ANNONSE

Du store verden

Nidarosdomen

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 07.02.2015

Nidarosdomen i Trondheim, ­egentlig Nidaros domkirke, er Norges mest sentrale kirke, fordi den er Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og ­betraktes både som Norges nasjonal­helligdom og som kroningskirke.

I den norske Grunnloven av 1814 ble det slått fast at Kongeriket Norges ­regent skal krones i Trondheim. Nidaros­domen ble sist benyttet som kroningskirke i 1906, da Haakon VII ble kronet. Etter at Stortinget i 1908 av­skaffet kronings­seremonien, har kirken vært brukt til signing av monarken. De norske kron­regaliene har vært opp­bevart i kirken og er nå utstilt i Erke­bispegården like ved.

Frem til reformasjonen i 1537 hadde kirken også det høystemte tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte), fordi St. Olavs skrin var plassert bak høy­alteret. Et vanligere navn var Kristkirken i Nidaros – selv om kirken var sterkt knyttet til Hellig Olav, var den ikke viet til ham, men til den hellige Treenighet.

Stedsvalg knyttet til 
Olav den hellige

Nidarosdomen er bygget over det antatt første midlertidige gravstedet for Olav Haraldsson, som ble drept i slaget ved Stiklestad i 1030. Han ble først lagt i en sandmæl ved Nidelven litt ovenfor Trondheimskaupangen, angivelig der koret i Nidarosdomen er i dag. Dette er imidlertid diskutert – en mulig alternativ plassering er på mælen ovenfor Olavskilden ved Hadrians plass ved Nidelven. Vannet fra kilden er i nyere tid ført ned til stedet der den i dag kan sees.

Snorre Sturlason beretter inngående om de jærtegn som hadde funnet sted med kongens hellige levninger: En herlig duft strømmet fra hans legeme. Han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Han ble – etter noen måneder – flyttet, men fire år etter helligkåringen 3. august 1031 ble han flyttet tilbake til et kapell som etter hvert vokste og ble Nidarosdomen.

Nidarosdomen reiser seg – Norge blir egen kirkeprovins

Omkring 1070 lot kong Olav Kyrre bygge en større Kristkirke. Den var av stein og stod ferdig om lag i 1090. ­Olavsskrinet med Hellig-Olavs legeme stod på høyalteret i Kristkirken.

Det var Olavs helgenstatus som gjorde at pilegrimer flokket til ­Nidaros. ­Helgenkongens grav ble en vekst­faktor for byen og gjorde den til det selvfølgelige sete for en biskop norden­fjells. I 1152/53 ble bispesetet i Nidaros opphøyd til erkebispesete og metropolitan­sete for den nyopprettede norske kirkeprovins. De to første erke­biskopene, Jon og Øystein, satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. De nye delene ble bygd i anglo-normannisk-romansk stil.

I 1183 kom erkebiskop Øystein hjem fra England. Byggestilen ble lagt om til unggotikk. Kirken sto antakelig ferdig omkring år 1300.

På Europakartet

Nidarosdomen er en katedral i ­europeisk sammenheng, selv om den i størrelse ikke kan måle seg med de største og prektigste katedralene i Frankrike, ­Tyskland og England. Av de middel­alderske bispekirkene i den norske kirkeprovins er det ellers bare ­Stavanger domkirke og Magnus­katedralen på Orknøyene som har overlevd. ­Katedralen i Bergen er nesten helt forsvunnet, og Hallvardskatedralen i Oslo og domkirken på Hamar er det bare ruiner igjen av. Nidarosdomen er også den eneste kirken i Norge som har en fullt utviklet gotisk basilikaform med strebebuer.

Restaurering i nyere tid

En stor restaurering av katedralen begynte i 1869. Oppdraget ble gitt til arkitekten H.E. Schirmer. I perioden 1869–1871 ledet han restaureringen av kapittelhuset. Det ble reist kritikk mot Schirmer fordi han tok seg for store ­kunstneriske friheter i restaurerings­arbeide, og hans kontrakt ble ikke for­nyet. I 1872 overtok arkitekt ­Christian Christie arbeidet. Han arbeidet svært omhyggelig med det arkeologiske ­materialet for å avdekke alle sider ved kirkens historie før han begynte arbeidet på koret, tårnet og tverrskipet.

Det ble senere vedtatt å gjen­reise ­skipet og vestfronten. Fra 1909 ble ­arbeidet ledet av arkitekt Olaf ­Nordhagen. På det meste arbeidet det 90 mann ved restaurerings­arbeidene, derav 50 steinhoggere. ­Skipet sto ferdig i 1930, og etter å ha fått sitt forslag til utforming av vestfronten godkjent, tok arkitekt ­Helge Thiis over arbeidet samme år. Vestfronten med de to vesttårnene var ferdig i 1968, og siste statue på vestfronten ble satt opp i 1983. Først i 2001 ble restaurerings­arbeidene offisielt «avsluttet». Men restaurering av ­restaureringen er i gang. Utskifting av dårlig stein og for­sterkning av svake punkter pågår fortsatt, etter en restaureringsplan – utarbeidet i 1998 ved Øivind Lunde og Per Storemyr – for perioden 1999–2019.

Mulig forbilde

Nidarosdomen kan også ha fellestrekk med Christ Church Cathedral i den eldste del av Dublin (som fra 800-tallet inntil 1170 i hovedsak var en norrøn by (Østmannabyen – Oxmanstown)

Nidarosdomen kalles også Kristkirken i Nidaros, som er et tvillingnavn til Kristkirken i Dublin. Kristkirken i Dublin ble bygget fra 1030-tallet av etterkommerne etter vikinger som bosatte seg omkring Irskesjøen, og sto i nær kontakt med Norge til godt ­etter svartedauden. Den som oppsøker Christ Church i Dublin, vil kjenne igjen byggemåte og stil.

Neste gang: Galapagosøyene


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no