ANNONSE

VITENSKAP

Tøffe tak for tennene

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 24.01.2015

1600-TALLET: «Der Zahnarzt» («Tannlegen»), malt av Gerrit van Honthorst rundt 1600, viser hvordan tannbehandling foregikk på denne tiden. Man ble gjerne holdt fast av sine venner mens tanntrekkeren gjorde sitt arbeid. FOTO: akg-images / NTB scanpix


For 100 år siden var det tannpuss én gang i uka, med familiens felles tannbørste. Og fikk man vondt i en tann, gikk man til smeden – eller fant fram knipetangen.

Bare de mest privilegerte opp­levde å få sitte i en tannlegestol på begynnelsen av 1900-tallet. Og da gjaldt det å stålsette seg – for tannlegen gikk til verks med et bor som mest sannsynlig var fotdrevet, og bedøvelse var ­sjelden vare.

– Det tok lang tid å bore, varme­utviklingen var enorm, og det gjorde grusomt vondt, forteller Trude Myhrer, tanntekniker, forfatter og leder for Institutt for radiografi og tannteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tok tjenernes tenner

De første tannlegene kom fra ­utlandet på 1800-tallet, og ved århundreskiftet var tannlege­tjenester noe som i stor grad ble drevet fra private hjem. Tannlegene henvendte seg kun til aristokratiet. Hvis de velbeslåtte kundene hadde tenner til det, fjernet tannlegen det man da trodde var små ormer i tennene med boret, og satt inn fyllinger og gull­kroner. Ofte var det ­imidlertid snakk om å erstatte råtne tenner med proteser, som gjerne var «friske» tenner fra tjeneste­pikene.

– Men dette var et rent byfenomen, understreker Myhrer.

Folk flest som hadde vondt i tennene på begynnelsen av 1900-tallet, gjorde som man alltid hadde gjort. Først forsøkte man å lindre smerten med ulike typer folkemedisin og overtro – blant annet skulle det hjelpe å skylle munnen med urin. Hvis tannverken var riktig ille, gikk man til smeden – eller fant ganske enkelt fram en knipetang og fikk noen til å holde seg fast mens en annen trakk.

Det fantes også omreisende «tannleger». De dukket ofte opp i forbindelse med markeder, og tilbød sine tjenester på torget.

– Da var det snakk om tanntrekking. Tannbehandling dersom man ikke hadde vondt i en tann, forekom ikke, forklarer Myhrer.

Delte på tannbørsten

At man kunne forebygge hull i tennene, hadde nemlig knapt slått noen for hundre år siden. Selv ikke de få tannlegene som eksisterte, fant noen sammen­heng mellom for eksempel ­sukker og formeringen av karies. Man hadde riktig nok begynt å produsere tannbørster, men de ble ikke brukt for å forebygge hull, bare for å «vaske» tennene.

– Tannbørste var noe man kanskje brukte i forbindelse med sitt ukentlige bad. Det var ikke vanlig at hvert familiemedlem hadde sin egen. I mange familier hadde man nok ikke tannbørste i det hele tatt, legger Myhrer til.

Under krigen var sukker lite tilgjengelig, men etterpå økte sukkerimporten igjen. Disse endringene i folks sukkerinntak ga tannbehandlere noen hint om at søtsaker påvirket tannhelsen. I Sverige ble det gjort forsøk der man delte barn inn i grupper der noen fikk store doser sukker og andre ingenting. Resultatene var åpenbare. Det tok imidlertid mange år før denne informasjonen nådde hvermannsen.

Vanlig med gebiss

I vår nære fortid var det få forunt å ha alle tennene i behold. Det fantes likevel en løsning: gebiss. Ulike typer tannproteser har ­eksistert siden tidenes morgen, og innen 1900-tallet så de nokså ekte ut. Det kunne virke for­nuftig å trekke tenner for å gjøre plass til gebiss med tanke på all den fremtidige lidelsen man ­dermed ville slippe. Men gebiss var dyrt og var derfor også et statussymbol.

– Var det godt fiske, kunne muligens fiskeren skaffe seg selv eller kona gebiss. Det var også en tradisjon at kvinner fikk gebiss når de giftet seg, for at brud­gommen skulle slippe denne utgiften senere, forteller hun.

