ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Voksne med ADHD

Tekst: Marthe Kien

Illustrasjonsfoto: Colourbox



Publisert: 07.02.2015

ADHD er ikke bare forbeholdt barn. Voksne som aldri fikk diagnosen som barn, kan utvike mer åpenbare symptomer senere i livet.

30 til 70 prosent av barn med ADHD, fortsetter å ha denne tilsanden i voksen alder. Det viser en oversikt over ADHD blant voksne publisert i WebMD. ­Artikkelen du leser her er basert på denne oversikten.

ADHD hos voksne følger et litt annet mønster enn hos barn. Hvis voksne med ADHD til stadighet kommer for sent på ­jobben eller til andre hendelser, innser de gjerne problemet, men de har vansker med å forhindre at det skjer.

Voksne med ADHD må også lære seg å håndtere tilstanden, og mange gjør det med hell. Langtidsbehandling kan redusere problemer både hjemme og på jobb, og gjør at familielivet ­fungerer fint og at man kan nå faglige mål i arbeidskarrieren på lik linje med andre.

Tegn på ADHD blant voksne

Kjennetegn på voksne med ADHD er prioriteringsproblemer - det å starte og avslutte oppgaver. Å være uorganisert, rastløs og lett å distrahere kan forekomme. Noen mennesker med ADHD har problemer med å konsentrere seg mens de leser. Manglende evne til å holde fokus og følge med på oppgaver kan gjøre både karriere, ambisjoner og relasjoner til en utfordring.

Problemer med selvkontrollen er også et symptom på ADHD blant voksne. I dagliglivet kan dette føre til en impulsiv adferd som igjen kan føre til problemer med å kontrollere sinne.

En intens fokusering på enkelt­ting kan også være et typisk symptom - for eksempel noe vedkommende synes er ekstra interessant. Samtidig kan oppgaver som framstår som kjedelig, være vanskeligere å rette oppmerksom­heten mot. En utfordring kan derfor være å gjennomføre enkelte dagligdagse oppgaver - personer med ADHD kan ha en tendens til å velge bort kjedelige oppgaver til fordel for mer hyggelige aktiviteter.

Voksne med ADHD kan også ha en tendens til å ha en adferd i trafikken som er mer risikofylt enn andres - som et resultat av at man har problemer med å holde fokus på bilkjøringen. Studier viser at personer med ADHD har økt risiko for å kjøre fort og havne i ulykker.

Hverdagsstress

Mange av oss lever i en stressende hverdag med distraherende momenter så å si overalt. Det kan være tekstmeldinger og eposter som tikker inn og skal besvares, gjøremål i hverdags­livet som skal pusles sammen eller stress på arbeidsplassen. Selv om alt dette kan være distra­herende, klarer de fleste å fokusere på viktige oppgaver. For personer med ADHD, kan dette forhindre mulig­hetene til å gjennomføre det de skal både hjemme og på jobb.

Selvsagt vil mange være både rastløse og ha konsentrasjonsproblemer uten at man har diagnosen ADHD. Dårlig konsentrasjon kan ha flere årsaker, blant annet depresjon. Rastløshet eller angst kan tyde på en overaktiv skjoldkjertel eller angstlidelse. Men hos personer med ADHD vil nevrotransmittere i hjernen være mindre aktive i områder av hjernen som styrer oppmerksom­heten. Forskere vet ikke nøyaktig hva som forårsaker denne kjemiske ubalansen, men gener kan spille en rolle - ADHD er gjerne arvelig. Studier har også knyttet ADHD til eksponering av sigaretter og alkohol i fosterlivet.

Mange voksne oppdager ikke at de har ADHD før de får hjelp til andre problemer, som for eksempel depresjoner eller angst. Ved å nøste i vanskeligheter i livet, som problemer på jobb eller i samlivet, kan man avsløre om ADHD kan være årsaken. For å bekrefte diagnosen, må tilstanden ha vært til stede i barndommen, selv om dette aldri ble diagnostisert. Å snakke med slektninger eller ­andre som kan fortelle om barne­årene, kan være nyttig.

