ANNONSE

Du store verden

Galápagosøyene

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 21.02.2015

Galápagosøyene, eller Galápagos-arkipelet, også kjent som Las Islas Encantadas, eller «De forheksede øyene» er en øygruppe i Stillehavet, om lag 972 kilometer vest for Ecuador. Øygruppen består av 15 hovedøyer, 42 mindre øyer og ytterligere 26 klipper eller rev – de fleste ligger sør for ekvator.

Øygruppen ble oppdaget i 1535 og ble underlagt Ecuador i 1832. Galápagos­øyene har et samlet areal på 8010 kvadratkilometer, og strekker seg over 300 kilometer fra nord til sør. Øyene har en befolkning på rundt 19.000. Provinsens hovedstad er Puerto Baquerizo Moreno på øya San Cristóbal, mens den største byen er Puerto Ayora på Santa Cruz.

Galápagos-provinsen fikk vedtatt et eget flagg i 1961. Øygruppens navn kommer av det spanske ordet galápago som betyr «skilpadde».

Helt spesielle dyrearter

Galápagosøyene består av 18 øyer med et areal større enn én kvadratkilometer, hvorav de største er San Cristóbal, Santa Cruz og Isabela. Øyene er vulkanske, har et tørt klima, og vegetasjonen er ganske sparsom. Høyeste punkt er vulkanen Wolf på 1707 meter. Ekvator krysser nordspissen av den største øya, Isabela.

Store deler av faunaen og floraen er enestående for øyene. Flere dyrearter er stedegne for Galápagosøyene, som blant annet: haviguan, elefantskilpadde, galápagospingvin, to flaggermusarter og tre rottearter.

Rikt fugleliv

Fuglebestandene på øygruppen ­omfatter sjøfugler som galápagosalbatross som besøker øyene for å hekke, og ikke mindre enn 28 arter av landfugler. Over 750.000 par med hekkende sjøfugler hører hjemme her – deriblant den største kjente kolonien med maskesule i ­verden, den innfødte galápagospingvinen og ­galápagospetrellen.

Først kom biskopen

Øyene ble oppdaget tilfeldig av ­dominikaneren Fray Tomás de Berlanga, biskop av Panama, i 1535, da han var på vei til Peru for å megle mellom ­Francisco Pizarro og hans løytnanter etter ­erobringen av Inkariket. Det ble vindstille og biskopens skip drev mot land og ­Galápagosøyene. Berlanga beskrev øyene i et brev til Carlos V av Spania som ugjestmilde, ørkenaktig med store skilpadder, iguaner som lever i vann, fugler uten vinger og at alle dyr var tamme.

Og etter hvert kom Thor

Det antas at øyene er omkring 6 millioner år gamle, og at de er oppstått av vulkansk aktivitet under hav­overflaten. ­Øyene var ubebodde da Berlanga opp­daget dem, men Thor Heyerdahl foretok en ekspedisjon til øyene i 1953 og opp­daget elleve boplasser eller leirplasser ­etter en prekolumbisk indianer­befolkning. ­Ekspedisjonen gravde frem gjenstander av flint og obsidian, potteskår og en keramikkfløyte. Heyerdahls teori om tidlig kontakt mellom øyene og fastlandet er fremdeles kontroversiell.

Tilhører Ecuador

Øyene ble første gang avmerket på kart i 1570, og ble navngitt som Insulae de los Galopegos (Skilpaddeøyene). På 1600- og 1700-tallet ble øyene brukt som gjemmested og forsyningsstasjon for sjørøvere som plyndret spanske gallioner fullastet med gull og sølv på reise fra Sør-Amerika til Spania.

På 1800-tallet ble øyene brukt som base for hvalfangere og pelsjegere.

Øyene ble annektert av ­Ecuador 12. ­februar 1832, og gitt navnet Archipiélago de Ecuador. 97,5 % av Galápagosøyenes ­areal ble nasjonalpark i 1959, og i 1986 
ble det omkringliggende havet et ­maritimt reservat.

Galápagosøyene kom med på ­UNESCOs verdensarvliste i 1978, og i 2001 ble også det maritime reservatet tatt opp på verdensarvlisten.

Også var det jo Darwin

Charles Darwin kom til øyene i ­september 1835 og studerte geologi og biologi på øyene i fem uker. Noen av oppdagelsene han gjorde her, kom til å få stor betydning da han flere år senere utviklet sin evolusjonsteori. Blant ­annet skjønte han etter hvert at finkene som finnes på øyene (og som senere ble ­oppkalt etter ham: darwinfinker), må ha dannet nye arter der, etter at én stamart hadde forvillet seg til øygruppen.

Norsk koloni

En del nordmenn emigrerte i 1925–26 til Galápagosøyene og dannet en liten koloni. De kom til øyene med en gammel sementbåt, Albemarle. Fantasirike reportasjer i norsk presse kunne fortelle om gratis jord og en sorgfri tilværelse. 
I stedet opplevde man vannmangel og stor nød. En hermetikkfabrikk ble startet, men blant annet på grunn av lang vei til nærmeste marked som var ­Ecuador 1000 km øst, ble denne ­fabrikken ingen suksess.

Mange turister

Øygruppen er fredet, men er åpen for turisme kontrollert av myndighetene. 60.000 turister besøker årlig øyene, og alle må betale en turistskatt på 100 amerikanske dollar. Det er strengt forbudt å etterlate seg noe eller å ta noe som helst med seg, det er total­forbud mot røyking, og all ferdsel må skje på oppmerkede stier under oppsyn av ­autorisert guide.

To ganger daglig har øyene flyforbindelse med Guayaquil og Quito 
i Ecuador.

Neste gang: Det hvite hus


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no