­skapinnredning i eik.

– Boligen er et eksempel på skreddersøm, der det gjerne ­åpner seg nye måter å organisere rom og funksjoner på, sier ­Helland.

Arkitekt Knut Hjeltnes har ­tegnet teglboligen som vant ­Bærum kommunes arkitektur­pris. Helland er imponert over den ­bevisste holdning til material­bruk. Hjeltnes bruker ofte tegl, men ofte også tre.

– Gjennom en rekke villaer har han funnet en egenartet måte å jobbe på, der arkitektur og ­interiør er tett forbundet. Hele huset fremstår nesten som et materialforfinet møbel, sier Helland.

Internasjonalt

Komiker Per Inge Torkelsens hytte, tegnet av arkitekt Tommie Wilhelmsen, vant Sola Kommunes Byggeskikkpris. Helland ser hytta som et typisk eksempel på en mer renset minimalisme med utenlandske forbilder.

– Hytta er fornorsket ved hjelp av mer lokale måter å bruke materialer på, sier Helland.

Murverksprisen gikk til Villa Gjensyn, tegnet av arkitekt Kjell Dybedal.

– Det er et eksempel på en litt mer allmenn samtidsarkitektur med internasjonalt uttrykk. En moderne, forenklet, velkontrollert og estetisk tilnærmingsmåte, mener Helland.

Parkveien 5 i Oslo vant Sundts Premie for en omsorgsfull og god boligløsning på en liten tomt. Arkitektene bak er MAD arkitekter og Kima Arkitektur.

– Vi er kommet langt når vi er i stand til å produsere høy kvalitet selv innenfor så knappe størrelser, sier Helland.

Klasseskille

Arkitekt Bård Helland synes de såkalte spydspissprosjektene forteller om en interessant utvikling innen norsk boligarkitektur. Samtidig påpeker han at de er nettopp spydspisser.

– Man kan stille spørsmålet om man er i ferd med å få et klasseskille mellom noen avanserte, eksklusive og godt utviklede boliger – og masseproduserte boliger, som dekker størsteparten av markedet. Der er nemlig tendensen helt motsatt: Veldig få tør utfordre standard løsninger, sier han.


Flere prisvinnere i 2014

• Arnstein Arneberg-prisen: Griff Arkitekter for ­Litteraturhuset i Fredrikstad

• Bergens arkitektur- og by­fornyingspris: HLM ­Arkitektur AS, sammen med Cubo Arkitekter og Asplan Viaks: Høyskolen på Kronstad.

• Trondheim kommunes byggeskikkpris: Eggen arkitekter, To bygninger med 23 leiligheter i Midtbyen i Trondheim. Landskaps­arkitekturen ved Løvetanna landskap/ Agraff.

• Drammen bys byggeskikkpris: Grønland 70, Kvartalet Pir 7

• Oslo bys arkitekturpris: Kuben yrkesarena, Arch Uno AS / Arkitektpartner AS og Hjellnes Consult.

• Houens fonds diplom (prisutdeling januar 2015)

• Nordnorsk arkitekturpris 2014: Norges første og eneste “fuglekikker-arkitektkontor» Biotope i Vardø og deres fugleskjul i Varanger.

• Norsk Stålkonstruksjonspris (annethvert år) 2013: Trollstigplatået i Geiranger, Nasjonal turistvei Geiranger, Trollstigen, arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS.

• Statens byggeskikkpris 2014: Gjensidige hovedkontor og NSB hoved­kontor, Oslo. Lund+Slaatto ­Arkitekter.

• Treprisen – for frem­ragende arkitektur med bruk av tre som materiale – Geir Brendeland og Olav ­Kristoffersen.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no