Diagnosen

For å sette diagnosen ADHD, er det aktuelt å bruke nevro­psykologiske tester. Dette kan være tidsbestemte, databaserte tester som måler oppmerksomhet og ferdigheter som omhandler problemløsning. Nevro­psykologiske tester er ikke nødvendig for å stille en ­diagnose, men det kan gi et bilde på om det er ADHD som er årsaken til problemene enkelte mennesker støter på i livet. Det kan også ­avdekke andre sykdoms­tilstander, som for ­eksempel lærevansker.

Å ha symptomer på ADHD kan være frustrerende i seg selv. Voksne med ADHD kan også slite med depresjon, angst eller tvangslidelser. Å få riktig ­behandling kan gjøre utfordringene enklere.

Sentralstimulerende midler er de mest brukte medisinene. At mennesker som er rastløse ­eller svært aktive, skal ha hjelp av sentralstimulerende midler kan virke rart, men disse stof­fene kan skjerpe konsentrasjonen og påvirke oppmerksomheten ­positivt. Det har vært langt færre studier på ADHD-medisiner hos voksne enn hos barn, men forskningen hittil er lovende. Studier har vist at voksne som tar sentralstimulerende midler, har færre symptomer - og noen rapporterer om at de føler de kan konsentrere seg bedre i løpet av 30 minutter.

Men selv om tilstaden bedrer seg ved hjelp av medisinering, er det ikke sikkert det blir en slutt på dårlige vaner og lav selv­følelse. Å få hjelp til å organisere livet, få gode rutiner, lære å ­bygge ­relasjoner og ­sosiale ferdig­heter kan også være nyttig. Det er dokumentert at kognitiv atferdsterapi er ­spesielt nyttig når mennesker med ADHD skal ­håndtere problemer i dagliglivet.

På jobb

Å holde på jobben kan være en utfordring for mennesker med ADHD. Organisering og frister kan være vanskelig å forholde seg til.

Det er ikke gjort mye forskning på hvilke yrker folk med ADHD trives best i. Men ifølge ekspert på ADHD, Russell A. Barkely (professor i psykiatri og pediatri ved Medical University of South Carolina i Charleston), virker det som at yrker innen salg, teater, forsvaret, fotografering, treningsveiledning og handel er yrker som personer i denne pasient­gruppen trives i. Når det er sagt, er det viktig å vite at en person med ADHD kan be­herske de fleste yrkesveier - alt etter hva de interesserer seg for.

Personer med ADHD kan få en bedre arbeidshverdag med litt hjelp. En terapeut eller coach kan hjelpe til med å øke ferdighetene som trengs til å organisere hverdagen - som å ta notater, planlegge dagen og prioritere gjøre­målene. En rolig arbeidsplass uten for mange forstyrrelser kan også være bra for enkelte.

Relasjoner og matvaner

ADHD kan være en utfordring både i samlivet og i andre rela­sjoner. Tilstanden gjør det vanskelig å huske sosiale for­pliktelser, bursdager eller andre hendelser, eller utføre husarbeid og betale regninger i tide. Voksne med ADHD kan miste besin­nelsen lett, som kan være årsaken til at det er en høyere forekomst av separasjon og skilsmisse i denne gruppen. Kanskje kan det være nyttig å få hjelp til hverdagen også - på samme ­måten som på arbeidsplassen. En terapeut kan være behjelpelig med å sette nylig lærte ferdig­heter ut i praksis, organisere hjemmet ­eller ­legge planer og deretter gjennom­føre dem.

Å benytte en aktuell app på smarttelefonen som hjelper til med å organisere hverdagen, kan være en god ide. Her kan du lage lister og kategorisere gjøre­målene, og også bli påminnet viktige hendelser.

Noen eksperter mener maten vi spiser kan påvirke symp­tomene på ADHD og mener matvarer med mye proteiner, inkludert nøtter, kjøtt, bønner og egg, kan bedre konsentrasjonen. Å erstatte enkle karbohydrater med komplekse karbohydrater, som helkorn pasta eller brun ris, kan hjelpe på humør­svingningene og stabilisere energinivået.

At sukker gjør folk hyper­aktive er en sannhet med modifika­sjoner: det finnes ingen bevis på at søtsaker forverrer symptomene på ADHD. ­Forskning på barn viser at det å bytte til sukkererstatninger, som aspartam, ikke redusere ­symptomer på ADHD.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no