Fluorgenerasjonen

Gebiss var vanlig til langt ut på 1960-tallet. Det var på denne ­tiden at det som viste seg å bli den største milepælen innen tannhelse, begynte å bli åpenbar. En tannlege i USA hadde ved ­begynnelsen av århundret oppdaget at befolkningen i byer der det var naturlige fluor­forekomster i drikkevannet, hadde mye bedre tannhelse enn ­befolkningen ellers. På 1940-­tallet konkluderte et amerikansk tannlegetidsskrift med at fluor hadde positiv innvirkning på tannhelsen. Etter hvert kom denne kunnskapen til Norge.

Den pensjonerte tannlegen Jarle Bragelien, en drivkraft bak De odontologiske samlinger ved Universitetet i Oslo, sier at effekten av fluor nærmest kom som et sjokk på tannlegestanden.

– Vi ante at fluor ville være ­gunstig da fluortannkremen kom på 1960-tallet – først på resept. Da den ble reseptfri i 1971, opplevde vi en dramatisk forskjell. Fluortannkremen, sammen med utdeling av fluortabletter i skolen, gjorde at hverdagen ble endret fullstendig både for tannleger og folk flest, sier Bragelien.

Tannverk ­gjennom ­tidene

• Primitive boreredskaper ble brukt på tenner så langt tilbake som i den ­yngre steinalder i Midt­østen (8.500– 3.500 f.Kr.).

• De tidligste kjente skrifter om tannpine ble nedtegnet i Mesopotamia for rundt 5.000 år siden.

• I Kina behandlet man for 5.000 år siden tannpine med ulike miksturer, og brukte også akupunktur.

• I Vesten oppsto tann­legepraksis i Egypt rundt 2.600 f.Kr.

• De første tannbroene ble laget mellom 1.000 og 400 f.Kr. i det som nå er Italia.

• Romerne fant opp gull­kronen rundt år 100.

• På 600-tallet var kineserne i full gang med å fylle hull med blandinger av sølv, tinn og kvikksølv.

• I middelalderen ­stagnerte utviklingen i Europa. Blodlating og plassering av hvitløk i ørene var blant metodene mot tannverk i denne perioden.

• Protese-epoken startet på 1700-tallet. Friske tenner ble ofte brukt, og i forbindelse med ­slaget ved Waterloo ble for eksempel falne soldaters tenner trukket og solgt som proteser.

• De første porselens­gebissene ble laget i Frankrike i 1788.

• Amalgamfyllinger ble utviklet på midten av 1800-tallet.

• Det aller første ­elektriske tannlegeboret ble ­produsert i 1870.

• I 1905 ble bedøvelses­middelet novocaine oppdaget.

• Den første tann­kremen med fluor kom på ­markedet i USA i 1950.

• I 1957 kom det første luftdrevne turbinboret.

• På 1960-tallet ble lasere for første gang brukt til tannbehandling i USA.


Tannleger i Norge

• De første tannlegene kom til Norge rundt 1830. Hittil hadde leger hatt ansvaret for tannhelse, og disse motsatte seg den nye yrkesgruppen.

• Norges første kvinnelige tannlege, Petra Lie, tok med seg et pedaldrevet tannlegebor fra Tyskland i 1873. Boret kunne nå 600-800 omdreininger i minuttet (rpm). Et slikt bor var fortsatt i bruk på tannlege­høyskolen i Oslo på 1950-tallet. Til sammenligning oppnår dagens bor rundt 400.000 (firehundretusen!) rpm.

• Den Norske Tandlægeforening ble stiftet i 1884, og Statens Tandlægeinstitutt ble etablert i 1909.

• Drammens Kvinneråd etablerte en klinikk for skolebarn i 1906, og rundt 1940 var det registrert skole­tannpleie i 453 av landets ca. 700 kommuner.

• Tannteknikerfaget (å lage tannerstatninger) ble en egen profesjon rundt 1900, og Norges ­Tannteknikerforbund ble stiftet i 1934.

• I 1949 ble lov om folketannrøkt (offentlig tannhelsetjeneste) vedtatt. For å sikre utbyggingen ble det innført tjenesteplikt for alle uteksaminerte tannleger.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no